Mørkt , mangefasettert , mesterlig
Når fedrenes synder og pubertal brutalitet utløser hat og hevn .
Da jeg studerte på 1960— og 70-tallet , altså i tidenes morgen , var den franske sosiologen Robert Escarpit en sentral akademisk guru .
Han hevdet at litteraturen sirkulerer i to atskilte kretsløp – det dannete og det populære .
Seriøs litteratur kjøpes i bokhandelen , leses i skolen og blir pensum ved universitetet .
Underlødig trivialkunst , som krim , legges ut for massesalg i kiosker og på supermarkeder , neglisjeres av skole , bibliotek , kulturredaksjoner og litteraturforskning , retter seg mot dem som søker underholdningsvold eller svulstige følelser og er langt billigere enn den innbundne kvalitetslitteraturen .
I dag er dette skillet utvisket .
De to kretsløpene glir over i hverandre .
På 1980-tallet skapte norske forlag en billigbok-boom der krimen sto fram som et viktig salgsobjekt .
Populær- eller sjangerlitteratur ble dyrket av seriøse diktere , fikk innpass i bokhandelen , havnet på biblioteket , ble anmeldt i avisene , opphøydes til pensum for elever og studenter og ble in-litteratur , også blant forskere .
Den økte interessen for krim på alle nivåer innenfor det litterære systemet gjør at sjangeren er blitt en vekstnæring .
Forlagene gir årlig ut en tsunami av lett salgbar krim – gjerne mens bokklubbene står i kø for å markedsføre sjangeren .
At tallet på krimromaner er økt så enormt , har ført til debatt .
Kritikeren Ingvar Ambjørnsen , som selv har operert innenfor sjangeren , hevdet for et par år siden at den kunstneriske gehalten på mye av den spenningslitteraturen som markedsføres , bl.a. ved påsketider , er helt uakseptabel og vitner om at bokbransjen mer og mer lar børstenkingen dirigere utgivelsespolitikken .
Denne kritikken har mye for seg .
Men den rammer definitivt ikke « En femte årstid » av prisbelønte Torkil Damhaug ( f . 1958 , debut 1996 ) .
En thriller som er ambisiøs i opplegget , mesterlig i utformingen – perspektivrik , full av bevisst plasserte ledemotiv og passe innfløkt i strukturen , intenst spennende og psykologisk dyptpløyende i sin kretsing om menneskesinnets irrganger .
Handlingen utspiller seg i den dystre , fiktive bygda Hammerdal i Lillestrøm-regionen , tar utgangspunkt i en dødsulykke som finner sted 25. juni 1978 under TV-overføringen av VM-finalen i fotball mellom Argentina og Nederland , glir videre til 2015 og avsluttes i september 2016 .
Teksten har to magnetiske nordpoler – først dødsulykken på Hammerdal Bruk anno 1978 , knyttet til fedrenes svik , så innesperringen av en ensom , 15-årig gutt på samme fabrikk 37 år seinere .
Virksomheten der er da for lengst nedlagt , og bak ugjerningen står vennene Ann , Helene , Nicolai og Victor .
Hjerteløsheten deres utløser umiddelbart hat og hevntanker og får fatale følger i form av dårlig samvittighet , trusler , angst , brå død , traumatiske kidnappinger .
Som all god krim yter denne komplekse psykothrilleren motstand mot altfor skjematiske sjangerkrav og strekker seg i ulike retninger .
Politiromanen , familiekrøniken , den samfunnskritiske , historisk forankrete tendensromanen , heimstaddiktningen , oppvekstskildringen , rettssalsdramaet , den psykologiske dybdestudien , rapportene fra dop- , taper- og psykopathelvetet , meta-litterære trekk , tilløp til moralfilosofiske , eksistensielle tanker , en høydramatisk , nærmest hallusinatorisk sykdoms- og rehabiliteringshistorie – her er det meste på plass , i en tekst med hyppige synsvinkelskifter og tidssprang , snikende uhygge , mørklagte rom , varslet vold og overvintret ondskap .
Men vil du vite hva legen og psykiateren Torkil Damhaug makter på sitt mest ærgjerrige der han pendler mellom et Ann-rom , falsk krupp , kunstig koma og « tjæremann » , fabrikken og Ford-konsernet , forbudt seksualitet , moralsk kollaps og lengsel på avveier , fosterhjem , skole , ulike kjellere , en låve og politihuset i Oslo , Victor Jara og Carlos Gardel , mobilbruk , Facebook , pc , en minnepinne og en iPad , et par øredobber , en herointransport , en ekstremt pen « lysbærer » og en makaber « lyssamler » , sprøytestikk og formalin , katter og rottweilere , lettlurte , desperate foreldre og stadig nye , spenningsladde scener eller etterforskingsspor – ja , da må du lese « En femte årstid » .
Den fortjener det .
For at noen konflikter etterlates uløste eller blir stående i skyggen av sagt og usagt , enten det nå dreier seg om utroskap , løgner , intriger blant politifolk eller korrupsjon hos samfunnstoppene , det oppleves her som tilsiktet og ikke som en kunstnerisk glipp .
