Dette emnet er nedlagt

Fagovergripende læringsmål

PATOLOGI 2 ukeekvivalenter

Studentene skal erverve bred kunnskap innenfor generell patologi som er basis for både patologiundervisningen og den kliniske undervisningen i de følgende semestre. De skal kunne redegjøre for etiologi og patogenese, kjenne igjen mikroskopisk og kunne beskrive betennelsestilstander, reparasjon etter celleskade, sirkulasjonsforstyrrelser og neoplasier.

Spesifikt:

A. Betennelse. Studentene skal kunne:

  • redegjøre for de ulike fenomenene i en akutt betennelsestilstand og gjenkjenne samt beskrive det mikroskopiske bildet
  • gjenkjenne mikroskopisk og beskrive ulike former for kronisk betennelse

B. Reparasjon. Studentene skal kunne:

  • redegjøre for mekanismene for celleregenerasjon og proliferasjonspotensiale for forskjellige celletyper, ulike former av tilheling og forstyrrelse av tilheling
  • gjenkjenne mikroskopisk og beskrive reparasjon gjennom bindevevsdannelse
  • gi en sammenfattende redegjørelse for betennelse og reparasjon

C. Sirkulasjonsforstyrrelser Studentene skal kunne:

  • redegjøre for ødem, hyperemi, blødning, trombose, emboli, infarkt og sjokk og følgene av disse tilstander
  • gjenkjenne ulike typer og stadier av infarkt mikroskopisk

D. Neoplasier Studentene skal kunne:

  • redegjøre for karsinogenese inklusive karsinogener, tumorvekst, tumorangiogenese, infiltrasjon og metastasering
  • kjenne til kliniske aspekter ved neoplasi inklusive epidemiologi, vertssvar inklusive paraneoplastiske syndromer samt gradering og stadieinndeling

Det teoretiske kunnskapsstoffet dekkes av de anbefalte lærebøker for eksempel Kumar, Cotran og Robbins: Basic Pathology 6. utgave 1997 kapitlene 2,3,4 og 6

ANATOMI

Disseksjon: Kurs á 3 timer, 2 PBL grupper pr. legeme.

Studentene skal kunne:

Kurs I: Orientere seg på overflaten av thorax og gjenkjenne hudens, underhudens og brystets oppbygning. Identifisere de viktigste respirasjonsmusklene (intercostalmuskler, noen av skulderbuemusklene, bukmuskler).

Kurs II: Forklare hvordan thoraxveggen er bygget opp, samt identifisere viktige kar, nerver og fascier.

Kurs III: Orientere seg i thoraxhulen, forklare pleurahulens omfang, angi lungenes begrensninger og lungelappenes projeksjon på overflaten av thorax. Orientere seg i mediastinum anterius og angi viktige strukturer, samt identifisere strukturer i lungeroten.

Kurs IV: Identifisere lungelapper og flater på uttatte preparater (samt bronkier, lungearterier og vener), og identifisere hjertets beliggenhet og de ulike deler av hjertet in situ i perikardhulen.

Kurs V: Identifisere hjertets årer og de ulike deler av hjertet (atrier, ventrikler, avgang av de store arteriene og venene) på uttatt preparat.

Kurs VI: Identifisere hjertets årer og de ulike deler av hjertet (atrier, ventrikler, avgang av de store arteriene og venene) på oppklippet preparat.

Kurs VII: Identifisere strukturer (årer, nerver, luftveier, spiserør) i mediastinum superius og posterius.

Demonstrasjoner:

Demo. 1: Sentralnervesystemet. 1 time, 3-4 PBL grupper Studentene skal ha kjennskap til de ulike hjerneavsnitt, samt medulla spinalis med nerverøtter.

Demo. 2: Autonome nervesystem. 1 time, 3-4 PBL grupper Studentene skal ha kjennskap til grunnleggende oppbygning av sentrale og perifere avsnitt av det autonome nervesystemet.

Histologi:

Første samling, 1 time for samlet kull. Annen samling, 2 timer for hver av 2 grupper.

Histologi 1: Generell neurohistologi: identifisere ulike deler av medulla spinalis på tverrsnitt. Beskrive oppbygningen av perifere nerver. Identifisere celletyper og fibre i spinalganglion.

Histologi 2: Endokrine organer: Kjenne til den histologiske oppbygningen av hypofyse, binyrer, tyreoidea og paratyreoidea.

Histologi 3: Kunne identifisere erytrocytter, ulike typer leukocytter og trombocytter i blodutstryk, samt forstadier til disse cellene i benmargen.

