Storartet fra Grønland
Oversatt av Annie Riis 560 s. , kr. 369 , Aschehoug
For å si det med en gang :
Hanne Marie Svendsens nye bok er en av de beste historiske romaner som har kommet ut i Norden .
Store ord , ja vel , men berettigede .
Personene virker levende og sanne .
Handlingen er spennende og innholdsrik , av og til meget dramatisk .
Det historiske og religiøse stoffet er dokumentarisk til det ytterste .
Og de storslåtte naturbildene gjør sterke og varige inntrykk - vi befinner oss jo på Grønland , midt i en funklende og eventyrlig verden blant blomster og gress , isfjell og breer - alt sammen under det evig blafrende nordys .
Tiden er den urolige og farlige omkring 1350 .
Den gang da Svartedauen herjet , da kirker og trosretninger vaklet og ga rom for kjetterske tanker , da selve det nye Europa ble født .
Hovedpersonene Unn Ingunnsdatter og Ingebjørg Bjørnsdatter er bondedøtre som inngår et fostersøskenskap i et kloster og holder sammen hele livet .
Unn stammer fra en gård som ble kalt Stjernesteinene :
Det lå noen gule stein i vannkanten der , men både de og gården ble oversvømmet av havet og liggende og glitre under vannet .
- Den er min , sier Unn , den kan ingen ta fra meg .
Hun vil videre , intelligent og fremfor alt vitebegjærlig som hun er .
Hun vil ikke bli stengt inne , hun vil lære alt , reise ut i verden og oppleve uten at noen skal bestemme over henne .
En god del realiserer hun også .
I alle fall toner tidens åndelige strømninger sammen i henne .
En spennende og interessant skikkelse .
Romanen rommmer ellers et vell av personer - trofaste slitere og fangstmenn , men også tullinger og tverringer , trollmenn og religiøse fanatikere som håner den offisielle kristendom og skjender kirken på grotesk vis .
Vi møter prester og klerker og ikke minst nonner som alle har sitt å stri med .
Et mesterlig verk
Nonnene sliter med en innbyrdes misunnelse og splid som gjør klosteret deres til et utrivelig sted .
Oppblåste embetsmenn og autoritæreprelater gjør ikke stemningen i kirken stort bedre .
Blant annet stiller de seg i spissen for en forfølgelse av urinnbyggerne , eskimoene , som virker opprørende .
Likevel oppleves Svendsens bok som noe ytterst positivt og livsbejaende .
Forfatteren er rett og slett glad i alle de mennesker hun skriver om .
Og skrive , det kan hun .
Som få andre i dagens Danmark .
Et mesterlig verk , altså , en bok det har vært en opplevelse å fordype seg i .
En bok som stimulerer trangen til mer levende historie og kunnskap om fortidens mennesker .
Et skriftstykke som gir en lyst til selv å få komme til dette landet som så åpenbart ikke ligner noe annet land .
