Gripende mesterverk
Denne debuten er noe av det sterkeste jeg har lest på en god stund .
Forfatteren av denne krimromanen har 12 års erfaring som politi før hun bestemte seg for å satse på skrivingen .
Clare Mackintosh har gitt seg selv en hard oppgave med sin neste bok , for denne debuten skal det godt gjøres å overgå .
Jeg skal ikke røpe mye av handlingen her , for de overraskende vendingene er noe jeg unner enhver leser å bli like slått av som jeg selv ble .
Men dette er en fortelling om tap og svik og redsel , men også om styrke og mot og kjærlighetens potensial .
Og boka er en godt fortalt politikrim samtidig som den er et intenst psykologisk drama .
Boka starter med at en fem år gammel gutt blir påkjørt og drept .
Bilføreren stikker av .
Etterdønningene av denne tragedien , på den ene siden politiets jakt på en ukjent gjerningsperson , på den annen side flukten fra en uutholdelig situasjon og minnene om hendelser i fortiden .
Mackintosh har i intervjuer fortalt at dette elementet i boka bygger på en virkelig hendelse som skjedde da hun var nyutdannet politibetjent .
Hovedpersonene Jenna og Ray tegnes med så mye empati og detaljrikdom at man virkelig kjenner sympati for dem , på godt og vondt .
Boka inneholder også skildringer av familievold som er så hjerteskjærende at de vil bli sittende i lenge etter at boka er lukket for siste gang .
Mackintosh evner å skildre det grusomme i et nøkternt språk som forsterker inntrykkene snarere enn å dempe dem .
Less is more .
Enkelte elementer i boka gjør at det er naturlig å sammenlikne den med Paula Hawkins' braksuksess fra i fjor , Piken på Toget .
Den upålitelige fortelleren , som dette litterære grepet kalles , er uhyre effektivt .
Denne boka skal du lese hvis du er interessert i god krim .
