Læringsmål og læringsutbytte i modul 4

Kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse studentene skal kunne etter avsluttet modul 4.

Fag: Nevrologi

Læringsmål

Ved fullført modul 4 skal studenten kunne beskrive nervesystemets sykdomsprosesser. De skal kunne redegjøre for nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, samt de vanligste funn og symptomer. De skal kunne gjenkjenne akutte tilstander som er umiddelbart behandlingstrengende, og ha god innsikt i førstelinjetjenestens oppgaver. Studenten skal kunne gjenkjenne tilstander som bør henvises til andrelinjetjenesten. De skal kunne redegjøre for undersøkelsesmetoder, forebyggende tiltak og behandlingsprinsipper ved nevrologiske og nevromuskulære tilstander.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført modul 4 skal studenten kunne:

Forklare de viktigste klinisk relevante forhold vedrørende etiologi, genetisk grunnlag, sykdomsbilde, diagnostikk, behandling og prognose av vanlige og relativt vanlige nevrologiske sykdomsgrupper:

  • Cerebrovaskulære sykdommer (hjerneblødning, subaraknoidalblødning, ischemiske sykdommer, TIA og hjerneinfarkt)
  • Nevrodegenerative sykdommer som rammer storhjerne inkludert basalganglier, lillehjernen ogryggmargen
  • Perifere nerveskader og polynevropatier
  • Demyeliniserende sykdommer i det sentrale og perifere nervesystem
  • Nevromuskulære transmisjonssykdommer og muskelsykdommer
  • Vertebrogene nevrologiske lidelser (cervikale og lumbosacrale radikulomyelopatier)
  • Intrakranielle og intraspinale svulster
  • Epilepsi og andre anfallssykdommer
  • Søvnforstyrrelser (for eksempel narkolepsi)
  • Kognitiv svikt og demens, inklusive Alzheimers sykdom
  • Språkforstyrrelser (forskjellige former for afasi og dysartri)
  • Hypoksiskader, bevissthetsforstyrrelser og koma (kjennskap til Glasgow Coma Scale)
  • Akutte og kroniske infeksjoner i nervesystemet
  • Ryggmargssykdommer og nevrogene urogenitale forstyrrelser
  • Migrene, spenningshodepine, klasehodepine og medisin-indusert hodepine
  • Skader forårsaket av miljøfaktorer, alkohol og narkotika
  • Traumatiske hjerne– og ryggmargsskader, prinsipper for tverrfaglig nevrorehabilitering
  • Psykisk utviklingshemming hos barn og voksne inkludert tilstander som er genetisk betinget, ervervet samt cerebrale og ikke-cerebrale komorbiteter

Videre skal studenten kunne beskrive indikasjon og nytte av:

  • spinalpunksjonsundersøkelse, komplikasjoner og kontraindikasjoner
  • spinalvæskemarkører i etiologisk diagnostikk av predemenstilstander
  • nevrofysiologiske undersøkelser: EEG, Evoked potentials og EMG/nevrografi samt tynnfiberundersøkelser
  • radiologiske undersøkelser: CT, MR og angiografi av hode/hjerne og ryggmargskanal /ryggmarg; nukleærmedisinske metoder for å kartlegge metabolisme og transmitter-receptorsystemer i nervesystemet
  • andre supplerende undersøkelser: Doppler / Color Duplex undersøkelse av precerebrale halskar, urodynamiske undersøkelser, muskelbiopsi, nervebiopsi, særskilt viktige klinisk-kjemiske undersøkelser, Mini Mental State undersøkelse

Studenten skal kunne gjøre rede for:

  • kliniske effekter, bivirkninger og valg av medikamenter ved nevrologiske sykdommer, som for eksempel Parkinsons sykdom, epilepsier, spastisitet, migrene,    hodepine og multippel sklerose
  • hovedtrekkene om smertebehandling med opioide- og ikke opioide medikamenter
  • genetikk ved utvalgte nevrologiske sykdommer som dystrophia myotonica, muskeldystrofi, polynevropatier, Huntingtons sykdom
  • etiske og juridiske problemer ved presymptomatisk diagnostikk av ikke behandlingsbare nevrologiske sykdommer
  • psykologiske problemer som sent debuterende genetiske nevrologiske lidelser skaper for pasienter og familier

