Bokanmeldelse :
Cecilie Enger :
« Mors gaver »
For en glede det er å se et forfatterskap vokse fram .
Cecilie Enger utgir i høst sin beste roman .
Roman 258 sider Kr. 379 , - Gyldendal
I « Mors gaver » viser Cecilie Enger seg fram på nye vis , i en bevegende prosa .
Moren , Alzheimer-rammet , er på sykehjem , og barna tømmer barndomshjemmet på Høn i Asker , kaster og fordeler .
Enger finner en bunke sirlig håndskrevne sider på rutepapir .
Det er morens opptegnelser over julegaver fra henne , faren og barna til venner og bekjente på en side .
På baksiden står gaver familien har mottatt .
Dermed har Enger en vidunderlig kilde til å løfte morens liv med seg videre , idet moren ikke lenger husker og gjenkjenner noe .
Leseren vandrer med Enger tilbake til besteforeldrene , henholdsvis teaterkritiker og malerinne , til enslige , ugifte onkler og tante , til herlige juleselskaper med levende lys .
Til geografiske steder i Engers oppvekst , og til foreldre og besteforeldres liv , som leseren vakkert innvies i .
Her er avstikkere til to brødre som slet femti år i USA .
Her er sommerferienes vidunderlige gleder ved kysten .
Hun løfter alle skikkelsene på de rutete arkene opp i lyset , skriver om menneskene med varme idet julegavene beskrives , mange håndlagede ting laget av moren og barna .
Her er kofter , gensere , såpebobler , malte aks , praktiske ting , luksusting , arvestykker .
Gavene binder fortid og nåtid sammen .
Gjennom den innholdsrike gavematrisen makter Enger å vise morens omsorg , omtanke , planlegging og myndige fordeling av gaver , men også uro over at et bilde ikke er godt nok til svigerforeldrene .
Her er nysgjerrige og antropologiske vandringer i gavenes bytteverdi og tingenes betydning i våre og andre samfunn , som kontrasteres med Engers besøk hos en mor som både kan avvise og fortsatt vise glede .
Enger skriver ærlig , men ikke utleverende om de mange som nevnes i egen familie og blant venner .
Vakkert holder Enger fast i sin mors liv gjennom førti års gaver , samtidig som morens og Engers egne frustrasjoner og sorg er levende , når bølgelengden mellom dem ikke lenger er der .
Den vide verdien av en gave stiger fram for leseren .
Romanen er en gave i seg selv , til alle som lever i livet .
