Platt debut
Vagt og kvasipoetisk fra romandebutant .
Marte Hukes debutroman " Naturhistorie " handler om ei jente som tilbringer en sommer i Telemark i en salgsbod langs riksveien .
Langt borte fra alt hun kjenner bruker hun sommerdagene på å selge postkort og suvenirer til turister , lese dikt og bøker når det er stille og bli kjent med nærmiljøet og de lokale når butikken er stengt .
Deretter skal hun flytte til Bergen for å studere og begynne på livet .
På baksiden av boka står det at romanen er " et portrett av en ung kvinne på vei mot seg selv , i sin tilblivelse , så å si , åpen mot landskapet hun befinner seg i og menneskene hun møter " , og dette sitat er egentlig ganske betegnende for romanen : vagt og kvasipoetisk .
Romanen er full av liksompoetiske setninger og halvdype refleksjoner .
Hovedpersonen er uoriginal og lite levende , og kommer stadig med utsagn som " Jeg har bøkene mine .
De hører til i det innerste rommet .
Dit ingen kommer " , eller " Jeg skulle hatt en termodress .
Jeg forstår ikke at jeg selv kan kjøpe en hvis jeg trenger den . "
Forfatteren makter ikke å skape noen interesse for hovedpersonen , og det er ødeleggende i en roman som skal handle om henne .
Videre er fortellerstilen oppramsende , der vi får tilgang til øyeblikk og glimt fra hovedpersonens hverdag .
Plutselig handler det om én ting , i det neste øyeblikket om noe helt annet .
Teksten blir usammenhengende , og språket er ikke godt nok til at det fungerer .
Mange av dialogene skrives frem med " sier jeg " og " sier han " , og det hele blir for stakkato :
" Liker du å være i skogen , spør han .
Av og til går jeg en tur , sier jeg .
( ... ) Tør du gå i skogen alene ?
Sier han .
Ja , sier jeg , så lenge det er lyst .
Jeg liker ikke at trærne blir hogd , sier han . "
Disse dialogene er merkelige og blir nok et eksempel på det flate språket i romanen .
Det er vanskelig å bli trukket skikkelig inn i romanen når språket i romanen er så flatt og historien så lite engasjerende .
Derfor blir debuten til Marte Huke en roman som drukner i en ellers sterk bokhøst .