Ferdigheter

Ved fullført modul 4 skal studenten kunne:

  • ta opp en poengtert og relevant anamnese, fokusert på den aktuelle problemstilling
  • utføre en komplett nevrologisk undersøkelse som inkluderer motilitet, sensibilitet (overfladisk, dyp, diskriminerende), myotatiske reflekser, hjernenerver, cerebellum, stående stilling /gange, rygg, hode og mental intellektuell status (Mini Mental State testing)
  • utføre spinalpunksjon (på pasient eller modell) og tolke funn i spinalvæske
  • foreta et resonnement som fører til diagnostikk av de vanligste nevrologiske sykdommene, basert på anamnese og kliniske funn
  • skille mellom sykdommer i det sentrale og perifere nervesystem
  • foreslå supplerende laboratoriediagnostikk
  • diagnostisere og henvise øyeblikkelig-hjelp-tilstander som eksempelvis akutte smertetilstander i hode, nakke og rygg samt tilstander med akutt funksjonsnedsettelse/forstyrelse i det sentral og perifere nervesystem

Fag: Øre-nese-halssykdommer (ØNH)

Læringsmål

Ved fullført modul 4 skal studenten kunne gjøre rede for de viktigste symptomene ved sykdommer i ØNH-regionen og forklare sammenhengen mellom sykdomsprosesser og symptomutvikling. Ta opp en anamnese og utføre en klinisk ØNH-undersøkelse slik den gjøres i førstelinjetjenesten. Gjøre rede for de kliniske aspektene ved de vanligste ØNH-sykdommer og beskrive behandlingsforløp. Gi pasienten råd om forebyggende tiltak, gjenkjenne tilstander og problemområder som bør henvises til spesialist og ha innsikt i psykososiale betydning av sykdom i ØNH-regionen.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul 4 skal studenten kunne gjøre rede for sykdomsårsaker, symptomer og funn, begrunne og angi supplerende undersøkelser inkl. bildeundersøkelser, behandling og prognose for de vanligste ØNH-sykdommer. De skal også gjenkjenne tilstander som krever umiddelbar henvisning til spesialist.

Hørsels- og likevektsorganene

  • Otitis eksterna og media; akutt; sekretorisk og kronisk
  • Mekaniske og sensorinevrale hørselstap. Rentone og taleaudiometri, mellomørereflekser, emisjoner og hjernestammeaudiometri. Beskrive prinsipper for hørselshabilitering og – rehabilitering, – høreapparater og tekniske hjelpemidler
  • Tinnitus og vertigoutredning med vekt på etiologi ved perifer vertigo og otonevrologisk utredning
  • Perifer facialisparese

Nese og bihuler

  • Allergisk eller infeksiøst betinget rhinitt og sinusitt – inkl. alvorlige komplikasjoner
  • Kroniske/residiverende rhinitt og sinusitt, fremre og bakre epistaxis samt funksjonelle og mekaniske nasalstenoser
  • Vanlige kirurgiske inngrep i nese-bihuler: bihuleskylling, evulsio, septumplastikk og funksjonell endoskopisk kirurgi

Munnhule og svelg

  • Smerter, stomatitter samt ulcerasjoner og neoplasmer, virale og bakterielle infeksjoner i tonsiller og adenoide vegetasjoner, munngulv og halsen, inkl abscesser og flegmoner
  • Svelgparese, munntørrhet, kronisk faryngitt, følger av strålebehandling og orale manifestasjoner av systemsykdommer
  • Tannstatus, sykdommer i tannkjøtt og kjever
  • Snorking og obstruktiv søvnapne