Histologi 4: Kjenne den histologiske oppbygningen til sentrale (thymus) og perifere lymfatiske organer (lymfeknuter, milt, tonsiller, peyerske flekker).

Histologi 5: Kunne beskrive de ulike lagene i veggen i aorta, arterier, arterioler, kapillærer, venyler og vener. Hjertemuskulaturens struktur.

Histologi 6: Kjenne den histologiske oppbygningen av trakea, bronkier, bronkioler og alveoler. Beskrive lungesirkulasjonen.

Histologi 7: Beskrive nyrens, nefronets og urinveienes histologiske oppbygning.

Overflateanatomi:

2 timer for hver av to grupper.

Kunne undersøke en normal thorax med henblikk på respirasjonsbevegelser, palpere costae og sternum, angi lunge- og pleuragrenser, perkuttere ut lungegrenser ved in- og ekspirasjon. Angi hjertets beliggenhet og palpere ictus cordis. Beskrive normale respirasjonslyder og hjertelyder ved auskultasjon.

FYSIOLOGI

Blodkurs

1. dag (3 grupper, A+B+C, hver 2 timer + ferdighetstrening i åpen kurssal utover de 2 timene med lærer til stede og om ettermiddagen).

Læringsmål:

  • Ferdighetsmål: Beherske (3) blodprøvetagning fra fingertupp. Utføre(2) måling av hemoglobinkonsentrasjon, hematokrit, RBC-konsentrasjonen og retikulocyttkonsentrasjonen i blod.
  • Kunnskapsmål: gjøre rede for (2) analysemetodenes feilkilder og presisjon (-gjelder alle kursdagene). Respekt for blodsmitte.
  • Innhold og form: 3-stud.-lag arbeider sammen i hele kurset. Dobbeltprøve, evt. trippelprøve av eget og/eller fremsatt blod (-gjelder også resten av kurset).

2. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening).

Læringsmål:

  • Ferdighetsmål: Utføre(2) venepunksjon. Registrere (1) WBC-konsentrasjon og utføre (2) blodutstryk, farging og difftelling av WBC.
  • Kunnskapsmål: Forklare (2) blodcelle- og blodvolum-endringer etter ulike typer anstrengelse.
  • Innhold og form: Halvparten av 3-stud.-lagene utfører en 5 min. ergometersykkeløvelse, halvparten et timelangt løp. Blodprøver tas like før og henholdsvis like etter syklingen og lenge etter (2-3 timer) løpet. Anvender ovennevnte metoder til analyse av hva som skjer med blodcellene og blodvolumet etter ulike typer anstrengelse.

3. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening).

Læringsmål:

  • Ferdighetsmål: Komme opp på nivåene angitt i parentes ovenfor v.hj.a. mer trening. Utføre (1) SR-reaksjonen
  • Kunnskapsmål: Vurdere (3) normale og enkle pato-fysiologiske endringer i blodbildet ved hjelp av resultater oppnådd med ovennevnte metodikker.
  • Innhold og form: 3-stud.-lagene skal diagnostisere en utlevert blodprøve, evt. et ferdiglaget utstrykspreparat og en fæcesprøve v.hj.a. ovennevnte metoder, pluss påvisningsmetode for blod i fæces. Alle utfører senkningsreaksjonen på eget blod. Evt. kompletterer eller supplerer tidligere kursdagers øvelser.

4. dag (2 grupper, 2 timer + ferdighetstrening).

Læringsmål:

  • Ferdighetsmål: utføre (2) to enkle hemostasetester.
  • Kunnskapsmål: Forklare (2) prinsippene bak hemostasetestene og forstyrrelser som kan oppstå etter (i)-(ii) nedenfor.
  • Innhold og form: Lag-deltakerne samarbeider om å utføre blødningstidsbestemmelse (Ivy) og Cephotest på hverandre. Ivy eller Cephotest gjøres før og noen timer etter (i) inntak av acetylsalicylsyre, eller (ii) hard 5-min sykling på ergometer-sykkel.

