En kjempende humanist
328 sider .
Kr. 399 , - Aschehoug
Martin Eide har skrevet en biografi som i skikkelighet og format er fullt på høyde med bokens objekt :
Publisisten og motstandsmannen Chr. A.R. Christensen .
Christensen , VG-redaktør fra 1945 til sin død i 1967 , var doldisen som ble en av de viktigste dannelsesagenter og handlingsideologer i det norske 1900-tallssamfunnet .
Som samtidshistoriker fortolket og analyserte han sin egen tid .
Som motstandsmann under krigen utformet han de viktigste og mest samlende parolene som ledet hen til fellesprogram og partipolitisk samarbeid .
Som avisredaktør gjorde han en avgjørende innsats for å profesjonalisere og lovfeste pressens rolle i et fritt samfunn .
Biografien om Chr. A.R. Christensen er langt på vei en heltehistorie om ordets kraft og pennens makt .
Hans fulle navn var Christian Arthur Richardt Christensen .
Han var født i 1906 i Skien som sønn av en av byens ledende manufakturforhandlere .
Som preseterist fra gymnaset dro han til Oslo , der han innledet filologiske studier ved Universitetet .
Men ganske raskt klarte han å « slåss seg til » en journalistjobb i Dagbladet .
Der fikk han åtte år som allroundjournalist , og hans dannelsesår som avismann falt sammen med det beste av Dagbladets gullalder .
Da han gikk over til forlagsbransjen og Aschehoug i 1934 , var det for å innlede et sakprosaforfatterskap av enestående kvalitet og omfang .
Storverk som « Familieboken » og « Verden i går og i dag » , ble til dels til samtidig med at han hadde redaktøransvaret for det ambisiøse « Aschehougs Magasin » .
Martin Eide understreker gjentatte ganger at Christensen tilhørte « saklighetens generasjon » , preget av en insisterende vilje til opplysning og rasjonalisme .
Det var en egenskap Christensen fikk god bruk for under krigen , da han var sentral i arbeidet med å danne en felles motstandsfront , også med tanke på den kritiske fasen rett etter krigsslutt .
At han hadde en nøkkelrolle i pressearbeidet , understrekes av at Chr. A.R. Christensen i mai 1945 ikke bare var påtroppende sjefredaktør for motstandsbevegelsens avis Verdens Gang , men også redaktør for fellesavisen « Oslo-Pressen » , og fungerende sjefredaktør for Norsk Telegrambyrå .
Fortellingen om avisfenomenet Verdens Gang tar mindre plass enn man kanskje kunne ønske , i denne svært grundige beretningen om Christensens mangfoldige liv og virke .
Redaktør Christensen var mer av en pressestrateg enn en avismaker , skriver Eide .
Han var nok sterk utad , men relativt svak innad .
Utviklingen av Verdens Gang fra lektoravis til populæravis , var noe Christensen aksepterte , men neppe applauderte .
Sjefredaktøren ville lage en avis som var uavhengig av både parti- og kapitalinteresser .
Men de økonomiske og politiske konjunkturene i etterkrigstidens Norge tvang avisen og dens redaktør til større tydelighet både når det gjaldt journalistikk og politikk .
På mange måter blir derfor denne biografien også en beretning om den uavhengige åndsliberalismens vekst og fall i det tyvende århundre .
Men først og fremst er det historien om en handlingsideolog som lyttet til dikterens ord og gikk inn i sin tid .
