Kloden vår burde hete havet , ikke jorda
En hyllest til havet som knuser myter og kritiserer laksemilliardærene .
Det blåser pålandsvind i norsk sakprosa .
Tre år etter at Morten Strøksnes ’ « Havboka » traff bokhøsten som en tsunami , ankrer en verdig og vidtfavnende etterfølger opp .
Per Anders Todals « Havlandet » er en alternativ Norgeshistorie som følger kystlinjen fra Barentshavet til Skagerak .
Som Strøksnes baserer Todal seg på tanken om at jorda ikke burde hete jorda , siden sytti prosent av klodens overflate er saltvann .
Den burde hete havet .
Klekkeriet
Reportasjene fra Todals tokter med forskningsfartøy og fiskestang er rammen rundt en populærvitenskapelig triumf .
Den nynorske ukesavisa Dag og Tid , Todals arbeidsgiver , viser seg nok en gang som klekkeri for det beste av norsk sakprosa .
Todal tråler seg bokstavelig talt gjennom farvannene og kommer opp med en sammensatt fangst av dyphavskoraller , anekdoter fra norsk havforskningshistorie , og tips om at den geologiske perioden yngre dryas har skapt gode fiskeplasser for sjøørret .
Sild er makt
Mens fastlandet og befolkningen er ubetydelige størrelser i verdensmålestokk , er norske havområder noen av de mest produktive stykker natur i verden .
Monopol på handel med salt og fisk skapte hanseaternes herredømme i middelalderen .
Seinere ble Nordsjøsilda fundamentet for det nederlandske sjøimperiet og framveksten av moderne kapitalisme .
Det rike fisket i Norskehavet er basert på rødåte , en bitteliten kreps som er et av klodens vanligste dyr og først ble beskrevet av Gunnerus .
Biskopen i Trondheim var en av 1700-tallets store naturforskere .
Han kjempet innbitt mot overtro , men ble så imponert av synet av en brugde fra Smøla at han fastslo at det var en slik fisk som i hine hårde dage svelget profeten Jonas .
Torskefusk
I forbifarten avslører Todal at den bestselgende boka « Torsk , en biografi om fisken som forandret verden » fra 1997 kommer med påstander som forfatteren ikke har belegg for .
Verdens første store kommersielle torskefiske var i Lofoten , slår Todal fast , og sløyer myten om at baskere fisket torsk på Newfoundland rundt år 1000 .
I gamle dager fartet vikinger , sjørøvere og kapere omkring i Nordsjøen .
I våre dager har vi lakseoppdrett .
Todal gjør en grundig undersøkelse av en næring som sysselsetter svært få , har profittmarginer på over førti prosent og muligens bidrar til å ødelegge miljøet i fellesskapets fjorder .
Laksepiratene
Hvordan kan det ha seg at Norge som maktet å skattlegge den mektige oljeindustrien med 78 prosent , lar laksemilliardærene stikke av med grunnrenten ?
« Havlandet » er et viktig innspill til en informert diskusjon om hva vi skal gjøre med de uerstattelige ressursene vi forvalter på vegne av oss selv , fremtiden og verden for øvrig .
« Havlandet » er essayistisk i form , vittig og velskrevet , men først og fremst preget av sitt episke tema .
Kunnskapsglede er blandet med ærefrykten som slår alle som har opplevd drønnet fra brenningene et sted langs Norges 25 tusen kilometer lange kyst .
Dette er julegaven til lesere som liker å lære noe nytt – og viktig .