Hypofarynx og øsofagus

  • Globulus, dysfagi og ernæringsvansker
  • Laryngofaryngeal reflux
  • Stenoserende svelgproblemer og hypofarynxdivertikler

Spyttkjertler

  • Sialolithiasis, sialoadenitt, purulent parotitt og sikleproblematikk
  • Oppfylling i spyttkjertler og Sjögrens syndrom

Larynx og trakea

  • Akutte inflammasjonstilstander med og uten respirasjonsbesvær (laryngitt, trakeitt, pseudokrupp og epiglotitt)
  • Kronisk heshet (neoplasme, recurrensparese, slimhinneforandringer)
  • Stridor (lokalisering av inspiratorisk kontra ekspiratorisk), fremmedlegemer og behandling ved akutt luftveisobstruksjon

Studenten skal videre kunne gjøre rede for svulster og skader/traumatologi i ØNH:

  • Tumor colli, kul på halsen inkl infeksjoner, lymfadenitt, medial/lateral halscyster/fistel
  • Benigne og maligne svulster og neoplasmer i munnhule, hode og hals
  • Varselsymptomer ved mulig maligne tilstander
  • Tumor thyroidea
  • Årsaker til ØNH-kreft som tobakk, alkohol og virus
  • Utredning og behandling av pasienter med ØNH-kreft og innvirkning på livskvalitet
  • Skade av ytre øre, tinningbenregionen, inkl. traumatiske trommehinneperforasjoner
  • Bløtdelsskader i ansikt og hals og de vanligste frakturer (nesefrakturer, septumhematom, blow-out og maxille/zygomaticus/mandibel-frakturer), gjenkjenne og forklare kjeveleddsluksasjon
  • Behandling av fremmedlegemer og etseskader i øre, nese og hals

Ferdigheter

Ved fullført modul 4 skal studenten kunne utføre:

  • Opptak av relevant ØNH-anamnese
  • Klinisk ØNH-undersøkelse av:
    • Ansikt, munnhule og hals samt nesekaviteten med fremre rhinoskopi.
    • Larynx med laryngoskopi (speil u.s. eller lupelaryngoskopi)
    • Ytre øre og øregang og trommehinne med otoskopi.
    • Hørsel ved subjektiv vurdering og stemmegaffelprøve
  • Bakteriologisk prøve fra nese og svelg
  • Allergologisk utredning inkludert prikktest
  • øreskylling for voks
  • Tolkning av rentoneaudiometri og hurtigtympanometri
  • Behandling av neseblødning med tamponade
  • Tømming av abscess (overfladisk) med incisjon eller grov kanyle
  • Coniotomi (nødtrakeotomi) på modell
  • Punksjonscytologi og biopsitagning av overfladiske lesjoner

Fag: Øyesykdommer

Læringsmål

Ved fullført modul 4 skal studentene ha oppnådd nødvendige praktiske og kliniske ferdigheter for å kunne stille diagnose og behandle vanlige øyelidelser som rødt øye, akutt og gradvis synstap, dobbeltsyn og øyeskader. I tillegg skal de kunne relatere øyesymptomer og funn til viktige systemsykdommer. Videre skal studentene kunne avgjøre hvilke pasienter som kan behandles i førstelinjetjenesten og hvem som må henvises til andrelinjetjenesten. For å klare dette vil studentene også lære om prinsipper for utredning og behandling hos øyelege i spesialistpraksis og ved øyeavdeling på sykehus.

