Anmeldelse :
« Gulosten » er en strålende tegneserie om en kriminell krigshelt
Tegneserien om Gulosten er en sjeldent sterk debut .
Kristian Krohg-Sørensen dukket opp fra intet i fjor høste da Lars Fiske og Steffen Kverneland presenterte ham som sitt talent i Kulturquizen på Nrk .
Nå et halvt år senere er det bare å fastslå at Fiske og Kverneland gjorde et strålende valg , for Krohg-Sørensens tegneserie om krigshelten Johannes « Gulosten » Andersen er en pangdebut av det helt sjeldne slaget .
Dårlig oppvekst
Dårlig oppvekst
Heldigvis retter Krohg-Sørensen på dette nå , for Gulostens historie er så innholdsrik at det ikke engang holder med én tegneserie :
Dette er derfor første bind av tre .
Boka begynner med en prolog fra Kristiania havn i 1921 .
Dette har Gulosten selv kalt starten på tjue bekmørke år som spritsmugler .
Derfra hopper historien tilbake til 1914 og hans ungdomstid på Bastøy skolehjem .
I enkle , men uttrykksfulle , sorthvitt-tegninger blir vi med Gulosten gjennom det harde livet på skolen , som jungmann til havs , og tilbake til Kristiania hvor første verdenskrig ironisk nok fører til oppgangstider i Norge .
Så kommer vendepunktet , med børskrisen høsten 1920 , storstreik og arbeidsledighet .
« Gulosten »
Forfatter :
Kristian Krohg-Sørensen Forlag :
No Comprendo Press
Førstehåndskilder
Førstehåndskilder
Det er ikke bare kulturquizen som gjør at det er naturlig å nevne Fiske og Kverneland i en omtale av « Gulosten » .
Deres fokus på historiske kilder og visuell etterrettelighet i bøkene om Kurt Schwitters og Edvard Munch har helt klart vært en inspirasjonskilde for Krohg-Sørensen .
Kabicek , Skandfer og Agdesteins « Krüger og Krogh » fra i fjor er også relevant i denne sammenhengen .
Selv om alle disse bøkene er svært forskjellige , har de et sterkt fellestrekk ved at de klarer å omforme historisk materiale til fullverdige , og rent briljante tegneserier .
At det er en gullalder for historisk baserte tegneserier i Norge nå er det ingen tvil om .
Oslolos-språk
Oslolos-språk
Sammenlignet med de ovennevnte serieskaperne er ikke Krohg-Sørensen en like imponerende tegner .
Mange av rutene hans er nesten skisseaktige med mye hvit bakgrunn og få detaljer .
Menneskene er også enkelt portrettert , men de fungerer godt .
Gulostens ansiktsform minner for eksempel om skjelettansiktet fra Munchs Skrik , likevel blir han aldri en karikatur , men en person leseren får sympati for .
Klassiker in spe
Klassiker in spe
Serien om « Gulosten » har all mulighet til å bli en virkelig tegneserieklassiker , nå gjenstår det bare for forfatteren å innfri med bind to og tre .
Det har jeg full tiltro til at han vil klare , den største utfordringen blir nok for leseren som dessverre må vente i et år eller to på fortsettelsen .
For Gulostens liv i helvete har , heldigvis for oss , knapt begynt .
