Anmeldelse :
Linn Ullmann har skrevet årets beste selvbiografiske roman
Fletter sammen minner og dokumentarisk materiale , fantasier og refleksjoner med utsøkt letthet .
Sommeren 2007 døde Ingmar Bergmann .
Nå utgir datteren Linn Ullmann en roman sitt forhold til sine celebre foreldre .
Det er blitt en gripende beretning av det uvanlige slaget .
Lek med virkelighet
Lek med virkelighet
« Jeg var hans barn og hennes barn , men ikke deres barn , det var aldri oss tre . »
Som mange barn som vokser opp utenfor kjernefamilien , har også Ullmann en velutviklet evne til å se verden fra ulike perspektiver .
For å skape en avstand mellom forfatteren og de tre hovedpersonene , omtales de ikke med navn .
Men som faren , moren og jenta .
Det er et tydelig signal om at « De urolige » leker med forholdet mellom virkelighet , erindring og fantasi .
Å lese boken som en dokumentarisk beretning , kan lett føre lukt inn i sladrepressen .
Alderdom og død
Alderdom og død
Da den alltid punktlige faren kommer for sent til en filmfremvisning våren 2006 , skjønner forfatteren at noe er galt .
Det blir et vendepunkt og fører til et samarbeid som skulle munne ut i en bok om å bli gammel .
Under forarbeidet tar hun opp seks intervjuer med ham , men samtalene bryter sammen på grunn av misforståelser , sviktende hukommelse og utmattelse .
De er tragikomiske som et teaterstykke av Beckett , replikkene såre og morsomme på en gang .
Lidenskap og kvalme
Lidenskap og kvalme
« Det var svimlende å ligge med ham og like svimlende å kaste ham opp , det var to sider av samme bevegelse . »
At han i tillegg var en middelaldrende fotograf , åpner opp for tolkninger av det mer freudianske slaget .
Det er imidlertid ikke bare de inngående skildringene som gjør boken til en sterk leseopplevelse .
Det gjør også Ullmanns måte å fortelle på .
Med en utsøkt letthet fletter hun sammen minner og dokumentarisk materiale , fantasier og refleksjoner .
Under lesingen tok jeg meg flere ganger i å tenke på Joan Didions flytende skildringer av sitt sorgarbeid i « Et år med magisk tenkning » .
Det vil ikke forundre meg om også « De urolige » blir en internasjonal bestselger .
Slående bilder
Slående bilder
« ... hun var nok ikke klar over at hun hadde så mange søsken , eller kanskje hun var klar over det slik hun var klar over at Norge hadde mange fylker . »
Det sterkeste bildet er nok dette av faren noen måneder før han døde :
« På opptakene gjort i mai 2007 kavet og stotret og strevde han med å si setninger , slik et veldig lite barn strever med å løfte hodet fra gulvet . »
Jeg er derfor ikke i tvil , « De urolige » er årets beste roman - av det selvbiografiske slaget .
