Halvgodt om helsprø morder
Tanken er god , men det er verre med gjennomføringen i denne heseblesende nedtellingskrimmen .
Daniel Cole " Filledokka " .
Krim .
Oversatt av John Erik Frydenlund .
430 sider .
Vigmostad Bjørke forlag , 2017 .
Ideen er velkjent , fra for eksempel TV-serier som " Broen " eller filmer som " Seven " .
En spinngalen morder forhåndsannonserer sine drap , og så forsøker en søvnløs detektiv å stoppe ham eller henne .
I dette tilfellet er detektiven en kar som kalles ulven , The Wolf .
Han har nettopp kommet tilbake på jobb etter et ufrivillig opphold innen det psykiske helsevernet , og mye tyder på at han nok kunne hatt godt av å være innlagt litt lenger .
Et grotesk lik , sammensydd av deler fra seks ulike personer , blir funnet hengende fra taket i en leilighet rett over gata fra ulvens triste ungkarsleilighet , og med en arm pekende rett imot soveromsvinduet hans .
Ergo er det mye som tyder på at detektiven ville ha blitt tatt av saken umiddelbart i den virkelige verden .
Boka er smått irriterende , fordi historien ikke er særlig godt fortalt .
Noe kan skyldes oversettelsen ; det er ofte en stor fordel å lese engelsk krim på originalspråket dersom man kan , men det kan også rett og slett skyldes at debutanten Cole ( 34 ) , som er grundig opphausset av forlaget , ikke er moden ennå .
William Fawkes , som er ulvens egentlige navn , har alle muligheter til å bli en slags kultfigur .
Han er i alle fall utstyrt med omtrent hvert eneste problem og hvert eneste karaktertrekk som politifolk liksom skal ha i denne sjangeren ( trøbbel med damene , ulydig mot sjefene , rikelig med demoner i toppetasjen ) .
Men for meg forblir han uforløst .
Spenningen i boka knytter seg ikke så mye til om ulven klarer å forhindre de annonserte drapene ( hadde han det , ville boka blitt veldig kort ) , men om han klarer å hindre det siste av mordene - på ham selv .
