Han gjorde en av Norges største vitenskapelige oppdagelser , men ble oversett og glemt
Nå er Jens Esmark gjenreist med et storverk av en biografi .
Professor Geir Hestmark , naturforsker , filosof og vitenskapshistoriker ved UiO , har skrevet en fremragende , forbilledlig biografi basert på tidligere upublisert materiale om den nesten ukjente dansk-norske geolog Jens Esmark ( 1762 - 1839 ) , som sommeren 1823 , med biograf Geir Hestmarks ord , « snublet over den største vitenskapelige oppdagelse som noensinne er gjort i norsk natur » .
Jens Esmark hadde oppdaget istiden :
Han forsto at Norge en gang var dekket av is , av enorme breer som hadde gravd daler og fjorder og nådd helt ned til havet .
Hvordan var det mulig ?
Og hvorfor ble Jens Esmark oversett i samtid og glemt i ettertid ?
Professor Hestmark har brukt 12 år og 690 boksider på å finne svarene .
Og la det straks være nevnt :
Som sakprosaforfatter skriver Geir Hestmark godt og strukturert ; han går rett på sak , og tegner umiddelbart et oppsummerende omriss av hovedpersonen og hans vitenskapelige virke , kortfattet og skarpt over fire sider – før den egentlige biografien begynner .
Underholdende
Ofte er han underholdende også , med skrå blikk og små sidespark til samtidens historiske størrelser som Malthus , Darwin , Goethe og den gale kong Cristian VII , han som ble fratatt makten og dronningen av livlegen Struensee .
Vi får også noen fornøyelige nærbilder av originalen Esmark , som skydde såpe og vaskevann .
Thomas Malthus , befolkningslærens grunnlegger , besøker Norge i 1799 og noterer at Esmark « er en svært godmodig og velinformert mann , men han synes for mye av en filosof & for skitten til å behage damene . »
Og Henrik Wergeland istemte ved en senere anledning :
« En Nat Herr Esmark frygtelig / Omkring i sengen basked .
/ Han drømte nemlig tydelig / At
Han med Vold blev vasket »
Nå hører det med til historien at Jens ble gift med 20-årige Wibeche datter av Morten Thrane Brünnich , berghauptmann og senere direktør ved sølvverket på Kongsberg da Jens Esmark tjenestegjorde som assessor i Overbergamtet .
Mange roller
Gåten Jens Estmark opptrådte i mange roller og var virksom på mange scener i det nye Norge som skulle omskapes til en selvstendig nasjonalstat etter 1814 .
Historien om hans liv begynner i landsbyen Houlbjerg i Jylland .
Som nærsynt gutt drev han med kjemiske eksperimenter , og ville slett ikke lese til prest som sin far .
Han hadde « Lyst til Berg-Værks-Videnskaberne » og kom etter hvert med kongelig stipend til sølvverket på Kongsberg .
Som landmåler , metallurg og nyutnevnt fysiograf ble Esmark i beste forstand en bergmann i Ibsens ånd .
Etter studier av gruvedrift i Tyskland og det habsburgske imperium i øst , var Esmark i mange år opptatt med å måle Norges fjelltopper med stor nøyaktighet .
« Enig og tro til Dovre faller » , sverget Eidsvollsmennene , men ingen visste hvor høyt Snøhetta lå .
Jens Esmark målte også – om aldri så galt – Rjukanfossens fall til verdens høyeste , og bidro sitt til at selveste Jules Verne kom til Telemark .
Utover 1820-tallet gikk sølvdriften på Kongsberg med tap , og bergmannen Jens Esmark synes selv å ha befunnet seg i skyggenes dal , forgjeldet og nesten uten studenter på sine forelesninger .
Som biograf Geir Hestmark skriver :
« Og hvis noen senhøstes 1822 hadde spådd at Esmark neste sommer skulle gjøre den største vitenskapelige oppdagelse noensinne gjort i norsk natur , ville de antakelig blitt irettesatt for en smakløs spøk på den gamle professorens bekostning . »
Ikke bare bergmannen var forgjeldet , hele Norge hadde i nødsårene etter napoleonskrigene sunket ned i armod .
Nå måtte hver stein snus .
Og gamle Esmark ble beordret opp i fjellet for å finne kobber .
Den store oppdagelsen
Slik kom han denne berømmelige sommeren 1823 sammen med to unge studenter til Haukalivatnet ved Lysefjorden .
Her fant han en grusrygg , en morene .
Kanskje forsto han det ikke fullt ut der og da , men i den vitenskapelige artikkelen som ble publisert året etter var det ingen tvil :
« ( … ) denne Vold har sin oprindelse af Ismasser . »
Geir Hestmark betegner dette som et nøkkelutsagn , et bevis på en ny lesning av naturen .
Han har bokstavelig talt fotfulgt sin mann i fjellet .
Og forklarer oss ukyndige hva Esmark hadde forstått som den første :
Landskapet var formet av is og vann .
En bre har fylt dalen og gravd den ut ved erosjon og avsatt den store grusveggen i front .
Denne interessante biografien forteller også den dystre historien om hvordan Esmarks opdagelse ble tilsidesatt og glemt som følge av misunnelse , rivalisering og trakassering innen akademia .
Men nå er bergmannen Jens Esmark gjenreist med en – og jeg gjentar – forbilledlig bok , et storverk om naturen , formidlet med inngående kunnskap og lys optimisme .
En biografi som bør appellere til et bredt publikum av naturinteresserte lesere , i en tid da klimadebatten er aktuell som aldri før .