Arbeidsfysiologi (S) (2 klokketimer)

Læringsmål:

  • Kunnskapsmål: Gjennom egenforsøk tilegne seg kunnskap om organismens svar på fysisk arbeid med hensyn til hjertefunksjon og respirasjon. Forstå metodene til å bestemme maksimalt oksygenopptak.
  • Ferdighetsmål: Opptrening i bruk av apparatur, databehandling og tolkning av laboratoriefunn.
  • Innhold og form: Studentene arbeider i grupper på 3. Det måles hjertefrekvens, ventilasjonsvolum og pustefrekvens og fraksjon av oksygen i ende-ekspiratorisk gass

Apnoe/CO2-gjenpusting (R) (2 timer)

Læringsmål:

  • Kunnskapsmål: Gjennom egenforsøk tilegne seg kunnskap om hvilke mekanismer organismen har å spille på med hensyn til kjemisk respirasjonsregulering.
  • Ferdighetsmål: Opptrening i bruk av apparatur, databehandling og tolking av laboratoriefunn.
  • Innhold og form: Studentene arbeider i lag på 6-8. Fraksjonene av respirasjonsgassene O2 og CO2 i inspirasjons- og ekspirasjonsgass måles under ulike forhold. Ventilasjonen måles også.

IMMUNOLOGI (Kullet deles i to)

1. dag ( 3 timer )

Læringsmål:

  • Ferdighetsmål: Ingen
  • Kunnskapsmål: Forklare prinsippet for presipitasjonsreaksjoner mellom antistoff og antigen, både i løsning og i agarosegel. Forstå spesifisitet av antistoffer. Gjøre rede for klassisk komplementaktivering. Få en forståelse av enzyme-linked-immunosorbent-assay (ELISA) som et viktig verktøy for deteksjon av antistoffer og antigen.
  • Innhold og form: Studentene skal i grupper utføre presipitasjonsreaksjoner i gel, og ELISA. De skal enkeltvis utføre testing av anti-A og anti-B mot A- og B-blodlegemer og undersøke komplement-mediert hemolyse av antistoff-sensibiliserte blodlegemer.

2. dag (3 timer)

Læringsmål:

  • Ferdighetsmål: Sentrifugere blod og ta av serum. Utføre ABO-typing, inklusive påvisning av A- og B-antigener på erytrocytter og påvisning av anti-A og anti-B i serum. Forklare partiell agglutinasjon. Utføre Rh(D)-typing.
  • Kunnskapsmål: Gjøre rede for ABO-systemet, inklusive gener, antigener og antistoffer. Forstå Rhesus systemet, inklusive gener. Forklare hvorfor Rh(D)-antigenet er speiselt viktig, og betydningen av genotyping i Rhesus-systemet. Forstå forskjellen på naturlig forekommende antistoffer og irregulære antistoffer.
  • Innhold og form: Hver student får utlevert blodprøver som skal ABO- og Rh(D)-types

3. dag (3 timer)

Læringsmål:

  • Ferdihetsmål: Ingen
  • Kunnskapsmål: Forstå HLA-antigenenes struktur og genene som koder for dem. Gjøre rede for serologisk typing av HLA-antigener. Forklare alloreaktivitet og «mixed leucocyte reaction» (MLR). Forklare hva mitogener er. Kunne påvise lymfoblaster ved mikroskopi. Forstå betydningen av antiglobulinreagenser (sekundærantistoffer). Forklare prinsippene for immunhistokjemi og immunfluorescens.
  • Innhold og form: Studentene skal tildels alene, tildels i grupper utføre 1) serologisk HLA typing, 2) mikroskopere phytohemagglutin-stimulerte celle- kulturer, 3) påvise T-lymfocytter, makrofager og plasmaceller i gingiva.

4. dag (3 timer)

Læringsmål:

  • Ferdighetsmål: ABO-typing. Utføre tester for påvisning av kuldeagglutininer og pengeruller. Inaktivering av komplement ved oppvarming. Utførelse av direkte antiglobulinreaksjon.
  • Kunnskapsmål: Utrede problemer med serumkontrollen under ABO-typing, slik som forårsaket av kuldeagglutininer, pengeruller og hemolyse pga komplementaktivering. Forstå mekanismen for hemolytisk anemi hos nyfødte, forårsaket av anti-D antistoffer. Forklare prinsippet for antiglobulinreaksjonen.
  • Innhold og form: Hver student skal utføre ABO-typing hvor både typing av erytrocytter og serumkontrollen vil gi unormale resultater. De avvikende resultatene skal utredes. Hver student skal utføre direkte antiglobulinreaksjon på blod tatt før og etter utskiftningstransfusjon på nyfødte barn med immunhemolytisk anemi.

