Prosjektoppgaver

Oversikt over tilgjengelige prosjektoppgaver for studenter innefor fagområder i medisinstudiet.

Er du forsker i medisin ved UiO og har et prosjekt der studenter kan bidra og skrive sin prosjektoppgave? Ta kontakt med Nina Lind eller Mette Vidnes

Gastrokirurgi

Brokk er et vanlig helseproblem. Brokk kan klassifiseres og inndeles på mange måter, og det er vanlig å skille mellom ventralbrokk og lyskebrokk. Ventralbrokk deles oftest inn i primære og sekundære. Flere sykehus har etablerte lyskebrokkregistre, deriblant OUS-Ullevål, men tilsvarende for ventralbrokk finnes ikke per i dag. Operasjoner for ventralbrokk er svært vanlige. Mellom 10 og 20% av pasienter som har blitt laparotomerte får brokk som komplikasjon. I tillegg er det mange som har primære brokk, som navlebrokk og epigastriebrokk. Operasjonene for disse brokkene varierer mellom enkle lukninger av små brokkåpninger til store inngrep med separasjon av muskellag i bukveggen, rekonstruksjon av bukveggen og implantasjon av nettproteser. I løpet av de siste 20 årene er mange av disse inngrepene utført med laparoskopisk teknikk, men grenseoppgangen mellom de ulike teknikkene er beskrevet i beskjeden grad. Det er gjort mange studier på dette området, et enkelt litteratursøk på «ventral hernia» gir nesten 10.000 resultater(1-8). Det foreligger også flere internasjonale retningslinjer og metaanalyser på behandlingen av ventralbrokk (6, 9-13). Ved OUS-Ullevål tilbys operasjon for alle typer ventralbrokk, både store og små. Både for å kvalitetssikre ventralbrokk-behandlingen på OUS-Ullevål, og for å ha som grunnlag for innføring av nye metoder i fremtiden, planlegger vi nå å gjennomføre en retrospektiv gjennomgang av våre pasienter operert for ventralbrokk de siste 10-15 årene. I tillegg ønsker vi å studere faktorer, både ved pasientene og ved selve behandlingen som kan påvirke behandlingsresultatet.

I dette prosjektet har vi flere delprosjekter som kan egne seg for studentoppgaver – og som kan tenkes publisert i et vitenskapelig tidsskrift:

  1. Resultater av rafi/mayoplastikk for navlebrokk. Hvordan er resultatene på lang sikt for enkel lukning av navlebrokk uten bruk av nett.  Hypotese: Det er stor residivfrekvens, og man bør i større grad enn tidligere legge nett selv ved de minste brokkene.
    • Hvilke faktorer predikerer residiv etter enkel lukning av navlebrokk? Hypotese: Blant annet overvekt og stor brokkport predikerer økt sjanse for residiv.
    • Er det noen forskjell på resultatene av rafi eller mayoplastikk på enkel suturlukning av navlebrokk? Hypotese: Det er ingen forskjell på enkel lukking og mayoplastikk av enkle navlebrokk.
  2. Hvordan er resultatene på lang sikt for bruk av syntetisk patch for reparasjon av litt større navlebrokk. Hypotese: Det er lav forekomst av residiv, men noen av pasientene får kroniske smerter eller kjenner nettet ved aktivitet. 

Kontaktperson: Magnus Fasting, tlf: 97531815

Onkologi/gastroenterologi

The effect of the chemotherapeutic agent temozolomide used alone or in combination with capecitabine in treatment of patients with neuroendocrine neoplasia's in clinical practice

Background

Neuroendocrine neoplasms (NENs) are a heterogeneous group of tumors originating from neuroendocrine cells. Neuroendocrine cells are scattered throughout the body, hence NENs may arise in most organs. The malignant potential of NENs varies from indolent tumors to highly aggressive carcinomas. 

The treatment modalities used differs from chemotherapy regimens as stretozotocin/5-FU, temozolomide (alone or in combination with capecitabine) to somatostatin analogues  and molecularly targeted therapy with tyrosinkinase- and mTOR inhibitors. Recently peptide receptor radionuclid therapy (PRRT) has been proven to be an efficient treatment for selected patients. 

For many of the treatment modalities the evidence for treatment effect is based on small heterogeneous studies making it difficult to generalize the results. The few large scale randomized, and controlled studies often have strict inclusion criteria again making it difficult to apply the results on an average study population.


Aim of the study
Evaluate the effect of temozolomide given alone or in combination with capecitabine in the treatment of patients with neuroendocrine neoplasms in an everyday practice to compare the effect with the results published in intervention studies in medical journals. 

Method
Center for neuroendocrine tumors, Section for Gastroenterology, Department of Transplantation Medicine, Oslo University hospital is a tertiary referral center, serving South-Eastern Norway Regional Health Authority with 2.8 million people, 54% of the total Norwegian population. The Center has the treatment responsibility for about 400 patients with NEN. 

