Bokanmeldelse :
Merethe Lindstrøm :
« Arkitekt »
Du skal lese denne novellesamlingen fordi ingen skriver som Merethe Lindstrøm .
Noveller Kr .
349,- 192 s. Aschehoug
Dette er hennes første utgivelse etter at hun i fjor mottok Nordisk Råds litteraturpris for romanen « Dager i stillhetens historie » .
Hun har tidligere vist seg som en novellemester , og hun gjør det igjen .
I disse seks novellene møter vi helt vanlige mennesker i dagligdagse situasjoner , men med en forskyvning som skaper friksjon og uro .
Det sås små dryss av tvil underveis , og det handler om tillit , om å stole på omgivelser og mennesker .
Et par strander på en campinghytte etter motorstopp .
Kvinnen går inn i en altoppslukende uro som mannen står helt utenfor , da en mystisk gruppe kommer til nabohytta .
I « Bill Viola i ørkenen » blir vi usikre på hva som egentlig foregår hos den hyggelige familien med den litt underlige og utagerende guttungen .
Mellom linjene spørres det :
Er dette noe vi skal bry oss med ?
Felles for alle novellene er en knitrende taushet som får komme til orde gjennom hvordan vi er sammen , hva vi sier og hva vi antar .
Det beste eksempelet er « Interiør » , hvor det skal ryddes ut etter en avdød bror og venn .
Marcel Proust omtalte sitt romanverk
« På sporet av den tapte tid » som en uavsluttet katedral .
Merethe Lindstrøm har andre arkitektoniske prinsipper nærmere det funksjonalistiske : rene linjer uten bruk av unødvendig dekor .
Det er nærliggende å sammenligne henne med både Kjell Askildsen og Helle Helle .
Det er en sylskarp balansegang mellom å avsløre for mye eller for lite i noveller av dette formatet , men Lindstrøm faller aldri til den ene eller den andre siden .
Noen veldig få steder savner jeg en litt større tydelighet , gjerne knyttet til konkrete hendelser fra fortiden .
Lindstrøm skriver med et befriende og gjennomgripende alvor , både på litteraturens og handlingens vegne .
Hun gir oss små univers fra helt vanlige menneskers liv , uten å lesse på med hverken virkemidler eller språkbilder .
Og likevel føler vi uroen , angsten , nysgjerrigheten og ensomheten som om den var vår egen .
