Anmeldelse :
Jan Ove Ekebergs nye vikingserie er en innertier
Maner fram barsk poesi .
Harald Hardråde var konge i Norge fra 1046 til 1066 .
Som navnet tilsier , var han en røff hersker .
TV 2-journalist og forfatter Jan Ove Ekeberg gir nå ut første bok i serien om mannen som regnes som den siste vikingkongen .
Som historisk skrøne og spenningsroman er den lytefri .
Med et driv som holder oss i age , et røft poetisk språk , og miljø - og personskildringer som i hvert fall oppleves autentiske .
Handlingen starter på Stein gård på Ringerike i 1028 .
Der bor den bråsinte trettenåringen Harald , med sin vakre og mektige kongemor Åsta og søsteren Ingerid .
Halvbroren Olav — senere Olav den hellige — har måttet oppgi Norge til Knut den mektige .
Han drar i dekning hos Fyrst Jaroslav i det russiske riket , men etterlater den enarmede oldingen Rane Kongsfoster på Stein .
Den navngjetne viking og ulvhedin Rane får i oppdrag å lage en ekte kriger av ustyrlige Harald .
Det blir harde læreår for unggutten , og vi følger det odde paret på en farefull ferd mot Olav , som bygger seg opp en hær for å ta igjen kongeriket .
Usentimentalt
Usentimentalt
Det er derfor mye diktning og lite sannhet i Ekebergs beretning om den siste vikingkongens unge år .
Ekeberg påstår da heller ikke noe annet i denne historiske romanen , som er den fjerde i rekken etter at han i fjor avsluttet trilogien « I sverdets tid » .
Den er lagt til middelalderen i Norge , og solgte ikke mindre enn 40 000 eksemplarer .
Ekeberg har fått et sjeldent grep om sjangeren , og har med rette blitt sammenliknet både med Jan Guillou og Vera Henriksen .
Hans effektive , usentimentale og lite utpenslede språk oppleves autentisk — i hvert fall viking-aktig .
Som den proffe spenningssnekker han er , har han lagt inn et fiendskap mellom Harald og svikefull Ragnar , som sikler både etter Stein og Haralds yndlingssøster Ingerid .
Her er tvekamper med øks , sverd og spyd , røverkonger og høvdinger .
Mektige vikingskip som stamper fram i storm og stille .
Feige overfall i trange smug .
Barsk poesi
Barsk poesi
Riktignok mot at biskop Grimkjell døper stakkaren , og får øynene hans revet ut - slik at han ikke skal røpe hvor hæren går .
For det var harde kår den gangen , og det som får meg til å kaste sekseren , er den barske poesien Ekeberg maner fram , i denne pageturneren om våre modige , men brutale forfedre :
« La oss kjøre spydet i de frosne hjertene til fiendene våre , og se om det blør av dem . »
