Bokanmeldelse :
Stian Hole :
« Annas himmel »
Stian Hole formidler livets store spørsmål med et enormt kreativt alvor og en rørende poetisk letthet .
Illustrert fortelling , barn Kr .
259 , - Cappelen Damm
Stian Hole ( 44 ) har gjort seg bemerket både i inn- og utland med sine fortellinger for barn , kanskje spesielt med bøkene om Garmann .
Kanskje ikke så rart at « Annas himmel » allerede er solgt til seks land .
Vi møter Anna og pappa , som skal ta farvel med mamma .
At hun er død , sies ikke eksplisitt .
Hole overlater mye til fantasi og assosiasjon i sine fortellinger , og illustrasjonene bærer mye mening gjennom hele fortellingen .
Dette er bilder man aldri blir ferdig med , som har så mange lag at man kan lese boken hundre ganger etter hverandre og stadig oppdage ny mening .
Det regner spiker fra himmelen , pappa er full av sorg og kan ikke smile .
Men Anna tar ham med gjennom hullet i himmelen , på en reise som tar pappa til steder han ikke ante fantes .
Det er flere som har skrevet om sorg for barn tidligere , men Hole gjør det på en helt egen måte , hvor svært mye av kraften i fortellingen ligger i de uendelig vakre bildene .
Det er som om de to reiser sammen gjennom livets aller største spørsmål , og Hole kombinerer undring , uro og kjærlighet på en svært lesverdig måte .
Alt sammen med akkurat passe mengde humor og alvor .
Både ord og bilder er svært poetiske , og til dem som tror fortellingen blir altfor assosiativ og antydende for barn , har jeg bare én ting å si :
Det finnes ingen vesener som er større verdensmestere i assosiasjon og tankeeksperimenter enn barn .
Og kanskje er de også verdens beste til å gå inn i både sorg og tekst og se at det også finnes veldig mye annet der .
Hole tar barna med på en modig og poetisk reise , og han tar dem på alvor som tenkende og undrende mennesker .
Dette er oppvekstspensum .
