Kan det bli verre ?
Dette er dårlig .
Virkelig dårlig .
Så hvis du er litt ond av deg , kan du lese bare for å nyte .
Jenny Rogneby :
Alle midler tillatt .
Krimroman .
Oversatt av Elisabeth Bjørnson .
415 sider .
Gyldendal .
Tenk deg at en fyr forsøker å sprenge seg i hjel foran den svenske Riksdagen , at han overlever med svære skader , og at det hele skjedde midt på lyse dagen .
Tenk deg så at en politikvinne får beskjed om å avhøre bombemannen en uke etter at hendelsen fant sted .
Så kan du lese følgende , hentet fra side 22 i Jenny Rognebys " Alle midler tillatt " :
- Hva var det egentlig som skjedde , sa jeg .
- Hvordan kunne han overleve eksplosjonen ?
- Bombebeltet gled ned over hoftene like før bomben detonerte , noe som førte til at begge beina ble revet av .
Ifølge ambulansefolkene var mannen ved bevissthet og forsøkte å kravle unna da de ankom stedet .
Jeg nikket .
Denne saken ville kreve at jeg ga den all min oppmerksomhet .
OK :
Gjett hva politiet må ha snakket om den siste uka ?
Forestill deg hva mediene har fylt sider og fronter og sendeflater med !
Og så serverer etterforskeren med de mest banale barneskolespørsmål ?
Og hun blir behandlet som om spørsmålene faktisk er fornuftige ?
Dette er virkelig ikke til å tro .
Dessverre blir det ikke bedre :
Jeg-personen er nemlig bare måtelig interessert i saken hele Sverige er opptatt av , hun bruker mye mer tid på å kurse kriminelle i den perfekte forbrytelse fordi hun selv trenger penger , og holder slik-gjør-du-det-og-slipper-unna-med-det-seminarer for spesielt utvalgte banditter mens hun forsøker å holde kontakt med sin lille datter og altså leter etter bomberens hvorfor og hvordan og var han alene eller ikke ?
Dermed rotes vi inn i fremmedlegionen og svenska folkhemmets skyggesider og barnevern og narkomane og råtne politifolk og you name it .
Alt i et dvaskt språk som bare innimellom løfter seg opp til det ordinære - stort sett er det ubehjelpelige forsøk uten sjel og nerve , altfor ofte av typen tell it , don't show it , vi får ikke selv vurdere det som skjer , vi får bare beskjed om at sånn er det .
Konklusjonen er enkel :
Dette er uhyre dårlig tenkt .
Og det er minst like dårlig fortalt .
Da hjelper det ikke at Rogneby har varmet opp for Michael Jackson , at hun har studert kriminologi og jobber som etterforsker i Stockholmspolitiet .
Det hjelper ikke engang at noen kaller henne krimdronning , at hun er oversatt til 11 språk og at noen vil lage film av bøkene hennes .