Clinical, laboratory and radiological parameters for patients treated at our center with the chemotherapeutic agent temozolomide give alone or in combination with the chemotherapeutic agent capecitabine will by the student be collected through the hospitals electronic patient journal system and entered into a database. There will be about 60  patients treated with the temozolomide/capecitabine combination and about 15 patient treated with temozolomide monotherapy. 

The students will search the litterateur for studies with theses treatment modalities in this patient category.

The results will be analyzed with appropriate statistical methods and the results will be compared to results published in peer- reviewed medical journals.


Ethics
-Permission to perform the project has been given by Personvernombudet at Oslo University Hospital. 

-The project is approved by the faculty of Medicine

Kontaktperson: Espen Thiis-Evensen

 

Medisinsk biokjemi

Hvilken informasjon om aldring og sykdom finnes i mitokondrielt DNA

Mitokondrier kalles ofte cellens kraftverk, og er mest kjent for produksjon av ATP, dvs oksidativ fosforylering. De har sitt eget, sirkulært DNA; mitokondrielt DNA (mtDNA), som gjerne finnes i tusentalls kopier og som har sin egen genetiske kode. Et mtDNA koder for 13 essensielle proteiner, i tillegg til to ribosomale RNA og 22 transfer-RNA som trengs for mitokondriell proteinproduksjon. Fordi mtDNA er fattige 16.6 kbp langt, er det tettpakket med gener.

Brukbarheten av mtDNA avhenger av hvor mange DNA skader og mutasjoner som er akkumulert, og indirekte mitokondrienes evne til å produsere ATP. Redusert mitokondriell dysfunksjon assosieres til mange aldringsrelaterte sykdommer og aldring generelt.

Multikopi-naturen til mtDNA gjør det er utfordrende å estimere hva som blir netto effekt av mutasjon og skader, til forskjell fra kjerne-DNA. I prosjektet som oppgaven er en del av, skal vi sammenligne teoretisk beregnede verdier fra mtDNA sekvenser med biokjemiske mitokondrieaktivitetsdata.

Mål med prosjektoppgaven

Estimere mitokondriell funksjon ut fra gitt sammensetning av mutasjoner og skader i en mtDNA populasjon fra en vevsprøve.

Metode

MtDNA sekvenser fra helgenomsekvensering (sekvenseringsplattform fra Oslo Universitetssykehus), fra enkeltmolekylsekvenseringer (nanopore sekvensering), og fra for eksempel Illuminasekvensering vil brukes til å finne varianter og beregne patogen effekt. Sekvensering kan inngå som en praktisk del i prosjektoppgaven. Aktuelt materiale er samlet i godkjente forskningsbiobanker og vil søkes om bruk i relevant forskningsprosjekt.

Oppgaven vil gi en god forståelse av hvordan sekvensdata kan brukes sammen med biokjemiske data for å bestemme en diagnose for mitokondriell funksjon.

Arbeidssted: Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus

Kontaktperson: Lars Eide, Professor, epost: lars.eide@medisin.uio.no;

https://www.ous-research.no/larseide/

Kirurgi/urologi

Retrospektiv registreringsstudie av nyrekirurgi ved Vestre Viken

Urologisk avdeling i Vestre Viken HF, ved Drammen Sykehus er i gang med gjennomgang av våre nyreoperasjoner i en retrospektiv registreringsstudie der vi skal se på ischemitid opp mot nyrefunksjon, samt komplikasjonsregistrering ved samtlig nyreinngrepp (nyrereseksjon og nefrektomi) for perioden 2014 - 2019. Det er årlig mellom 60 – 70 nyreinngrep.

Det vil ble jobbet med kryssliste mot pasientidentifikasjonsnummer, arbeidet vil foregå med i dataprogrammene DIPS for journalsøk, og Epidata/Excel hovedsakelig. Grundig opplæring og oppfølging vil bli gitt gjennom oppgaveperioden. Oppgaven vil passe for 2 studenter som er interessert i kirurgi faget og robotkirurgi. Det vil bli muligheter for å være med på operasjonsstuen for å være med på selve inngrepene. Vi ser for oss at det vil være mulig å legge frem resultatet både internt ved sykehuset på urologisk internundervisning og for hele kirurgisk avdeling, samt for kirurgisk høstmøte.

Om det skulle være interesse: ta gjerne kontakt med Khiem N-Dinh, overlege ved urologisk avdeling Drammen Sykehus (khnguy@vestreviken.no)

 

Anatomi/immunologi/epidemiologi - en prosjektide

 

Covid-19 og ramadan 

Eller

Infeksjonssykdommer og ramadan

 

Hva betyr det å ikke drikke i mange timer i døgnet i forhold til risiko for å bli smittet med en infeksjonssykdom. Siden ramadan begynner på fredag, og covid-19 er et problem akkurat nå, er det vel ikke så lett å svinge seg rundt for å undersøke dette med det samme, men problemstillingen er veldig interessant og ikke belyst i litteraturen.

 

Kontaktperson er Anne Spurkeland, anne.spurkland@medisin.uio.no 

 

Samfunnsmedisin

En samlet oversikt for prosjekter innen samfunnsmedisin finner du her.

Publisert 1. okt. 2019 10:44 - Sist endret 15. mai 2020 09:52