5. dag (3 timer)

Læringsmål:

  • Ferdighetsmål: Kunne utføre forlikelighetsprøver.
  • Kunnskapsmål: Gjøre rede for valg av giverblod ved transfusjon. Forstå betydningen av enkel og utvidet forlikelighetsprøve. Gjøre rede for de viktigste årsakene til stygt forlik, både enkelt og utvidet.
  • Innhold og form: Hver enkelt student får utlevert giverblod og serum fra mottaker og skal utføre forlikelighetsprøven. Stygge, enkle forlik skal utredes.

MEDISINSK MIKROBIOLOGI

Alle kurs 2 timer, 2 grupper

Kurs 1:

  • Utgangspunkt: pasient med abscess, studentenes normalflora.
  • Læringsmål: Studentene skal tilegne seg ferdighet i bakterieutsæd, tillaging av mikroskopisk preparat til farging, Gram-farging og mikroskopisk vurdering av slikt preparat. Studentene skal bli fortrolig med mikrobiologisk diagnostisk tankegang og bruk av mikroskopisk undersøkelse og dyrkning av bakterier i dette arbeidet. Studentene skal få et bevisst forhold til egen normalflora og lære seg å håndtere infeksiøst materiale.
  • Innhold og form: Det tas utgangspunkt i en pasient med postoperativ sårinfeksjon. Prøvemateriale fra pasienten (for eksempel puss fra operasjonssår) Gram-farges og sås ut på kunstige medier. Undersøkelse av egen normalflora fra fingertupp/negl: utsæd på kunstige medier. Dette kurset vil kreve betydelig veiledning av studentene for å ferdiggjøre og bevisstgjøre dem i håndtering av infeksiøst materiale.

Kurs 2:

  • Utgangspunkt: Videre arbeide med abscessmateriale og normalflora fra egen hud.
  • Læringsmål: Studentene skal bli fortrolige med den diagnostiske tankegang ved infeksjonssykdommer. Studentene skal kunne beskrive resultatet av bakteriedyrkning på kunstige medier. De skal også kunne avlese og nyttiggjøre seg resultatet av en resistensbestemmelse.
  • Innhold og form: Det arbeides videre med normalflora. Resultatet av utsæden av prøvematerialet fra pasienten med abscess bearbeides videre. Bakteriene som vokser på mediene, mikroskoperes. En resistensbestemmelse avleses. Studentene får sitt første møte med antimikrobielle midler.

Kurs 3:

  • Utgangspunkt: herpes stomatitt og influensavirusinfeksjon. Påvisning av virus i cellekultur, ved antigentest og ved arvestoff (PCR).
  • Læringsmål: Studentene skal kunne gjøre rede for dyrking av virus i cellekultur som virusdiagnostisk metode. De skal kunne utføre en påvisning av influensavirus-antigen ved en hurtigtest. Studentene skal kunne forklare virusmultiplikasjon og cellelysens betydning i patogenesen ved virusinfeksjoner.
  • Innhold og form: Studere CPE i herpesvirusinfiserte cellekulturer og sammenligne med kontrollceller. Utføre influensavirusantigenpåvisning.

Kurs 4:

  • Utgangspunkt: Luftveisinfeksjoner. Allmenn) Pasient med streptokokkangina, b) pasient med candida-stomatitt.
  • Læringsmål: Studentene skal kunne utføre immunologisk hurtigtest for påvisning av mikrobe-antigener (Streptokokk gr Allmenn polysakkarid). Studentene skal gjøre rede for noen bakterielle virulensfaktorer, som cytotoksiner og kapselsubstans. Studentene skal kunne gjøre rede for gjærsoppinfeksjoner i munnhule og svelg.
  • Innhold og form: Streptokokkantigentest. Mikroskopi av streptokokker. Påvisning av hemolysin på blodskål og i filtrat. Påvisning av candida i direkte preparat og ved dyrkning.

Kurs 5:

  • Utgangspunkt: kroppens svar på infeksjoner. Antistoffpåvisning ved rubella (egne sera). Pasient med langvarig hoste (mycoplasma). Ungdom med feber, lymfeknutesvulst og halsvondt (mononukleose).
  • Læringsmål: Studentene skal kjenne til hvordan kroppen reagerer på infeksjoner med dannelse av antistoffer og celleformidlet immunitet. De skal også kjenne til hvordan dette kan utnyttes diagnostisk. Studentene skal kunne utføre en hurtig-test for påvisning av kuldeagglutininer og hurtigtest for påvisning av heterofile antistoffer.
  • Innhold og form: Påvise rubellaantistoffer ved agglutinasjonstest. Prinsippet for rubella-antistoffpåvisning ved ELISA demonstreres. Vi kan bruke serum som er tappet på fysiologenes blodkurs. Påvisning av kuldeagglutininer. Utføre test for påvisning av heterofile antistoffer.

