Kunstopplevelse i tegneserieform
Tegninger og tekst er finstemte , og spiller sammen i et rikt opus om å finnes .
Selve historien er både enkel og komplisert :
Den grå og forsiktige Gert har invitert gamle kjenninger til fest .
Men det er barndomsvennen Robbie som er i alles fokus , den sjarmerende og berømte levemannen alle vil møte .
Når idolet uteblir , er Gerts hjem brått feil sted for de rastløse unge voksne .
Det sosiale spillet drar dem heller mot nattklubben Disco
Harem og andre burleske hjemmebaner der Robbie og hans « menighet » iscenesetter seg selv .
Den blåkledde adonisen glitrer i gjenskinnet fra alles blikk , men selv orker han ikke se noen av dem særlig dypt eller lenge .
De som kommer ham nærmest , går både visuelt og bokstavelig talt i oppløsning .
Rusen varer ikke lenge for noen , men den skitne symbiosen fortsetter .
I mer lavmælte tablåer følger vi unnselige Gert på jobb , og i usikre hverdagsmøter med ukjente mennesker .
En visuelt nedtonet sidehistorie , der Gert og Robbie mimrer på tomannshånd om skoletiden for over fem år siden , byr på bokens sterkeste tekst .
Men selv bihistorier om bipersoner svulmer av kraft og intensitet , enten det er unge kvinners småprat hos frisøren eller studier av mennesker på T-banen .
Dramaturgien inviterer til dveling og stadige gjenoppdagelsesferder langs de mange og kompliserte stiene i boken .
Kunstnerens verktøy er enkle : Papir , pensel og vannfarger .
Ved å legge lag på lag og variere gjennomskinnelig akvarell med mer dekkende guasj , skapes både den letteste dis og et dypt mørke .
Hovedpersonen Gert er gjennomført grå og brun i nyansene .
De andre menneskene er nærmest fargekodet i skarpe rødtoner , skogens mange grønne , og skitne eller syrlige variasjoner av gult .
Dette gir god symboleffekt , og letter også lesingen fordi tekstfargen markerer hvem som snakker .
Perspektivene er ofte forflatet eller forvridde , og inviterer betrakteren til å sveve over hendelsene , smugkikke fra bak en stol , eller bare som Gert finne sin plass som usynlig betrakter i utkanten av hendelsene .
Fortellingen har tre hoveddeler , men smelter fint sammen .
Det finnes ingen tradisjonelle rammer i denne tegneserien , ingen fast rytme i vekslingen mellom sinnsyk fargeeksplosjon og sober sårbarhet , nesten ingen oppstreking eller sterke konturlinjer .
Unntaket er tre svært seksuelt dramatiske billedsider , der kropper og positurer forenkles ned til skissepregede harde linjer i tusj og ( slik det ser ut på trykk ) fargeblyant .
Disse urovekkende motivene kan minne om så vel John Lennons erotiske tegninger som forstadiet til en animasjonsfilm .
Selve handlingen rakner litt mot slutten , men dette er en stor kunstopplevelse for kresne tegneserielesere - og alle andre åpne sinn .
Teksten er oversatt fra nederlandsk av Bodil Engen .
