Vondt , viktig og strålende om to muslimske gutters tenåringsliv
Kanskje høstens viktigste bok .
I mange år har kritikere og forlag etterlyst mer litteratur fra « det nye Norge » .
De siste åra har det også kommet mange nye stemmer .
Men likevel er Zeshan Shakars debutroman « Tante Ulrikkes vei » noe helt spesielt .
Fortellerduett
Historien fortelles av to likestilte jeg-personer : Mohammed , som vil kalles Mo , og Jamal .
De bor i samme vei og deltar i en levekårsundersøkelse om unge i Groruddalen .
Mo er skoleflink og svarer med lange , velskrevne e-mailer .
Jamal spiller inn sine svar på minidisc , i et språk fylt av slang og oppstykket syntaks :
« Du veit hvordan det er her på Stovner .
Pakkiser , negere , degoser , chippere , , arabere , lankere , alt mulig .
Liksom , vi alle er svartinger på en hvit land , skjønner du ? »
Vi begynner å følge de to guttene i 2001 og ender i 2006 .
Dermed får vi oppleve 9/11 , krigen mot terror og karikaturstriden gjennom de to unge muslimenes øyne .
Mens Mo fortviler over hvordan omverdenen ser ham , og aldri føler at han blir « norsk nok » , reagerer Jamal med sinne .
De to guttene har også helt ulik hjemmesituasjon .
Mos foreldre støtter og pusher ham alt de kan , Jamals far har stukket av , mora er deprimert , og lillebroren tisser på seg stadig .
Genuine karakterer
Bokas vilje til å ta tak i så mange heftig diskuterte samfunnsspørsmål kunne fort gjort den til en uutholdelig øvelse i politisk korrekthet , men Shakar har heldigvis et mye større fortellertalent enn som så .
Allerede fra første side dras vi inn i disse ungdommenes liv og skjebne .
De er hele , troverdige karakterer , de virker aldri innkvoterte .
Når unge Jamal forsøker å hjelpe familien , er det fortvilende lesning , og når Mo nervøst tropper opp på universitetet for første gang , svetter vi med ham :
« Den blå gensern var blytung og hadde mørkeblå̊ flekker under armene .
Jeg fant skygge under et tre og fyrte på en røyk .
Magen som hadde vridd litt på seg allerede på T-banen , løsna helt . »
Intens lesning
Prosaen i « Tante Ulrikkes vei » er ikke veldig poetisk eller bilderik , men det hadde heller ikke passet til guttenes personligheter .
Jamals utpregede slang kan være vanskelig i starten , men etter hvert gir det teksten en helt egen rytme .
At Shakar , som debutant , også klarer å holde på intensiteten gjennom hele 430 sider , er imponerende .
Sjelden har man fått et så ekte og rått , men også trist innblikk i en verden mange ikke kjenner , og kanskje til og med frykter .
« Tante Ulrikkes vei » har derfor blitt en bok som åpner øynene og gjør leseren klokere , men samtidig er det også en utsøkt vakker og vemodig fortelling om det å bli voksen , uansett bakgrunn .