Kurs 6:

  • Utgangspunkt: Pasient med stivkrampe, pasient med tannrotabscess. Sporedannelse. Anærobiose, infeksjonsimmunologi
  • Læringsmål: Studentene skal kunne forklare patogenesen ved infeksjoner med anærobe bakterier, sporedannelse og bakterietoksiners betydning for patogenesen. Studentene skal kunne beskrive prinsipper, diagnostikk og behandling ved infeksjoner med anærobe bakterier. Studentene skal kunne forklare pre- og post-eksposisjonell profylakse ved infeksjoner med toksindannende mikrober. Studentene skal kunne utføre stivkrampevaksinering av hverandre.
  • Innhold og form: Mikroskopi av pussmateriale. Mikroskopi av anærobe bakterier. Studentene vaksinerer hverandre mot stivkrampe.

Kurs 7:

  • Utgangspunkt: Pasienter med infeksjonssykdom der mikrobe er isolert. Antibiose og resistensbestemmelse. Sammen med farmakologene
  • Læringsmål: Studentene skal kjenne prinsippene for antibiotikas virkemåte og for resistensmekanismer. Studentene skal kjenne prinsippene for resistensbestemmelse av bakterier. Studentene skal kjenne prinsippene for måling av serumkonsentrasjon av antibiotika.
  • Student skal utføre: Avlesning av resistensbestemmelse ved agardiffusjon. Påvisning av penicillinase. Vurdere valg av antibiotikum ved ulike infeksjonslokalisasjoner.

KLINISK SMÅGRUPPEUNDERVISNING - PROPEDEUTIKK

Barnets dag: "En duft av honning"

Denne dagen er felles for medisin-, odontologi- og ernæringsstudenter.

Læringsmål: Å oppnå en forståelse for barns helse og sykdom. En tidlig presentasjon av barnet som pasient for å få studentene til å inkludere barn i den videre læring i de kommende semestrene.

Beskrivelse av undervisningen: Det blir undervist med et kort innførende seminar i plenum om barns helse. Senere blir det klinisk "bedside"-undervisning med en lærer på hver PBL-gruppe, hvor vi forsøker å vise et utvalg av sykdomstilstander hos barn som er innlagt i avdelingen. Dagen avsluttes med et seminar i plenum med oversikt over en del viktige sykdommer, med fokus på profylakse og behandling.

Propedeutikk ved Ferdighetssenteret for medisin-, odontologi- og ernæringsstudenter

Lærere: Førsteamanuensis Hanne Storm med studentinstruktører.

  • Gruppevis introduksjon til Ferdighetssenteret.
  • Gjennomgang og trening av ferdigheter som er nødvendig for gjennomføring av status presens. Eksempelvis: palpasjon av puls, beskrivelse av pulskvalitet, måling av blodtrykk, auskultasjon av normale hjertelyder/eksempler på bilyder (interaktiv dataprogram brukt som supplement), perkusjon og auskultasjon av lunger (digitale stetoskop med mulighet for medlytting). Gjennomgang av metode for rektalundersøkelse (modell).

Klinisk smågruppeundervisning i 3. semester – propedeutikk for medisinstudenter.

Ansvarlig: Lærere på de respektive avdelinger.

Til disposisjon er 12 undervisningsseanser, à 2,5 timer. En seanse brukes til introduksjon og trening på Ferdighetssenteret og to av seansene brukes til Barnets dag. De øvrige 9 på kliniske avdelinger.

Nedenfor omtales de øvrige 9 seansene. Skissen nedenfor er en veiledende mal, som anbefales fulgt så langt det er praktisk mulig.

Dag 1:

  • Ca. 45 min.: Orientering om undervisningen. Gjennomgang av hovedpoenger ved klinisk undersøkelse og anamneseopptak, og innholdet i en journal.
  • Ca. 45 min.: Smågruppelærer tar anamnese og gjør en full klinisk undersøkelse av en pasient. Studentene observerer, og noterer det de mener er relevante opplysninger og funn.
  • Ca. 1 time: a) Vid diskusjon om pasientenes diagnose og problem (i en biopsykososial modell). Bruk en tillempet PBL-teknikk: hva er pasientens problemer? Hva kan ha forårsaket dette (hypoteser og diagnoser)? Hvordan kan disse diagnosene/hypotesene forklare pasientenes problemer (sammenhenger)? Hva må vi vite mer om (supplerende undersøkelser/”læringsmål”)? b) Diskusjon om konsultasjonen. Ville man fått frem andre opplsyninger ved å forholde seg på en annen måte?

