Bokanmeldelse :
Sprit og esprit
( Roman 297 sider .
Kr. 329, - .
Forlaget Oktober )
Tilslørt av alkohol , blodtåke og svarte familieflekker lever to godt voksne menn sine liv , med minner om et vennskap de for over tretti år siden trodde skulle vare evig .
Det er et par slitne og ensomme hjerter som banker i denne boken , der selv tap av livslyst og selvrespekt blir beskrevet på måter som gjør leseopplevelsen vakker .
Fortellingens magi ligger i at den fremstår som mer autentisk enn virkeligheten .
Historien om de to barndomsvennene Jim og Tommy , samt Tommys søster og et par andre bipersoner , skaper et veldig nærvær .
Mennene møtes tilfeldig på en bro nær Oslo etter over tretti år uten kontakt , og varsomt lirkes deler av deres historie-puslespill på plass .
Hva har skjedd med dem siden de skiltes utenfor et sykehus , den gang de knapt var voksne ?
Hvilke minner har de mistet , hvilken sannhet er sann ?
Hva skilte dem egentlig ?
Vendepunktene er dramatiske , men aldri svulmende eller for høyrøstet fortalt .
Det finnes ingen fasit når Petterson tegner sine portretter , de to mennenes opplevelser er på samme tid svært situasjonsspesifikke og universelle .
Det som skjer på Lillestrøm , kunne skjedd i Kenya eller på Grønland .
Selv små bipersoner virker besjelet , fra den feite lensmannsbetjenten til en knapt synlig nabokone .
Man trenger ikke å ha tatt i en krafse for å kjenne det svi i nevene når denne forfatteren skildrer nattlig , hektisk umotivert grøftegraving .
Intensiteten i teksten blir forsterket ved et språk som er nesten taktilt , alle sanser må engasjeres når man leser .
I bruddstykker møter vi to familier som på hver sin måte sliter .
Barn blir forlatt både fysisk og psykisk , de voksne lever også ut både makt og avmakt .
Bygda og samfunnet blir til et grålig bakteppe , mens naturen og motorveien er et kjølig og befriende nøytralt tilfluktsrom .
Men i alt dette tråkige og tunge lyser selve språket , og danner en stjernehimmel over boken .
På mesterlig vis greier Petterson å holde nerve og fokus selv når fortellerstemmer , steder og tider skifter brått og overraskende .
Det er disse sømløse overgangene som hever skjebneskildringene opp fra papiret , selvsagt i kombinasjon med et stålsolid og elegant språk .
Få makter å smi konservativt bokmål så lekkert sammen med dialektord og ujålete dagligtale .
For ordens skyld :
Denne leser skulle gjerne revet ut de siste ti sidene og vært spart for overtydeligheten som rasper og riper litt der .
Likevel er dette en roman som gir ny glans og smak til de mest forslitte tematikker .
Sjelden glitrer det slik av en norsk sosialrealistisk oppvekstskildring om fyll , familievold , fattigdom , bygdedyr , savn og svik .
Det er også sjelden å se en så feiret forfatter våge den uhøytidelighet som kreves hvis man skal forholde seg til konkrete steder og fenomener de fleste voksne har assosiasjoner til .
For 1960 / 70-tallet gjenfinnes mellom disse permene , miljøskildringene er på samme tid tilbakelente og fulle av spiss symbolikk .
Forfatteren har en uforlignelig evne til å zoome inn den mest ubetydelige hverdagsdetalj , han forvandler for eksempel hovedpersonens problem med et skjortevalg til noe som smaker av eksistensialisme .
Og hele tiden , på hver side , lurer man virkelig på hvordan det skal gå med disse menneskene .
Man får lyst til å klappe Tommy og Jim på ryggen , og si at det er noen som bryr seg .
Men de ville nok bare nektet .
MAY GRETHE LERUM
VISSTE DU AT...
* Per Petterson ( f . 1952 ) er oppvokst på Veitvet i Oslo , nå bosatt i Høland i Akershus .
Petterson er utdannet bibliotekar , har arbeidet i bokhandel , som oversetter og litteraturkritiker .
* Han debuterte med novellesamlingen Aske i munnen , sand i skoa i 1987 , men er mest kjent for romanene
Ut og stjæle hester og Jeg forbanner tidens elv ( 2008 ) .
For denne mottok Petterson Brageprisen , Kritikerprisen og Nordisk råds litteraturpris .
* Pettersons bøker utkommer på 49 språk , og han er blant de mest internasjonalt prisbelønnede nålevende norske forfattere .
