Enda en dronning ?
Slett ikke !
Et godt råd :
Hvis det dukker opp flere svenske krimdronninger nå , er det bare å styre unna .
Hva er den feigeste snarveien til vondt-i-magen-opplevelsen hos leseren ?
Forbrytelser som rammer barn .
Hva er den kjipeste løsningen på krimgåter ?
Den du avslører midtveis i handlingen .
Der fikk dere to grunner for å ikke bruke altfor mye tid og penger på " Lycke " , den første romanen fra Mikaela Bley som utropes til Sveriges nye krimdronning .
Der østpå begynner det virkelig å bli trangt på tronen , og det er kanskje på tide å bli krim-republikaner — få dem bort , alle sammen !
Mikaela Bley fortjener i alle fall ikke tittelen , for hennes første forsøk er klisjepreget , lettvint og uten noen overraskelser .
Det hele handler om et fraskilt par som har anstrengt forhold til hverandre , noe som selvsagt ikke blir bedre når deres felles datter Lycke forsvinner .
Derfra og ut er fortellingen akkurat som du antar den skal være :
De to foreldrene har begge dårlig samvittighet , den nye partneren er ikke så glad i stedatteren som hun burde være , barnevakten derimot kjenner på den ensomme jentas store smerte , politiet er ikke veldig interessert i å bruke masse tid og krefter på en jentunge de tror har stukket av , en journalist blir nysgjerrig og setter himmel og jord i bevegelse , sjefene hennes er lite begeistret , og sannelig har ikke reporteren en problematisk fortid som gjør at nettopp denne saken tvinger henne videre - og inn i flere oppfølgerbøker om den ambisiøse og ustoppelige heltinnen som jakter sannhet .
Ja , akkurat sånn .
Akkurat så enkel .
Akkurat så klisjépreget .
Akkurat så forutsigbar .
Og akkurat så lett å løse at du finner morderen , for det dreier seg altså om et mord , omtrent midtveis .
