Forbilledlig
Den iranske nobelprisvinneren og menneskerettighetsadvokaten Shirin Ebadi har nå skrevet en selvbiografi , « om kamp , revolusjon og håp » , som det heter på omslaget .
Her forteller hun både om sin oppvekst og Irans nære historie , men kanskje aller mest om sitt arbeid for å påvirke det konservative prestestyret .
Boken er forbilledlig i sin rikdom og enkelhet .
Selv lesere uten særlig kjennskap til Iran og islamisme trekkes lett inn i avanserte resonnementer - fjernt fra den polariseringen som gjerne preger dagens mediedebatt .
Shirin Ebadis viktigste poeng er at kampen mot landets prestestyre først og fremst er et nasjonalt anliggende , som ikke kan forstås uavhengig av en spesifikk forhistorie .
Da den USA-vennlige og korrupte sjahen ble styrtet av islamisten Khomeini i 1979 , var det et håpets lys som ble tent .
Regimeskiftet ga løfter om en mer rettferdig samfunnsorden .
Da det viste seg at de geistlige var mer konservative enn befolkningen , begynte den møysommelige kampen for å påvirke dem til å tolke islam på en mer humanistisk måte .
Både fremskritt og tilbakeslag fulgte - og fortsetter den dag i dag .
Én scene i boken er spesielt gripende for en vestlig leser .
Hun returnerer fra Paris til Teheran samme dag det ble kjent at hun har vunnet Nobels fredspris .
Flyplassen er overfylt av mennesker som vil hylle henne - og mange venter nok på sterke utfall mot myndighetene .
I stedet benytter hun den unike anledningen til å rope Allahu Akbar !
( Gud er stor ) - og markerer dermed på en svært symbolladet måte at prestestyret ikke har noe monopol på å representere landets religion .
Dette er en meget viktig utgivelse i en tid da vestlige land drøfter hvordan de skal forholde seg til det stadig mer anspente forholdet til Iran .
STEN INGE JØRGENSEN
