Dette emnet er nedlagt

Pensum/læringskrav

I dette semesteret gjentas temaer fra 3. semester, men nå med sterkere klinisk vinkling. Det bygger direkte på de tidligere semestrene.

Semesteret består av 3 "organblokker": Hjerte/sirkulasjon 6 uker, lunger/respirasjon 4 uker og nyrer- og urinveier 5 uker. Dessuten vil 3 uker omfatte "organintegrert" undervisning og én uke forebygging og konsekvenser av sykdom.

Følgende fag inngår: Anatomi, fysiologi, medisinsk biokjemi, medisinske atferdsfag, farmakologi, patologi, klinisk biokjemi og fysiologi (KBF), medisinsk mikrobiologi, allmennmedisin, Samfunnsmedisin, medisinsk etikk, indremedisin, kirurgi, radiologi, anestesiologi og psykiatri.

OVERORDNET MÅL FOR UNDERVISNINGEN

Etter å ha gjennomgått 5. semester skal studenten:

  • Ha kunnskaper om struktur og funksjon i hjerte / karsystemet, lunger, nedre respirasjonstraktus og nyrer / urinveier hos friske og ved sykdom.

  • Kjenne de viktigste sykdommer i disse organsystemer og epidemiologiske, patogenetiske, diagnostiske, behandlingsmessige samt forebyggende prinsipper for disse, og kjenne til de viktigste tilstander som kan gi opphav til symptombilder som kan forveksles med slike sykdommer.

  • Ha ferdighet i klinisk undersøkelse av akutt og kronisk syke, og kunne vurdere somatiske manifestasjoner av angst og depresjon. Kjenne de vanligste laboratorieundersøkelser som benyttes for å kartlegge sykdommer i hjerte / karsystemet, lunger, nedre respirasjonstraktus og nyrer / urinveier.

  • Ha kunnskap om lege/pasientforholdet, ferdigheter i kommunikasjon med pasienter og kunne vise profesjonell holdning og etisk ansvarlighet i møte med pasienter.

  • Kjenne til de vanligste behandlingsformer av sykdommer i disse organsystem, inklusive psykososiale tiltak.

  • Kjenne hvilke konsekvenser sykdommer i disse organsystemer vil kunne ha for den enkelte pasient /totalfunksjon og livskvalitet)og dennes familie, ved akutt og kronisk sykdom. kjenne til hvordan samspillet mellom psykiske og somatiske faktorer påvirker symptombilde og sykdomsforløp.

  • Kjenne til psykososiale årsaksforhold og psykososiale konsekvenser av sykdommer i disse organsystemene og hvordan dette påvirker etterspørsel og krav til helsetjenester, trygdeytelser og forebyggende tiltak.

  • Ha tilegnet seg kunnskaper innenfor sentrale områder av organpatologien (spesiell patologi). De skal kunne redegjøre for og gjenkjenne makro- og mikroskopisk hvordan viktige patologiske prosesser manifesterer seg i kar, hjerte og lunger. Studentene skal også introduseres i nyre- og urinveienes patologi.

Anbefalte læremidler 5. semester

Ved kjøp av kopisamlinger og blandingskompendier hos Kopiutsalget må gyldig semesterregistreringskort fremvises. Kopiutsalget ligger i underetasjen hos Akademika på Blindern. Enkelte kompendier er også å få på Akademika, Domus Medica. Informasjon om åpningstider o.l. finnes i Kopiutsalgets side på internett

Læringsmål

Ikke spesifikt blokksrelaterte læringsmål

Studentene skal etter semesteret:

