Grusomt bra politikrim
Gard Sveens andre bok om Tommy Bergmann er en oppvisning i stupmørk , nordisk toppklasse .
Politietterforsker Tommy Bergmann er utstyrt med såpass mye mental bagasje og et såpass spesielt privatliv at karakteren truer med å bikke over i parodien .
Det er liksom ikke ende på hvor mange plagede politifolk det nordiske krimlandskapet er befolket med .
Når det likevel ikke bikker over , er det Gard Sveens store fortjeneste .
Bergmann framstår som et menneske , ikke en floskel .
Kringsatt av ynkelige karrierister , slik sjefer i politiet skal og må beskrives i nordisk krim , drives han søvnløst og hjemsøkt videre i jakten på en spinngal morder .
Boka tar til da en ung prostituert kvinne blir funnet forferdelig mishandlet .
Mangt i saken minner om fremgangsmåten til norgeshistoriens mest notoriske seriemorder .
Problemet er at han sitter bak lås og slå på sikkerhetsavdelingen på et psykiatrisk sykehus med utsikt over Mjøsa .
Ergo har vi enten å gjøre med en som kopierer morderen fra 1980-tallet .
Eller så går den opprinnelige forbryteren fortsatt løs , og mannen på sikkerhetsavdelingen er uskyldig .
Sveen har ikke klart å motstå fristelsen til å peke i retning en av verdens mest berømte justis-skandaler , nemlig de oppdiktede myrderiene til svenske Sture Bergwall , bedre kjent som Thomas Quick .
Psykopaten i vår roman heter nemlig Anders Rask .
Bergmanns jakt på sannheten i tospann med den ikke særlig mindre skakkjørte kollegaen Susanne Bech skal vi ikke si for mye om .
Her gjelder det å henge med i svingene .
Gard Sveen skriver som en forfatter med adskillig mer enn en krimroman bak seg ; faktisk har denne anmelderen ikke sett et større fortellertalent i sjangeren på denne siden av Nesbø .
Dette er nordisk politikrim av ypperste klasse .
En soleklar sekser .
