Bokanmeldelse :
Kim Leine :
« Rød mann / Sort mann »
Norsk-danske Kim Leine har skrevet en ny storslagen roman om Grønland på 1700-tallet og den ulykksalige danske « koloniseringen » av øya .
Den dystre , grusomme historien tvinger fram både medfølelse og et hav av ettertanke .
Romanen er en frittstående oppfølger til « Profetene i Evighetsfjorden » som Leine fikk Nordisk råds litteraturpris for i 2013 .
Under en båttur i 1724 blir presten Hans Egede , « Grønlands apostel » , anropt av en far med et sykt barn i armene .
Moren er død , faren ber ham pleie barnet til det har frisknet .
Egede oppdrar sønnen som sin egen , døper ham Frederik Christian og nekter å gi ham tilbake .
Men det er ingen hvem som helst den fanatiske protestanten Egede har utfordret .
Barnefaren er åndemaneren Aappaluttoq , også kalt « den røde » .
Han kan ting som ikke står i Bibelen , og han akter ikke uten videre å gi fra seg sin egen sønn .
Kampen mellom sjamanen og lutheraneren er en hoveddriver i fortellingen , den samler og tydeliggjør de enorme motsetningene som er i spill .
Kim Leine skildrer dem intenst og innlevende på alle nivåer !
Dette er storslagen romankunst .
Sjekk hva danskene skriver :
Jyllands-Posten gir seks av seks stjerner :
« Kim Leine overgår seg selv i ny roman »
Politiken gir seks av seks stjerner :
Leine demonstrerer enda en gang at han er en gigant i dansk litteratur . »
Danskekongens drøm er å etablere en ny og innbringende kronkoloni ikledd protestantismens gevanter .
Prosjekt harmonerer dårlig med sjamanismens livsforståelse og fangstsamfunnets urgamle tradisjoner .
Foruten embetsmenn , håndverkere og presteskap består nybyggerne av tvangsgiftede ektepar :
Tidligere soldater og straffanger , tjenestepiker , fattigjenter og prostituerte :
« De tvangskopulerte » .
I 1728 ankommer de fra København med fregatten « Morianen » og to ledsagerskip .
Godthaab anlegges , lidelseshistorien skyter fart .
Og teksten blir en malstrøm .
Fortløpende suges vi inn i bisarre , marerittaktige skjebner og livsløp .
Beboere og innfødte sykner hen og dør under nådeløse utbrudd av skjørbuk , lungebetennelse , kopper , kjønnssykdommer og diaré .
Om de ikke fryser i hjel eller forkommer i alkoholisme og generell fattigdom .
Den gamle fyringen med spekk er forbudt .
Spekket skal selges og gi inntekter til den danske statskassen .
Medisinske tilbud er brennevin , årelating , kopping og setting av igler .
Ikke rart koloniens kirurg fortviler og mister troen på legevitenskapen .
Dette er i stor grad en kollektivroman der de involverte selv tar ordet og fører fortellingen videre .
Én etter én kommer vi under huden på dem :
Kong Frederik IV , koloniguvernøren , fregattskipperen og kolonikommandanten .
Kjøpmannen , presteskapet og proviantforvalteren .
Egede og familien .
Fattiglemmene – koloniens « stormtropper » – som ikke ante hva de hadde i vente .
De innfødte , fanget i et limbo mellom to verdener :
Ikke dansker , ikke lenger grønlendere .
Og Aappaluttoq selv :
Vismann og mørkemann i en og samme skikkelse .
Den religiøse og kulturelle imperialismens grellhet og dobbeltmoral står i skarp kontrast til naturskildringene .
Leine maler landskapet fram gjennom ulike årstider , fra land og sjøside , i storm og stille .
I det hele tatt forener han sakkunnskap og kreativ fantasi , fakta og fiksjon på en unik måte .
På sett og vis gjør han Grønlands-naturen til bokens egentlige hovedperson .
Etter « Profetene i Evighetsfjorden » antydet Leine at den var første bind i en påtenkt trilogi .
Årets roman overgår nærmest den første i bredde og intensitet .
Når kommer bind tre ?
Kanskje de høytflygende grønlandske ravnene vet noe .
Vi er mange lesere her nede , og vi vil ha mer !
Anmeldt av :
Arne Hugo Stølan
