Bokanmeldelse :
Mo Yan :
« Frosker »
Denne fengslende , groteske og velskrevne leirbålhistorien om den brutale ettbarnspolitikken er et lyskespark mot lederskapet .
Roman 469 sider Kr 379 , - Gyldendal
Rått ærlig viser den fram latterlige paroler , hul propaganda og virkeligheten bak den .
Myndighetene går bokstavelig talt over lik for å lykkes .
Nåde de kvinnene som blir gravide uten lov .
Da presses de til seinabort , supplert med tvangssterilisering og obligatorisk prevensjon .
En propagandasmaksprøve :
« De som koser seg i senger , bør få snurpet sine strenger .
Slutt på snørte kvinneføtter , snør i stedet mannens nøtter .
Kun et bitte lite snitt i det maskuline skritt .
Alle menn blir hurtig bedre , men kan aldri mer bli fedre .
Sikker trebarnsgaranti får vi ved vasektomi . »
Fortellerstemmen Rappfot beretter om sin dyktige tante , landsbyens fantastiske jordmor som senere blir en fanatisk fødselslege som vil gjennomføre myndighetenes brutale politikk for enhver pris .
Rappfot er ikke harmdirrende indignert , han kommer med sine groteske detaljer sånn i forbifarten , om sultne barn som spiser kull , kvinnen som hopper i elva for å unnslippe abort og kvinner som dør av disse seine svangerskapsavbruddene .
Ut fra de beste hensikter blir tante en overgriper .
Via disse groteske hendelsene ser vi et av verdens mest brutale diktaturer som kan få bra , velmenende mennesker til å bli folkefiender .
Rappfots landsbymennesker er enkle og kjemper for anstendige liv .
De lever i et korrupt samfunn preget av konfusianisme , overtro og sosialistisk diktatur .
For samfunnstoppene er folk verktøy , ikke fullverdige mennesker .
De kan lure seg til flere barn sammen med andre- og tredjekoner .
Flott oversettelse av Brit Sæthre og Bend Bendixen .
