To bøker kaster skarpt lys over den offentlige debatten
Pål Norheims bidrag er blant årets fineste .
« Falske nyheter » er blitt kåret til årets ord både her hjemme og internasjonalt , og debatten om hva det betyr for samfunnsdebatten er allerede i full gang .
Det skyldes først og fremst den amerikanske presidentens hyppige bruk av betegnelsen for å sverte pressen .
Men etter dømme Språkrådets begrunnelse å dømme , følger vi internasjonale trender .
Mer enn 1500 ganger har ordet dukket opp i norske papiraviser .
Det er all grunn til å tro at det brukes enda mer på sosiale medier .
Kjør debatt !
To helt ferske bøker tar oss med bak statistiske undersøkelser , og kaster på hver sin måte skarpt lys over den offentlige debattens kår .
I « Allmenningen » forteller redaktør Jostein Gripsrud sammen med en rekke medforfattere historien om den norske offentligheten , fra 1600-tallet og helt fram til vår digitale tidsalder .
I dag « er populistiske vrangforestillinger blitt immune mot objektive fakta » , skriver forfatterne avslutningsvis .
Men deres dystre samtidsdiagnose nyanseres , og boka munner ut i en beskrivelse av « de berikende mulighetene » sosiale medier har skapt .
I sommer døde en av den norske Facebook-offentlighetens fremste skribenter uventet .
Siden 2010 hadde Pål Norheim vært en av dem som har forvandlet det han kalte « et søppelmedium » til en viktig arena for diskusjon .
I hans bok « Oppdateringer 2 » viser han på ypperste vis hvilke litterære muligheter for resonnerende debatt som finnes på Facebook :
« Facebook i Norge er verken Volksgeist , Mainstream Media eller Weltgeist .
Hva som i all hovedsak foregår her , er nasjonens samtale med seg selv . »
Var alt bedre før ?
Det hevdes ofte at tonen på Facebook er direkte og ubehøvlet .
Norheims bok viser til fulle at det ikke alltid er tilfelle .
Og i « Allmenningen » finner man en rekke eksempler på at stilen nok var enda tøffere før .
Et av bokas beste kapitler har tittelen « Det norske slagsmålsparadis » , og skildrer hvordan samfunnsdebatten tok form på 1800-tallet .
Morgenbladets beryktede redaktør Christian Friele var en av dem som lot edle prinsipper om rasjonelle argumenter fare til fordel for karakterdrap .
Med sin bitende sarkasme overgår han til og med Kjetil Rolness ’ syrlige karakteristikker av meningsmotstandere på sin populære Facebook-vegg .
Min største innvending mot boka , er at forfatterne burde ha funnet andre eksempler enn våre politikere i kapitlet om sosiale medier .
Det er da ikke Sylvi Listhaug og Jonas Gahr Støre som har utviklet Facebook til en arena for debatt !
I likhet med Norheims første bok med oppdateringer fra 2014 , tar også årets bok utgangspunkt i tekster han har publisert på sin vegg .
Da han døde , var han i gang med å redigere dem med tanke på en utgivelse – et arbeid som siden er blitt avsluttet av hans familie og redaktør .
« Oppdateringer 2 » er sterk lesning , ikke fordi tekstene er rystende , men fordi Norheim har utviklet seg til en av våre fremste stilister i den store essayistiske tradisjonen .
Særlig reiseskildringene fra Etiopia , hvor han vokste opp som misjonærbarn , og Nord-Afrika er strålende .
I et av bokas desiderte høydepunkt forvandler han en togreise fra Marokko til Spania til sjelden musikalsk prosa .
Også hans beskrivelser av sitt hjemsted de siste åra og familien , er varme , omsorgsfulle og vakre .
Facebooks Sokrates
Avstanden mellom tanke og tekst er ofte kort på Facebook , ikke minst når diskusjonene hardner til .
Det var sjelden tilfelle for Norheim .
Snarere inntok han ofte en mer resonnerende posisjon , og forsøkte å forsone motstandere .
I den forbindelse skrev han en av de viktigste tekstene i boka .
I sin personlige stil , ofte ispedd et nennsomt utvalg litterære referanser , oppfordrer han oss til å ta oss bryet med lese hverandres tekster grundig .
Den er datert 5. april 2016 , og jeg kan høre et snev av frustrasjon over debatter som har løpt løpsk :
« Hvor mange nordmenn – jeg er fristet til å si :
Hvor mange europeere – er i dag i stand til å lese en tekst ? »
« Oppdateringer 2 » er blitt en utsøkt bok .
Jeg var ikke omgangsvenn med Norheim , men venn med ham på Facebook .
Under lesningen av flere av tekstene blir jeg minnet på hans blikk og omtanke for andre .
Selv opplevde jeg at han på vei hjem fra sine nattvakter nå og da kunne komme med tips om tråder han hadde lest i løpet av natten .
Fordi han visste at de ville engasjere til videre meningsutveksling .
« Oppdateringer 2 » er blitt en utsøkt bok jeg kommer til å lese også i det nye året .
Med et savn etter å følge de daglige oppdateringene til mannen som ble kalt « Facebooks Sokrates » .
