Jeg skriver - altså er jeg ?
Terje Dragseth tømmer sitt lyriske overflødighetshorn ut over 90 sider i denne boka .
I et intervju her i avisen fortalte han nylig at han skrev diktet på to uker , for så å redigere og bearbeide i noen måneder etterpå .
Det bekrefter min opplevelse :
Her møter jeg en erfaren dikter , en som har jobbet med ord og språk og rytme i mange år , som har bred lesning og dyp orientering , som øser av sin poetiske overflod .
Jeg var fristet til å kalle denne vesle anmeldelsen for « Terje Dragseths åpenbaringer » , men var redd det ville virke flåsete .
Men hør bare :
Han skriver med håndens fine motorikk i stearinlysets blafrende skygge :
« Jeg skriver / Johannes ’ åpenbaring i gryningens perlemorlys / skriver sju brev til dere / « se jeg gjør alle ting nye » / skriver jeg / Jobs bok på ti tusen favners dyp / klagesangene og hvalsangene skriver jeg ( …. ) skriver i sand dårens visdom og enfoldige filosofi / klovnens maske og tåre skriver jeg … » .
Og så har han altså bare på disse linjene , slik jeg leser dem , nevnt både Jonah i hvalfiskens buk , Jeremiah , Georges Rouault , Søren Kierkegaard og Jesus uten å nevne dem , sammen med de navngitte Johannes og Job .
Bakerst i boka er en liste på 27 navn som forekommer i boka , fra Sokrates og Snorre til Inger Christensen og Stein Mehren .
Men så dukker Paal-Helge Haugen opp , uten navn , men i en linje , en hentydning , slik også H .
C. Andersen er til stede , og mengder av ord-kunstnere .
Det er hele skriftens , språkets , poesiens og litteraturens historie som er forsøkt fanget i noen linjer , noen vers , med rytme og grammatikk .
Dette er dikteren Terje Dragseths kommentar til Tor Jonssons « Kva hjelp det å syngje som elv i det aude ?
Kva hjelp det å kyngje med klokker for daude » — pessimistisk i utgangspunktet med likevel om språkets og diktets triumf .
Eller Welhavens « Digtets Aand » :
« Hvad ei med ord kan nævnes / i det rigeste sprog / det uutsigelige / skal digtet røbe dog » .
Dragseth sier det slik :
« Jeg skriver språket / jeg tror på språkets iboende lysegenskaper » .