Dag 2-5:

Disse dagene skal studentgruppen deles i 2, slik at det blir maks. 4 studenter på hver gruppe. Den ene gruppen undersøker pasienter sammen med klinisk smågruppelærer, mens den andre gruppen undersøker hverandre etter selvstudiehefter i overflateanatomi. Etter vel 1 time bytter gruppene. De siste 15-30 minuttene brukes til å svare på spørsmål fra hele gruppen vedrørende selvstudiene eller den kliniske undervisningen.

Undervisningen er hver gang sentrert om et organsystem. Den kliniske undervisningen skal så langt som mulig demonstrere de mest sentrale symptomer og funn fra angjeldene organ, og trene studentene i viktige anamnestiske spørsmål og riktig undersøkelsesteknikk.

Dag 2: Hjertet

  • Klinisk undervisning: Inspeksjon av blekhet, cyanose, halsvenestuvning, ødem, clubbing, negleblink. Perkusjon av patologisk forstørret hjerte. Inspeksjon og palpasjon av utrykket og hevende spisstøt. Auskultasjon av hjertebilyder. Palpasjon av stuvningslever.
  • Selvstudium: projeksjon av hjertet og store kar. Palpasjon av ictus. Perkusjon av hjertet. Auskultasjon av normale hjertetoner. Gjenkjennelse av de mest sentrale elementer i EKG.

Dag 3: Karsystemet/Nyrer

  • Klinisk undervisning: Auskultasjon av stenoselyder over halskar, nyrearterier og ekstremitetsarterier. Inspeksjon av ekstremitet med nedsatt arteriell forsyning og av underekstremitet med varicer, varicøse leggsår, og varicøse leggforandringer. Undersøkelse av ekstremiteter med nedsatt arteriell blodforsyning/varicer. Påvise deklive ødemer. Palpasjon av patologisk forstørrede nyrer, demostrasjon av andre funn ved lidelser i nyrer.
  • Selvstudium: Palpasjon av perifere arterier. Telling av puls, beskrivelse av pulskvalitet. Måling av blodtrykk. Palpasjon og projeksjon av nyrene.

Dag 4: Respirasjonsorganene/Thyreoidea

  • Klinisk undervisning: Inspeksjon av thorax form og bevegelighet, og bruken av muskulatur ved lungesykdommer. Perkusjon av lungene som demonstrerer dempning og hypersonoritet. Auskultasjon av lungene ved ulike lidelser. Palpasjon av forstørret thyreoidea og thyreoidea med knuter, demonstrasjon av andre funn i thyreoidea.
  • Selvstudium: normale respirasjonsbevegelser, og muskler som inngår i denne. Normal respirasjonsdybde og telling av respirasjonsfrekvens. Projeksjon av lungegrensene og pleurakuppelen. Perkusjon av lungegrenser på ryggen. Normale lungelyder ved auskultasjon. Projeksjon og palpasjon av normal thyreoidea, inspeksjon og palpasjon av hals og nakke (lymfeknuter?).

Dag 5-8:

Disse dagene skal studentene deles i 4 grupper (to studenter pr. gruppe, evt. noen med én student). Disse fire gruppene skal undersøke hver sin pasient. Undervisningen er sentrert om organsystemer på samme måte og i samme rekkefølge som for dag 2-5. De fire pasientene som brukes pr. gang, skal altså såvidt mulig ha en lidelse i det samme organsystemet. Studentene skal nå på egen hånd anvende det de har lært om enkel anamnese og undersøkelsesteknikk. Etter ca. 1 time samles gruppen. Alle studentene går nå samlet til hver av de fire pasientene etter tur, og den/de studentene som var ansvarlig for undersøkelsen, gir et kort referat av sykehistorien og demonsterer funn. I etterkant diskuteres kort noen viktige differensialdiagnoser for hver pasient, og studentene får sin første trening i selvstendig, klinisk resonnement.

Dag 9:

Denne dagen skal studentene også deles i 4 grupper, som går til hver sin pasient. Forskjellen fra dag 6-9 er at pasienten denne gangen kan ha en lidelse fra et hvilket som helst av de organsystemene som har vært gjennomgått.

