Nytt fra Berghof - og fra Marie
Tore Rems bok inneholder nytt stoff om møtet mellom Hamsun og Hitler og om Marie Hamsuns politiske syn , alt fortalt i et smidig språk og med et fast fortellergrep .
Da Knut Hamsun 26. juni 1943 møtte føreren av Det tredje riket , var hans posisjon i Tyskland ufattelig .
« Markens Grøde » ble lest som en bibel .
Hamsun hadde truffet sentralnerven i Hitlers bevegelse , « Blod und Boden » , blod og jord .
Når Goebbels skulle ha en pause fra sin krevende gjerning , leste han Hamsun , går det frem av dagbøkene .
Tilbake på jobben sørget propagandaministeren for at profetrøsten Hamsuns ubetingede støtte til den tyske krigføring ble utnyttet til siste trevl .
Dette er bakteppet for « Knut Hamsun .
Reisen til Hitler » .
At møtet i det hele tatt kom i stand , skyldes at 83-åringen hadde latt seg overtale til å holde et innlegg på en nazistisk pressekongress i Wien .
Den sviktende krigslykken gjorde det nødvendig å piffe opp pressen i de okkuperte områdene for å fremskynde « den endelige seier » .
Aftenposten er på plass og rapporterer om de endeløse ovasjonene da Hamsun viste seg .
Dikter-besøket var ren magi .
I Wien fikk Hamsun invitasjonen til Føreren .
Hitler hadde neppe lest noe av den norske berømtheten , men møtet begynte godt .
Så insisterte Hamsun på at Terboven måtte fjernes , han ødela for tyskerne .
Hitler ble rasende , hevet møtet og ble ikke i bedre humør på flere dager .
Skildringen av selve møtet på Berghof er fascinerende nok , men Rem bygger opp til møtet med det en kan kalle Hamsuns indre reise eller politiske reise , og denne analysen er forbilledlig klar .
Det går en linje fra Hamsuns opprør mot Ibsen tidlig på 1890-tallet via Ossietzky-saken til hans innbitte antisemittisme , fascisme og beundring for Hitler noen tiår senere .
Med « Prosessen mot Hamsun » ( 1978 ) ville Thorkild Hansen langt på vei frikjenne Hamsun for hans politiske syn , men Hamsun visste hva han gjorde , mente og stod for til sin siste dag .
Å skulle « redde » Hamsuns forfatterskap ved å redusere ham politisk , er formålsløst .
Marie Hamsuns betagende erindringsbøker glatter over ekteparets politiske standpunkter , men hennes brev til venninner viser at hun ikke stod tilbake for sin Knut i hyllesten av nazistene og hatet mot jødene .
Her kommer Rem med oppsiktsvekkende nytt stoff .
Så der er deres politiske testamente .
Men det litterære geniet fortsetter å fascinere .
Forfatter :
Tore Rem
« Reisen til Hitler » er ikke bare en lesernytelse , men også en usedvanlig vakker bok med et fint utvalg av fotografier og en utsøkt layout .
Sjanger :
Historie
Forlag :
Cappelen Damm
Da Knut Hamsun 26. juni 1943 møtte føreren av Det tredje riket , var hans posisjon i Tyskland ufattelig .
« Markens Grøde » ble lest som en bibel .
Hamsun hadde truffet sentralnerven i Hitlers bevegelse , « Blod und Boden » , blod og jord .
Når Goebbels skulle ha en pause fra sin krevende gjerning , leste han Hamsun , går det frem av dagbøkene .
Tilbake på jobben sørget propagandaministeren for at profetrøsten Hamsuns ubetingede støtte til den tyske krigføring ble utnyttet til siste trevl .
Dette er bakteppet for « Knut Hamsun .
Reisen til Hitler » .
At møtet i det hele tatt kom i stand , skyldes at 83-åringen hadde latt seg overtale til å holde et innlegg på en nazistisk pressekongress i Wien .
Den sviktende krigslykken gjorde det nødvendig å piffe opp pressen i de okkuperte områdene for å fremskynde « den endelige seier » .
Aftenposten er på plass og rapporterer om de endeløse ovasjonene da Hamsun viste seg .
Dikter-besøket var ren magi .
I Wien fikk Hamsun invitasjonen til Føreren .
Hitler hadde neppe lest noe av den norske berømtheten , men møtet begynte godt .
Så insisterte Hamsun på at Terboven måtte fjernes , han ødela for tyskerne .
Hitler ble rasende , hevet møtet og ble ikke i bedre humør på flere dager .
Skildringen av selve møtet på Berghof er fascinerende nok , men Rem bygger opp til møtet med det en kan kalle Hamsuns indre reise eller politiske reise , og denne analysen er forbilledlig klar .
Det går en linje fra Hamsuns opprør mot Ibsen tidlig på 1890-tallet via Ossietzky-saken til hans innbitte antisemittisme , fascisme og beundring for Hitler noen tiår senere .
Med « Prosessen mot Hamsun » ( 1978 ) ville Thorkild Hansen langt på vei frikjenne Hamsun for hans politiske syn , men Hamsun visste hva han gjorde , mente og stod for til sin siste dag .
Å skulle « redde » Hamsuns forfatterskap ved å redusere ham politisk , er formålsløst .
Marie Hamsuns betagende erindringsbøker glatter over ekteparets politiske standpunkter , men hennes brev til venninner viser at hun ikke stod tilbake for sin Knut i hyllesten av nazistene og hatet mot jødene .
Her kommer Rem med oppsiktsvekkende nytt stoff .
Så der er deres politiske testamente .
Men det litterære geniet fortsetter å fascinere .
« Reisen til Hitler » er ikke bare en lesernytelse , men også en usedvanlig vakker bok med et fint utvalg av fotografier og en utsøkt layout .
