Bokanmeldelse :
Josefine Klougart :
« En av oss sover »
Årets roman er en bevissthetsstrøm fra Danmark !
Roman Oversatt av Trude Marstein Kr .
339,- 273 s. Heinesen Forlag
Klougart ble mens jeg leste denne romanen for annen gang nominert til Nordisk Råds litteraturpris .
Det gjorde hun også for sin debut « Stigninger og fald » i 2010 , 24 år gammel .
Vi skal tilbake til personen fra debutromanen og blir med henne tilbake til landskapet på Mols , Danmark .
Hovedpersonen reiser hjem etter et brudd med mannen hun har elsket i åtte år .
Vi kan , veldig forenklet , si at boken handler om å bli forlatt når man trodde kjærligheten var kommet for å vare evig , som i et dødsfall .
Derfor betegnes også mannen som « min avdøde mann » gjennom romanen .
Fortelleren reiser hjem til familie og kjent landskap .
Men hva skjer når dette likevel ikke oppleves som hjem ?
« Det landskapet man gjør til hjemmet sitt i barndommen , det bærer man med seg i ansiktet .
Resten av veien .
Og den forferdelsen som venter : hjemkomstens forferdelige . »
Romanen er en språklig og poetisk tilnærming til tid , hjemløshet , tap og sorg .
Men dette er ikke trist lesning .
Klougart skriver om sorg med et stort usentimentalt alvor som hyller språket og mulighetene i det .
Det er en enorm en poetisk bevissthet med avanserte kjeder av bilder :
« Det er noen bilder man bærer med seg hele livet .
Et epletre som bærer lysende frukt gjennom hele vinteren .
En bøtte som triller under en bøk .
Et baderom sett fra gulvet , da man lå der og vred seg .
Et vindu i et drivhus .
Og det er så langt forsøk på å vende tilbake , finne et hjem et sted » .
Bildene er konkrete , fremkalles over hverandre , skaper åpninger og friksjoner i lesningen .
Karakteristisk er hvordan fortelleren lar bilder avledes av andre og bety noe .
Man kan enkelte steder tenke at de stadig gjentar seg , men de oppleves gjennom hele lesningen som viktige .
Klougarts fortellinger er forsøk på å overskride en helt fundamental ensomhet .
Hun viser en stor kjærlighet til språket , kombinert med en enorm tro på mulighetene som ligger i det .
Jeg tenker at dette er en bok man leser flere ganger .
Ofte , frem og tilbake .
Bruker .
Skandinavia har fått sin egen Virginia Woolf , og Klougart bør få mange lesere på norsk , takket være Marsteins fine oversettelse .
Visste du at ...
Tomas Espedal sier om « Stigninger og fald » :
« Det var en bok som nesten reddet livet mitt på et tidspunkt .
( ¿ ) Hvis litteraturen kan være på denne måten , så betyr det noe .
Hvis min litteratur noen ganger kan være sånn , så har jeg oppnådd noe . »