Etter ca. 1 time samles gruppen. Det gis et kort referat av sykehistorie og funn, men uten at gruppen går rundt til hver enkelt pasient,. Deretter diskuteres hvert pasientkasus etter en tillempet PBL-modell, på samme måte som for dag 1. Klinisk smågruppelærer har satt seg godt inn i pasientenes sykehistorie og funn på forhånd, slik at studentene, med bakgrunn i diskusjonen, kan etterspørre anamnestiske opplysninger, enkle prøvesvar etc. Hensikten er å trene studentene i enkelt, klinisk resonnement, og komme frem til en sannsynlig diagnose for hver av pasientene.

Læringsmål i kliniske ferdigheter for medisinstudenter i 3. semester (K)

Studentene skal:

Generelt:

Om kommunikasjon:

1. kunne kommunisere (2) med pasienter på ulike alderstrinn (evt. komparenter, foreldre) på en slik måte at man får avklart:

  • årsaken til kontakten med legen (symptomer, plager)
  • bekymringer og engstelse som pasienten har om sin tilstand
  • pasientens forventninger til legen, undersøkelser og behandling

Spesielt:

Om sirkulasjon:

2. angi (1) de viktigste symptomer ved akutt og kronisk hjerte- og karsykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.

3. kunne utføre (2) en klinisk undersøkelse av hjerte/karsystemet ved:

  • inspeksjon (Hudblekhet/cyanose, halsvenestuvning, ødem).
  • palpasjon (Hjertets spisstøt og dets beliggenhet. Pulsundersøkelse ved palpasjon av aa radialis, carotis, temporalis, iliaca, poplitea, tibialis posterior og dorsalis pedis. Bestemme pulsfrekvens og (u)regelmessighet. Demonstrere veneklaffer på underekstremiteter og avgjøre om de er intakte eller insuffisiente. Påvise deklive ødemer)
  • perkusjon (Bestemme absolutt/relativ hjertedempning og dens utbredelse. Bestemme lungegrenser og evt. hydrothorax ved hjertesvikt)
  • auskultasjon (Bestemme 1. og 2. hjertetone. Bestemme kvalitet/styrke/utbredelse av bilyder og relasjon til systole/diastole/respirasjon. Påvise knatrelyd/svekket respirasjonslyd ved lungestuvning. Påvise stenoselyd over de store kar. Måle blodtrykk. Gjenkjenne de vanligste parametre i et normal EKG og forklare hvordan disse relaterer seg til hjertesyklus).

Om respirasjon:

4. angi (1) de vanligste symptomer ved akutt og kronisk luftveissykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.

5. kunne utføre (2) en klinisk undersøkelse av lungene ved inspeksjon (Bevegelse av thorax ved normal/patologisk respirasjon. Bestemme respirasjonsfrekvens/dybde/regelmessighet. Forholdet mellom varighet av inspirasjon/ ekspirasjon. Beskrive (uten stetoskop) hvorvidt respirasjonen er normal, stridorøs, surklende, astmatisk).

  • perkusjon (Perkutering av lungegrenser, absolutt/relativ hjertedempning, sonoritet, dempning).
  • auskultasjon (Ved bruk av stetoskop beskrive hvorvidt respirasjonslyden er normal, bronkial, opphevet eller preget av knatrelyder/pipelyder/gnidningslyder.

Om thyreoidea:

6. angi (2) til de vanligste symptomer ved sykdommer i thyreoidea slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.

7. kunne utføre (2) palpasjon av thyreoidea og beskrive patologiske funn som tumores og diffus forstørrelse av kjertelen.

Klinisk smågruppeundervisning i 3. semester – propedeutikk for odontologistudenter

Ansvarlig: Professor Pål Barkvoll.

Til disposisjon er 7 undervisningsseanser à 2.5 timer (studentene må ha eget stetoskop). Her omtales seks av gangene – den syvende skal brukes til ”Barnets dag”.

Dag 1: Opplegg v/professor Barkvoll

Dag 2: Ferdighetssenteret

Dag 3: Kommunikasjon: Generell omtale av medisinsk journal. Oppbygning og begrunnelse. Lærer tar anamnese av pasient, med påfølgende diskusjon.

Dag 4: Gjennomgang av tannlegerelevant anamnese v/lærer. Praksis: Studentene tar opp anamnese på pasient, og dokumenterer sine opplysninger. Studentene undersøker pasient og dokumenterer sine funn. Gjennomgang og diskusjon.

Dag 5: Studentene tar opp full anamnese og undersøkelse i forhold til foranstående, og dokumenterer sine funn. Gjennomgang og diskusjon.

