Hemmeligheter og kjønnskamp
Om hemmeligheter , totalitarisme og individualisme , synlighet , identitet og lojalitet .
Amerikanske Jonathan Franzen ( f . 1959 ) er omfavnet av både kritikere og publikum , og har med romanen " Renhet " levert et nytt bredt anlagt epos med mange motivkretser og leservennlige ingredienser , riktignok konvensjonelt og konservativt komponert , men med forfatterens sedvanlige intelligente prosa , psykologiske teft , narrative kompleksitet og høyt utviklede gehør for dialoger stadig intakt .
Her er også et mordmysterium .
I syv deler med ulike fortellerposisjoner utfoldes historiene om en håndfull personer som ofte roter det ille til for seg selv , skjønt i de beste hensikter , og samtidig vikler seg inn i sentrale problemstillinger i samtiden .
Purity Tyler eller Pip som hun kalles , jf .
Dickens , er i tyveårene , bor sammen med en gjeng fra Occupy-bevegelsen , har høy studiegjeld , dårlig jobb og en hippiemor som nekter å fortelle henne hvem faren er .
Jakten på faren blir et av romanens mange spor .
Annagret rekrutterer Pip til The Sunlight Project , et slags WikiLeaks med hemmelig adresse i Bolivia .
Lederen er Andreas Wolf , en karismatisk mann med stort morskompleks og desto større libido , en slags krysning mellom Julian Assange og Edward Snowden .
Han er ettersøkt over hele verden for sine lekkasjer på Internett , og deler også en mørk hemmelighet med Annagret fra deres felles fortid i DDR .
Wolf sender Pip til Denver for å spionere på Tom Aberant , grunnleggeren av en nettavis .
Tom forelsker seg i ung alder i feministen Anabel Laird , som er veganer og involvert i et kunstfilmprosjekt som aldri blir noe av , hun lar seg fornærme av nær sagt hva som helst , kommer fra en rikdom som hun forakter og overbeviser ektemannen om å tisse sittende ut fra en slags snurrig likestillingsideologi .
Både Internett , individualismen , selviscenesettelsen , sosiale medier og feminismen får så hatten passer , samtidig som Franzen slår et slag for den gode , gamle gravende journalistikken med publiseringsansvar , faktasjekk og kildevern .
Gradvis åpenbares sammenhengene mellom personenes historier , etter som stadig flere løgner og hemmeligheter avdekkes .
" Renhet " er en mørk komedie om statshemmeligheter og familiehemmeligheter , om individualisme versus fellesskap , og om at nettets åpenhet og DDRs lukkethet egentlig er to sider av samme sak .
Som vanlig hos Franzen er den dysfunksjonelle familien et tematisk omdreiningspunkt , særlig der barnets ekstreme lojalitet til foreldrene gir seg ulykkelige utslag .
Noen innvendinger har man jo , ikke minst på romanens argumentative plan , men det kommer nok også an på hvilken fot man har stått opp på .
Franzen er mindre selvbevisst og ironisk , men mer omsorgsfull og humørfylt enn før , og " Renhet " fascinerer med sin grunntone av tillitsfull tilforlatelighet , som om romanen simpelthen er en betroelse til en kamerat ved bardisken .
Det er treffsikkert og velskrevet , høyt hevet over gjennomsnittsromanen , samme hvilken målestokk man bekjenner seg til .
The Great American Novel er det nok ikke .
Men det var antakelig ikke forfatterens mening heller .
