Om avsluttende eksamen

Avsluttende eksamen går av stabelen fredag 15/12 i tiden kl. 9:00–13:00, se eksamenssidene for MAT-INF1100 og MAT-IN1105. Pass på å være ute i god tid til eksamen!

Det blir orakeltjeneste et par dager før eksamen, detaljer er ikke avklart ennå. 

Den beste måten å forberede seg til eksamen er å gå tilbake og se gjennom ukeoppgavene. Du kan jo også ta en titt på prøveeksamen(løsningsforslag), eksamen ( løsningsforslag) og konteeksamen ( løsningsforslag) fra 2003 samt tilsvarende fra 2004, eksamen (løsningsforslag), konteeksamen (løsningsforslag), 2005,  eksamen, ( løsningsforslag), konteeksamen (intet løsningsforslag til denne), 2006, løsningsforslag og konteeksamen (ikke løsningsforslag), 2007, eksamen (løsningsforslag)(konteeksamen), 2008, eksamen (løsningsforslag) konteeksamen, 2009, eksamen (løsningsforslag) konteeksamen, 2010, eksamen (løsningsforslag) konteeksamen, 2011, eksamen (løsningsforslag) konteeksamen, 2012, eksamen (løsningsforslag) konteeksamen, 2013, eksamen (løsningsforslag), 2014 eksamen (løsningsforslag), 2015 eksamen (løsningsforslag) og 2016 (løsningsforslag). Pensum ble noe endret i 2008 med mer vekt på numerisk stoff og kompresjon, og eksamensettene fra 2007 og bakover skiller seg litt fra det som er aktuelt nå.

Fra høsten 2014 ble pensum justert på følgende måte, noe som er nyttig å vite når du skal løse gamle eksamensoppgavr:

  • Taylorpolynomer var ikke lenger pensum til midtveiseksamen.
  • Seksjonene 7.3-7.6 gikk ut av pensum.
  • Dividerte differenser ble tatt ut av pensum.
  • Taylor-metoder for å løse differensialligninger ble tatt ut av pensum.

Fra høsten 2016 er i tillegg stoffet om kompresjon (kap. 7 i kompendiet) tatt ut av pensum.

Avsluttende eksamen vil som tidligere ha to deler. Første del vil bestå av 10 flervalgsspørsmål verdt 3 poeng hver (MAT-INF1100L har en litt annen poengfordeling), mens annen del vil bestå av 7 'vanlige' delspørsmål verdt 10 poeng hver (merk at i noen år før 2008 var det noe færre oppgaver). Til sammen gir dette maksimalt 100 poeng. Poengene du får på avsluttende eksamen legges sammen med poengene du fikk på underveiseksamen. Maksimal poengsum er dermed 150 poeng. Endelig kurskarakter settes så på bakgrunn av din totale poengsum. Husk at tekstspørsmålene i del 2 teller mer enn 3 ganger så mye som flervalgsspørsmålene, så pass på at du ikke setter av for lite tid til å besvare spørsmålene i del 2! Vi vil også oppfordre til å sitte tiden ut på eksamen - enkelte ganger kan det være behov for presisering av spørsmål og dette risikerer du å gå glipp av hvis du allerede har forlatt lokalet.

Spørsmålene på flervalgsdelen av eksamen vil primært bli hentet fra den delen av pensum som ikke var dekket på underveiseksamen, dvs. fra kapittel 10 og 11 i Kalkulus og seksjonene 4.3-4.4 og kapitlene 9–13 i kompendiet, se forøvrig pensumlista. Spørsmålene i del 2 av eksamen vil bli hentet fra hele pensum. For hjelp i lesingen har vi laget en enkel pensumveiledning, se under.

Om du på eksamen skulle få sterk mistanke om at det er (trykk)feil i en oppgave, bør du kontakte faglærer snarest. Om faglærer akkurat har vært i lokalet og du er ganske sikker på at det er en feil, kan du be eksamensvaktene kontakte faglærer pr. telefon.

Tillatte hjelpemidler er godkjent kalkulator, samt formelsamlingen som blir delt ut sammen med eksamensoppgavene.

Til slutt: Husk at om du føler at den store oversikten ikke er der riktig ennå, så gjelder det å utnytte den siste tiden godt, det er mye som kan falle på plass i innspurten!

Lykke til!

Pensumveiledning

Pensum er hentet fra to kilder: Kalkulus og kompendiet.

  • Kalkulus. Det aktuelle stoffet herfra er tradisjonelle matematikkoppgaver, særlig om induksjon, differensligniner, differensialligninger og Taylorpolynomer.
  • Numerisk stoff dekkes av kapitlene 6 og 9-14 i kompendiet. Dette består av en del numeriske metoder samt feilanalyse for disse metodene. Aktuelle oppgavetyper er hovedsaklig av to typer:
    (i) Bruke en numerisk metode på et konkret eksempel og vite hvor fort feilen går mot null (eksponenten på e_n eller h).
    (ii) Bruke Taylor-polynomer med restledd til å utlede en øvre grense på feilen i spesiell situasjoner.
    Det viktigste er å forstå ideene bak de ulike numeriske metodene.
  • Digital representasjon finner du i kapittlene 1-5 i kompendiet. Mye av dette egner seg best til faktaspørsmål, men spesielt stoffet om avrundingsfeil egner seg også godt for tekstopppgaver, kanskje særlig stoffet i seksjon 6.5.
  • Tilleggsnotater. Disse finner du på hjemmesida.
Publisert 28. nov. 2017 09:55 - Sist endret 7. feb. 2020 16:07