Dag 6: Felles gjennomgang av akuttmedisinske tilstander

Læringsmål i kliniske ferdigheter for odontologistudenter i 3. semester (OD)

Overordnet mål:

Student skal:

  • Kunne avgjøre om pasienten egner seg for tannbehandling der og da, sett i relasjon til pasientens medisinske tilstand
  • Vurdere om pasienten bør tilrås legeundersøkelse
  • Kunne kommunisere med og undersøke pasienten i henhold til de spesifiserte læringsmålene nedenfor.

Generelt:

Kunne kommunisere med pasienter på en slik måte at man får avklart: Årsaken til at pasienten tar kontakt (symptomer, plager) bekymringer og engstelse som pasienten har om sin tilstand. Videre, hvilke forventninger pasienten har til deg og til undersøkelsen og eventuell behandling. Kunne ta opp en medisinsk sykehistorie (anamnese) som er relevant for odontologer. Erverve seg kunnskaper om den medisinske journal og utfylling av denne. Kunne bedømme en pasients allmenntilstand.

Spesielt:

Om sirkulasjon:

  • Angi de viktigste symptomer ved akutt og kronisk hjerte- og karsykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.
  • Ha kjennskap til en klinisk undersøkelse av hjerte/karsystemet ved: inspeksjon (hudblekhet/cyanose, halsvenestuvning, ødem), palpasjon (hjertet og dets beliggenhet; pulsundersøkelse ved palpasjon av aa. carotis. Bestemme pulsfrekvens og (u)regelmessighet. Påvise deklive ødemer), auskultasjon Lytte til hjertetonene (Måle blodtrykk. Gjenkjenne de vanligste parametre i et normalt EKG og forklare hvordan disse relaterer seg til hjertesyklus).

Om respirasjon:

  • Angi de vanligste symptomer ved akutt og kronisk luftveissykdom slik at anamneseopptaket kan bli mest mulig informativt.
  • Ha kjennskap til en klinisk undersøkelse av lungene ved: inspeksjon (Bevegelse av toraks ved normal/patologisk respirasjon. Bestemme respirasjonsfrekvens/dybde/regelmessighet. Forholdet mellom varighet av inspirasjon/ekspirasjon. Beskrive (uten stetoskop) hvorvidt respirasjon er normal, stridorøs, surklende astmatisk), perkusjon (Perkutering av lungegrenser, absolutt/relativ hjertedempning, sonoritet, dempning), auskultasjon (Ved bruk av stetoskop beskrive hvorvidt respirasjonslyden er normal, bronkial, opphevet eller preget av knatrelyder/pipelyder/ gnidningslyder) Om hode/hals:
  • Kunne utføre inspeksjon og palpasjon av hode/hals/munnhule. Kunne beskrive patologi og avvik så som forstørrede spyttkjertler og lymfeknuter; munntørrhet, soppinfeksjoner. Kunne vurdere ekspirasjonslukten (eks. aceton; foetor ex ore etc).
  • Kunne utføre enkel undersøkelse og beskrive patologi/avvik i forhold til hjernenervene hvor dette kommer til uttrykk i hode/hals regionen.
  • Kunne utføre palpasjon av thyreoidea og beskrive patologiske funn som tumor og diffus forstørrelse av kjertelen.

Om abdomen:

  • Ha kjennskap til enkel undersøkelse av abdomen. Odontologistudentene skal ha kjennskap til de kliniske symptomene og tolkning av disse i relasjon til de vanligste fordøyelsesrelaterte sykdommene som pankreatitt, hepatitt, coeliaki og laktoseintoleranse.

Klinisk smågruppeundervisning i 3. semester for ernæringsstudenter

Ansvarlig: Klinisk ernæringsfysiolog Monica Drivdal/professorAndrew Collins

Studentene deles i grupper (2-4 studenter pr. gruppe). Undervisningen gjennomføres som 2 ganger 4 timers gruppeundervisning ved forskjellige sykehusavdelinger i løpet av november, samt 3 timer med forelesninger om kostanamnese.

Undervisningen er obligatorisk på samme måte som PBL-undervisningen. Nærmere informasjon om kompensasjon ved fravær og eksamensrelevans vil bli meddelt senere i forbindelse med kurset.

Som tidligere skal ernæringsstudentene delta på ”Barnets dag” og i propedeutikkundervisningen ved Ferdighetssenteret.

Læringsmål i kliniske ferdigheter for ernæringsstudenter i 3. semester

  • Kunne gjennomføre kostanamnese.
  • Kjenne til grunnleggende prinsipper innenfor kostveiledning.
  • Få øvelse i skriving av journalnotat.

Publisert 2. nov. 2006 18:09