Læringsutbytte

Kunnskap

Ved fullført modul 4 skal studenten gjøre rede for de klinisk viktigste symptomer, funn, utredning og behandling av følgende tilstander:

  • Øynenes omgivelser og orbita: stillingsanomalier, betennelsestilstander, tåreveislidelser, endokrin eksoftalmus, ulike tumores
  • Fremre segment: conjunctivitt og erhvervede forandringer, episkleritt, skleritt, corneasykdommer og keratitt, katarakt, iridocyklitt, glaukomer
  • Bakre segment: netthinneløsning, retinopati ved systemsykdommer, degenerative sykdommer, retinopati ved prematuritet, karokklusjoner, uveitt, endoftalmitt, tumores
  • Nevrooftalmologi: papilleødem, opticusnevritt, vaskulære sykdommer inkl. temporalisarteritt, pupilleforandringer, intrakraniell affeksjon av synsbaner
  • Refraksjon, strabisme: refraksjonsfeil, presbyopi, amblyopi, synsreduksjon og hjelpemidler, refraktiv kirurgi, ulike typer strabisme
  • Skader: øyelokk- og tåreveisskader, kontusjonsskade, perforasjonsskade, fremmedlegeme, corneaerosjon, etseskader, strålingsskader, frakturer

Beskrive indikasjon for og nytte av:

  • billeddiagnostisk undersøkelse av øyet inkl. ultralyd, røntgen, CT og MR
  • applanasjonstonometri
  • synsfeltundersøkelse (kampimetri og automatisk perimetri)
  • undersøkelse med autorefraktor
  • de viktigste oftalmologiske medikamentene, samt farmakologiske virkningsmekanismer
  • biopsi og cytologi til undersøkelse

Ferdigheter

Ved fullført 4. modul skal studenten kunne:

  • ta opp en anamnese rettet mot øyesykdommer der også pasientens andre relevante sykdommer vurderes for å stille sannsynlig diagnose
  • etablere god kontakt med pasienter, innhente og gi god informasjon
  • avgjøre hvilke pasienter som kan behandles i førstelinjetjenesten og hvem som må henvises til andrelinjetjenesten

Kliniske ferdigheter og undersøkelsesteknikk:

  • utføre visusbestemmelse hos voksne med subjektiv refraksjonering (sfæriske glass)
  • utføre synsfeltundersøkelse med konfrontasjonsmetode (ad modum Donders)
  • undersøke øynenes stilling, leie og bevegelighet
  • beherske evertering av øyelokk og fjerning av fremmedlegemer fra cornea/ conjunctiva
  • ta mikrobiologisk prøve fra øyet
  • teste corneasensibilitet
  • undersøke øyets fremre segment med pennelykt og fluoresceinfarging
  • teste pupillefunksjon og øyets medier i gjennomfallende lys (rød refleks)
  • undersøke papillen og netthinnen med direkte oftalmoskopi
  • undersøke øyetrykket med palpasjon og tonometer

Fag: Patologi

Læringsmål

Ved fullført modul 4 skal studentene ha kunnskap om hvordan generelle patologisk anatomiske prosesser som misdannelser/genetisk sykdom, inflammasjon, sirkulasjonsforstyrrelser, vekstforstyrrelser/svulster (neoplasi) og degenerasjon fører til vanlige og/eller klinisk viktige sykdomstilstander i nervesystemet, øyet og øre-nese-halsregionen. De skal også ha tilegnet seg kunnskap om og ha sett utført prosedyrer som sikrer celler og vev til patologisk anatomisk diagnostikk (punksjonscytologi og biopsitaging).

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul 4 skal studenten kunne angi årsak og utvikling samt beskrive de viktigste funn (den patologisk anatomiske prosessen) ved:

  • nevrologiske sykdommer som hodeskade, hjerneødem, hjernehinnebetennelse, hjernesvulster, hjerneslag, hjerneskader ved alkoholmisbruk, hjerneskade ved surstoffmangel i tillegg til demyeliniserende sykdom, aldersdemens og viktige nevrodegenerative sykdommer
  • betennelser og vekstforstyrrelser/svulster (neoplasi) i huden rundt samt i og omkring øyet
  • misdannelser, betennelser og vekstforstyrrelser/svulster i øre-nese-hals-regionen, inkludert munnhulen
  • Studentene skal også ha sett utført og kunne beskrive punksjonscytologi og biopsitaking av overfladiske lesjoner
  • Gjenkjenne typiske makro og mikro patologifunn fra klinisk vanlige sykdommer i hjerne, øye og ØNH-regionen

