Krimroman : 600 sider uten action
Superveteran GW Persson skriver lett og klart som en svensk fjellbekk , men var det mulig å få litt action ?
Leif GW Persson :
Bombemakeren og kvinnen hans .
Krim .
Oversatt av Henning Kolstad .
623 sider .
Vigmostad & Bjørke .
Lisa Mattei , operativ sjef for det svenske Sikkerhetspolitiet , får tips om et terrorangrep .
Hennes engelske kollega mener at terroristene vil slå til 6.6 , nasjonaldagen , svenskenes 17. mai .
Hele kongefamilien og 100 til vil ryke med i smellet hvis terroristene lykkes .
71 år gamle Leif Gustav Willy Persson går seint fram .
Alt om politiprosedyrer gjennomgås i detalj , hvem som er påtaleleder , hvilke roller de forskjellige etterforskerne har , alle diskusjonene om praktiske problemer .
Det blir litt kjedelig i lengden .
De svenske politifolkene legger seg i dekning i Eskilstuna og overvåker den antatte terroristfamilien døgnet rundt .
Og der står handlingen og stanger , i hundrevis av sider – uten å bevege seg en centimeter videre i etterforskningen .
I flere scener sitter Lisa Mattei helt alene ved skrivebordet , og grubler og spekulerer .
Politifolkene er veldig grundige og metodiske .
De bygger til og med egne bombevester , som de sprenger , for å se virkningen .
Det virker som gamle GW liker å holde oss på pinebenken , og teste vår tålmodighet til bristepunktet .
Hvor langt kan han strekke strikken uten at vi går lei ?
Ikke 600 sider i hvert fall .
Et sidetema er om det fins en muldvarp i svenskenes rekker .
Det blir aldri spesielt spennende .
For alle etterforskerne er så utrolig dyktige ( bortsett fra den ubrukelige toppsjefen ) at vi aldri er i tvil om at de vil avsløre svikeren .
GW er god til å skape interessante figurer .
Etterforsker Linda Martinez er tøff .
Hun stoler 100 prosent på sine egne instinkter .
Lisa Mattei har dårlig samvittighet for at hun forsømmer sin lille datter .
GW skriver litt for mye om akkurat det etter min smak .
Det kan fort bli for mye privatliv .
Til tross for disse innvendingene likte jeg " Bombemakeren og kvinnen hans " ganske godt , i hvert fall en stund .
Grunnen er at GW skriver så godt .
Alt som skjer er veldig klart og tydelig , fjellbekken av ord renner av gårde uten å hindres av hverken språklige fiksfakserier eller krøkkete setningskonstruksjoner .
Men ulempen med " Bombemakeren og kvinnen hans " oppsummeres på side 400 :
" Problemet var at det ikke skjedde noe " .
LES FLERE ANMELDELSER :
