Bokanmeldelse :
Tove Alsterdal :
« Ingen vei tilbake »
Tove Alsterdals nyeste roman er en sikker påskekrimvinner som også vil interessere lesere utenfor sjangeren .
En mor forsvinner i Argentina .
Tilbake står to søstre , Charlie og Helene , som i ulik grad preges av forsvinningen .
Faren har rusproblemer , og de vokser opp i fosterhjem .
Da Charlie faller i døden fra sin leilighet i en forstad i Sverige , er politiet raske med å konkludere at hun begikk selvmord .
Helene klarer ikke å slå seg til ro med det , og begynner å nøste i søsterens død på egen hånd .
Hun finner ut at Charlie levde et hemmelig liv på internett , og sporene leder tilbake til fortiden , til den tiden da militærjuntaen holdt Argentina i sitt jerngrep .
Alsterdal har helt siden debutromanen tøyd grensene for krimsjangeren .
Bøkene hennes ligger i grensesjiktet mellom krim og vanlige romaner , og hun er tydelig inspirert av Kerstin Ekman .
« Ingen vei tilbake » er en gnistrende god krimroman som kretser rundt dødsfallet til en ung , plaget kvinne , og en spennende politisk thriller om en kvinnes inntreden i motstandskampen etter militærkuppet i Argentina på 70-tallet .
Om forfatteren :
På denne tiden ble tusenvis av mennesker bortført for så å forsvinne sporløst .
Mange av dem ble utsatt for tortur , og kampen for å straffe de ansvarlige har pågått inn i vår tid .
Vi får også lese om FARC- geriljaen i Colombia , som blant annet er kjent for å ha holdt Ingrid Betancourt som gissel i flere år .
I tillegg er boken en familieroman om brutte bånd , kjærlighet , lidenskap , skyld og forsoning , og i likhet med Alsterdals tidligere romaner ligger lengselen etter et annet liv og banker i karakterens hjerter .
Det er med andre ord en imponerende bred og sammensatt fortelling vi presenteres for , og Alsterdal skriver det hele i land med en sikker og litterært god penn .
Karakterene er spesielt vellykket og skaper blant annet en forståelse av folks motivasjoner i diktaturer og under opprør .
Hun veksler elegant mellom spenningstopper og mer dvelende kapitler , og konklusjonen på krimgåten inneholder en overraskende og gripende tvist som jeg ikke så komme .
Boken ble kåret til årets krim i Sverige i 2014 , og det var fortjent .
« Ingen vei tilbake » er en av vårens beste krimromaner , og passer utmerket som tankevekkende og spennende tilbehør i påskesekken mellom kvikklunsj og appelsiner .