Ferdigheter

Ved fullført modul 4 skal studenten kunne:

  • koble kunnskap om patologisk anatomiske prosesser med symptomer og funn ved sentrale sykdommer i nervesystemet, øyet og ØNH-regionen samt vurdere differensialdiagnoser

Fag: Farmakologi

Læringsmål

Ved fullført modul 4 skal studenten ha grundig forståelse av legemidler som brukes ved neurologiske, øye- og ØNH-sykdommer. Studenten må ha kunnskap om farmakologiske virkningsmekanismer og farmakokinetikk, inkludert betydning av farmakogenetikk.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul 4 skal studenten kunne:

  • gjøre rede for farmakokinetiske prinsipper av relevans for behandling
  • gjøre rede for hovedtrekkene i reseptorsystemer for nevro- og psykofarmaka, og hvordan dette kan utnyttes i farmakoterapi
  • beskrive farmakologiske mekanismer, virkninger og bivirkninger av medikamenter ved Parkinsons sykdom, epilepsier, spastisitet, migrene, multippel sklerose og demens
  • gjøre rede for farmakologiske virkningsmekanismer og bivirkninger ved behandling av smerte med opioide og ikke-opioide analgetika
  • gjøre rede for farmakologiske virkningsmekanismer og klinisk anvendelse av de viktigste oftalmologiske medikamentene, for eksempel ved behandling av glaukom
  • forklare virkninger, bivirkninger og bruk av midler ved allergi og infeksjoner i ØNH-regionen

Ferdigheter

Ved fullført modul 4 skal studenten kunne:

  • vurdere medikamentvalg ved individuelt tilpasset behandling basert på farmakologisk kunnskap
  • vurdere valg, planlegging og gjennomføring av medikamentell behandling relevant for vanlige øye-, ØNH- og nevrologiske sykdommer
  • vurdere lokal kontra systemisk farmakologisk behandling

Fag: Medisinsk genetikk

Læringsmål

Ved fullført modul 4 skal studentene ha grunnleggende kunnskap om klinisk genetikk inkludert viktige sykdomsgrupper, begreper knyttet til arvelighet, diagnostikk og lovregulering, genetisk veiledning og behandling.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Studenten skal kunne gjøre rede for:

  • grunnleggende begreper som genetisk og allelisk heterogenitet, ekspressivitet, penetranse, genetisk syndrom og sekvens
  • genetiske og epigenetiske årsaker til
    • vanlige sykdommer (inkludert multifaktorielle) som for eksempel hjertesykdommer, betennelsessykdommer, tarmsykdommer, nyresykdommer og endokrine sykdommer
    • arvelig kreft (tykktarmskreft, bryst- og eggstokkreft)
    • arvelige nevrologiske sykdommer (Huntingtons sykdom, arvelige ataksier, Parkinsons sykdom), arvelige øyelidelser (retinoblastom, retinitis pigmentosa), arvelige ØNHsykdommer (Oslers sykdom, medfødt døvhet), muskelsykdommer (Duchennes muskeldystrofi, dystrophia myotonica)
    • genetiske bindevevssykdommer (Marfans syndrom)
    • arvelige, medfødte stoffskiftesykdommer
    • andre (cystisk fibrose, spinal muskelatrofi, fragil X, diGeorges’, Prader-Willis, Angelmans syndrom)
  • farmakogenetikk (CYP-genotype)
  • bioteknologilovens regulering av genetiske undersøkelser
  • genetisk veiledning og kjente psykologiske reaksjoner ved genetisk sykdom og gentesting
  • redegjøre for strategier for utredning av hyppige og sjeldne sykdommer

Ferdigheter

Ved fullført modul 4 skal studenten kunne:

  • bruke enkle søkeverktøy og databaser i klinisk genetisk utredning
  • tegne slektstre
  • kommunisere med pasienter om arvelig sykdom i familien

