Matematisk bibliotek

 

Matematisk bibliotek er det beste stedet å låne matematisk litteratur. Det ligger i annen etasje i Matematikkbygningen (Niels Henrik Abels hus) rett over kafeteriaen. Denne siden gir en kort oversikt over ting som det kan være nyttig å vite om når du bruker biblioteket. Den gir imidlertid ikke en komplett innføring, så det første du bør gjøre når du bestemmer deg for å bruke biblioteket, er å ta en prat med bibliotekarene om lånekort og andre ting (biblioteket har også en hjemmeside med mange nyttige opplysninger).

 

Laveregradshyllene

Den viktigste delen av biblioteket for deg kommer sannsynligvis til å være laveregradshyllene. Disse hyllene er lette å finne – når du kommer inn i biblioteket, svinger du til høyre så snart det er mulig. Foran deg har du da to lenestoler og et bord, og på veggen ved siden av finner du laveregradshyllene. På disse hyllene har vi samlet noen hundre bøker om matematikk som kan leses av laveregradsstudenter (noen av dem forutsetter at du har studert noen år, men de fleste kan du lese allerede nå). Hensikten med å samle disse bøkene på ett sted er at de ellers lett ville drukne mellom den avanserte forskningslitteraturen i biblioteket. På en annen side vil du finne en omtale av noen av bøkene på laveregradshyllene (og også noen som står andre steder).

            Er du interessert i de andre bøkene i biblioteket, finner du dem på følgende måte. Når du kommer inn på biblioteket, fortsetter du rett frem til du passerer en vegg på venstre hånd. På hyllene til venstre og forover står boksamlingen. Fortsetter du «rundt» biblioteket i den retningen du nå har begynt, begynner tidsskriftsamlingen idet du runder første sving. De aller fleste tidsskriftene inneholder bare avanserte forskningsartikler, men helt til slutt på siden med litteraturtips finner du en omtale av noen tidsskrifter som kan være av interesse for deg

 

Klassifikasjon av bøker

Selv om mange av de bøkene du kan lese, er samlet i laveregradshyllene, finnes det minst like mange lesbare bøker i resten av biblioteket. For å finne frem til dem kan det være greit å vite litt om hvordan bøkene er klassifisert i biblioteket. Vi bruker et system utviklet av American Mathematical Society til klassifikasjon av matematikkbøker og matematikkartikler. I dette systemet har hvert fagområde fått en nummerkode. Fagområdet Calculus har f.eks. koden 26.20 og er et underområde av 26 Function of real variables. Bøkene i biblioteket er merket på ryggen med den relevante tallkombinasjonen pluss tre bokstaver. På ryggen til Calculus av T.M. Apostol finner du f.eks. 26.20 APO. For å finne denne boken i biblioteket må du først finne hyllen merket med 26.20, og deretter lete deg frem i alfabetet til du kommer til APO. Hvis du synes dette høres komplisert ut, så ta deg en tur i biblioteket, og du vil oppdage at det er ganske enkelt. Bøkene i laveregradshyllene har bokstavkombinasjonen LAV istedenfor tallkoden.

            Men hvis du bare vet at boken du vil ha tak i heter, og ikke kjenner koden, hvordan kan du da finne den? På biblioteket er det oppstilt terminaler (rett innenfor skranken) som inneholder et elektronisk kartotek over biblioteket (og faktisk mange andre bibliotek). Her kan du taste inn tittel eller forfatternavn eller andre relevante opplysninger og la systemet finne koden for deg. Du kan også søke på bøker fra en hvilket som helst maskin via internett: Gå inn på bibliotekets hjemmeside og klikk på "BIBSYS katalog" under "Informasjonsressurser". I vinduet som nå kommer opp, kan du skrive inn de opplysningene du har om boken (forfatternavn skriver du som «Ibsen, Henrik» eller «Ibsen, H.» eller «Ibsen, ?»  alt etter hvor mye informasjon du har om fornavnet). Det er en del ting du bør være klar over:

 

(i) Databasen du nå bruker omfatter biblioteker over hele landet. Biblioteket ved vårt fakultet har koden UMN. Dette bør du utnytte ved å endre innstillingen på vinduet “Bibliotek” fra “Alle bibliotek” til “UMN” (rull nedover i vinduet). Matematisk bibliotek er bare ett av flere bibliotek under UMN (de andre er Fysisk, Kjemisk, Biologisk bibliotek osv.) og har tilleggsbetegnetelsen MAT. Først når du finner en bok med koden UMN/MAT vet du altså at den finnes på Matematisk bibliotek!

 

(ii) Datamaskinen skjønner ikke alltid at H. Ibsen og Henrik Ibsen er samme person. Om du ikke finner Peer Gynt under Henrik Ibsen, kan det tenkes den står under H. Ibsen!

 

(iii) Databasen sortere forskjellige utgaver av samme bok for seg. Hvis du for eksempel søker på “Kalkulus”, vil du få opp både Kalkulus 1995 og Kalkulus 1996 (henholdvis første og annen utgave). La oss si at du klikker på Kalkulus 1995, og at maskinen forteller deg at et visst bibliotek ikke har denne boken. Da kan det likevel tenkes at biblioteket har annenutgaven av boken – for å undersøke dette må du tilbake til den forrige siden for å klikke på Kalkulus 1996. For bøker som har kommet i mange utgaver, kan dette bli riktig festlig.

 

Interessante hyller

I tillegg til laveregradshyllene er det en del andre hyller som peker seg ut med spesielt mye interessant lesestoff for laveregradsstudenter. Her kommer en kort omtale av disse delene av biblioteket.

 

00.01 General Mathematics: Her står det nesten like mye lesbart og relevant stoff som i laveregradshyllene, men det er blandet opp med en del avanserte ting. Vanligvis er det ikke vanskelig å se hva som er hva.

 

00.50 Methodology, philosophy, teaching: Mye rart fra utgåtte ex.phil.-bøker via matematikkfilosofiske avhandlinger til lærebøker i matematikkdidaktikk. En del interessant innimellom.

 

01 History and biography (med underavdelingen 01.01): Bøker om matematikkhistorie,

stor variasjon i tema og vanskelighetsgrad. Ta en titt.

 

01.50 Biographies. De fleste matematikerbiografier konsentrerer seg om hovedpersonens liv (og ikke hans matematikk) og kan derfor leses av alle. Kvaliteten varierer mye.

 

26.20 Calculus. Her finner du en del bøker som dekker pensum i MA 100 og en del videregående bøker. Ingen stor samling når man vet hvor mye som finnes, men et greit sted å kikke om du vil se pensum fra en annen synsvinkel.

 

28 Measure and integration. Blant mange avanserte bøker om målteori, finner du også noen leselige bøker om fraktaler.

 

50 Geometry (med underavdelingen 50.01). Også her er det stor variasjon i vanskelighetsgrad, men du finner noen morsomme og leselige bøker innimellom.

 

Sist oppdatert 7/6-04 av Tom Lindstrøm