Bokanmeldelse :
Toni Morrison :
« Hjem »
Veien hjem er både voldelig og poetisk i mesteren Morrisons nyeste roman .
Roman 128 sider Kr . 349 , - Aschehoug
Morrison har gjennom hele sitt forfatterskap gitt stemme til det afroamerikanske livet i USA .
Det har hun gjort på en usentimental , passe temperert og intelligent måte , og det har gitt henne blant annet Nobelprisen i litteratur .
Hun gjør det også i sin nyeste roman .
Vi skal til USA på femtitallet .
24 år gamle Frank Money kommer hjem til USA fra Koreakrigen .
Han er utslitt , traumatisert og lukket inne i et galehus .
Han vil ikke tilbake til Georgia , men ombestemmer seg da han mottar et brev som forteller ham at lillesøsteren Cee er dødssyk .
Han har ikke noe valg og rømmer hjemover .
Reisen er romanens fortelling , og den har mange lag .
Reisen og selve hjemkomsten er en reise mot forsoning og identitet .
Den er full av « Morrisonske » temaer som raseundertrykkelse , samhold , vold og kvinnemishandling .
Fortellingen er stygg ved siden av det poetiske , men aldri stakkarslig eller beskrevet i for varme vendinger .
Til det er Morrison for god , nærmest majestetisk i sin beskrivelse av motsetninger som ensomhet og felleskap , det gode og det onde .
Det er en myndig og gjennomgående intensitet , ro og poetisk kontroll i teksten som er helt særegen .
Den kommer spesielt til uttrykk i de kursiverte mellompartiene hvor en jeg-forteller henvender seg til leseren .
Romanen kunne gjerne vært mye lengre , selv om forfatterens evne til å tidlig tegne opp mennesker og tema også gjelder i « Hjem » .
Jeg tenker ofte på musikk når jeg leser Morrison , og « Hjem » er ikke noe unntak .
Det er en musikalitet og variasjon i tekstene hennes som underbygger den viktige tematiske plattformen hennes veldig godt .
Romanen oppleves mer musikalsk på engelsk , men den norske oversettelsen av Bodil Engen er god .