Generell kompetanse

Studenten skal kunne reflektere over

  • holdninger til personer med genetisk sykdom og til arvebærere
  • etiske aspekter ved genetiske undersøkelser i ulike situasjoner

Fag: Allmennmedisin

Læringsmål

Ved fullført modul 4 skal studentene ha kunnskap om de vanligste tilstandene i allmennpraksis innen fagene øye, øre-nese-hals og nevrologi. De skal kunne avgrense hvilke av tilstandene som førstelinjetjenesten skal håndtere selv og hvilke som skal henvises til andrelinjetjenesten, herunder hvilke som trenger øyeblikkelig hjelp. Studentene skal kjenne til aktuelle pasientforløp innen de tre fagene, inkludert henvisning og eventuell rehabilitering og oppfølging i primærhelsetjenesten. De skal være orientert om fastlegens rolle som portvokter og pasientkoordinator og kjenne til de samarbeidende instanser fastlegen kommer i kontakt med innen disse tre fagene.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul skal studentene kunne:

  • gjøre rede for hvilke pasienter og hvilke sykdommer som er vanligst i allmennpraksis i de 3 fagene øye, øre-nese-hals (ØNH) og nevrologi
  • gjøre rede for utredning og behandling i allmennpraksis ved forskjellige tilstander som gir rødt øye,smertefullt øye og nedsatt visus
  • gjøre rede for utredning og behandling i allmennpraksis ved forskjellige typer infeksjoner i ØNH-området, svimmelhet, allergiske tilstander og de vanligste symptomer i allmennpraksis
  • gjøre rede for utredning og behandling i allmennpraksis ved forskjellige typer hodepine, ansikts-, nakke og ryggsmerter, kramper, samt bevissthets- og sanseforstyrrelser
  • gjøre rede for symptomer og tegn som tyder på alvorlig sykdom

Ferdigheter

Ved fullført modul skal studenten kunne:

  • gjennomføre diagnostikk og behandling av sykdommer innen øye, øre-nese-hals og nevrologi, tilpasset forholdene i allmennpraksis.
    • vurdere hvorvidt en klinisk problemstilling krever strakstiltak og henvises til spesialistvurdering i andrelinjetjenesten
    • mestre førstehjelpsbehandling ved alvorlige skader og livstruende sykdommer

Generell kompetanse

Ved fullført modul skal studenten kunne:

  • reflektere omkring egen utøvelse av legearbeidet, hvor grensene for egen faglig kompetanse går og søke råd hos kollega når det er nødvendig
  • samhandle med andre yrkesgrupper i helsevesenet
  • erkjenne og reflektere over etiske og juridiske utfordringer i allmennpraksis

Fag: Medisinske atferdsfag

Læringsmål

Ved fullført modul skal studenten ha kjennskap til psykososiale aspekter ved nevrologisk og genetisk sykdom, øye og ØNH-sykdommer, og forstå betydningen av å gi god informasjon til pasienter og pårørende.

Læringsutbytte

Kunnskaper

Ved fullført modul skal studenten kunne:

  • gjenkjenne og beskrive former for kognitiv svikt, emosjonelle endringer, og andre psykososiale aspekter ved nevrologisk sykdom
  • gjøre rede for kommunikasjonsutfordringer i møtet med pasienter med sansetap (syn, hørsel)
  • forstå og begrunne hvordan man skal gi informasjon til pasienter og pårørende
  • gjøre rede for kommunikasjonsutfordringer ved genetisk sykdom

Ferdigheter

Ved fullført modul skal studenten kunne planlegge og gjennomføre samtaler med sikte på å gi pasienter og pårørende informasjon om diagnose, prognose og konsekvenser av aktuell sykdom

Generell kompetanse

Ved fullført modul skal studenten kunne reflektere over den betydning god medisinsk informasjon har for pasienters helse og livskvalitet

Publisert 17. nov. 2014 11:56 - Sist endret 3. jan. 2019 08:32