  • Kunne beskrive pasientens mentale status, spesielt med hensyn til angst og depresjon, og bedømme hvordan dette påvirker pasientens sykdomsopplevelse, sykdomspresentasjon og mestring av sykdom og behandling.
  • Ha kunnskap om somatoforme lidelser.
  • Ha kunnskap om hvordan psykiske lidelser (angst, depresjon) kan gi seg utslag i somatiske symptomer.
  • Ha ferdighet i å gi informasjon til pasienter og pårørende om sykdommens konsekvenser for totalfunksjon, livskvalitet, risiko, uførhet og trygdesituasjon.
  • Kunne gjennomføre klinisk-etiske resonnementer om pasienters integritet, autonomi og informerte samtykke.
  • Ha kunnskap om de mikrober som kan forårsake infeksjonssykdommer i hjerte/kar, i luftveger og i nyrer og urinveger, forståelse av mikrobenes samspill med vertsorganismen i utvikling av sykdom samt kunnskap om prinsippene for forebyggelse og behandling av slik infeksjonssykdom.
  • Mestre egnet mikrobiologisk prøvetakingsmetodikk ved infeksjonssykdommer i disse organene og kunne vurdere resultatet av slike prøver.
  • Ha kunnskap om aktuelle medikamenters virkningsmekanismer, bivirkninger og interaksjoner, og om klinisk farmakoterapi.
  • Ha kunnskap om bruk av lokal infiltrasjonsanestesi og anestesikrem. Begrensninger, bivirkninger og komplikasjoner.
  • Ha kunnskap om oksygenbehandling til pasienter.
  • Ha kjennskap til de viktigste metoder i generell og regional anestesi.
  • Ha kjennskap til viktige problemstillinger i pre- og postoperativ overvåkning, herunder veskebalanse, anestesidybde og smertebehandling.
  • Ha kjennskap til en del sentrale problemstillinger i intensivmedisin som respiratorbehandling, vasoaktive medikamenter og etiske spørsmål.
  • Ha kjennskap til en del sentrale etiske problemstillinger i intensivmedisin som bruk av respirator, og til de vanligste argumenter i den etiske diskusjon om eutanasi/dødshjelp.
  • Ha kjennskap til kompleksiteten i den etiske diskusjon om eutanasi/dødshjelp og til de vanligste argumenter for og imot.
  • Ha opparbeidet praktiske ferdigheter i henhold til den spesifikke sjekklisten.
  • Ha kunnskap om prøvetaking, laboratorieanalyser og fortolkning av prøvesvar knyttet til sykdommer i hjerte-karsystemet, lunger og nyrer.
  • Forstå på hvilken måte sykdom i hjerte-karsystemet, lungene og nyrene endrer funksjon på molekylært og integrert nivå.
  • Kunne forklare hvordan funksjonsendringer ved sykdom i hjerte-karsystemet, lungene og nyrene gir seg utslag i ulike funksjonstester (for eksempel EKG, trykkmålinger, ekkokardiografi, lungefunksjonstester, nyrefunksjonstester).

Blokkrelaterte læringsmål

Hjerte/sirkulasjon

Studentene skal etter semesteret ha:

  • Kunnskap om hjertets og karsystemets embryologi og forandringer ved fødsel.
  • Kjennskap til hjertets og karsystemets (arterier, vener, kapillærer, sinusioder, baro/kjemoreseptorer, lymfeårer) og mikroskopiske struktur (cellulære og subcellulære oppbygging).
  • Kunnskap om hjertets normale og patologiske elektrofysiologi.
  • Kunnskap om normal og patologisk sirkulasjon i hjerte og nyrer, inklusive disses regulering.
  • Kunnskap om blodtrykksregulering og årsakene til blodtrykkssykdommen.
  • Kunnskap om hudens blodgjennomstrømning og normal temperaturregulering.
  • Kunnskap om de viktigste karneoplasiene (hemangiom, glomangiom, hemangioendoteliom, angiosarkom inklusive Kaposis sarkom)
  • Kunnskap og ferdighet relatert til undersøkelser av hjertet og karsystemet.
  • Kunnskap om og forståelse for årsak og utvikling av de vanligste sykdommer i hjertet og karsystemet (atherosclerose, ischemi, infarkt, hyper- og hypotensjon, misdannelser, aneurismer, trombose/emboli, varicer).
  • Kunnskap om de viktigste hjertemisdannelsene (atrieseptumdefekt, ventrikkel-septumdefekt, åpenstående ductus arteriosus, Fallots tetrade)
  • Kunnskap om ischemisk hjertesykdom, hjertforandringer ved hypertensjon, klaffesykdommer, myokarditt og kardiomyopati inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde.
  • Kunnskap om arteriosklerose, karsykdom ved hypertensjon, vaskulitt (temporalisarteritt, Wegeners granulomatose) og aneurismer inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde.
  • Kunnskap om diagnostikk av koronarischemi og infarkt ved hjelp av klinisk undersøkelse og laboratorieundersøkelser.
  • Kunnskap om metoder for revaskularisering av myocard.
  • Kunnskap om årsaksforhold, diagnostikk og behandling ved ødemer og blødning.
  • Kunnskap om årsaker, diagnostikk og behandlingsprinsipper ved dyspne, brystsmerter, slapphet (asteni), uregelmessig hjerteaksjon, svimmelhet, ødem og bilyd over hjertet.
  • Kunnskaper og ferdigheter relatert til akuttmedisin/gjenopplivning.
  • Kjennskap til risikovurderinger og preoperative vurderinger.
  • Kunnskap om lymfesystemets patologi.
  • Kunnskap om og forståelse av valg av behandling og forebyggende tiltak angående hjertesykdom i allmennpraksis.

Lunger/respirasjon

Studentene skal etter semesteret ha:

  • Kunnskap om lungenes- og nedre luftveiers embryologi.
  • Kjennskap til lungenes og nedre luftveiers makroskopiske organisering (topografi og innervasjon) og mikroskopiske struktur (cellulære og subcellulære oppbygning).
  • Kunnskap om normal og patologisk luftveismekanikk.
  • Kunnskap om lungesirkulasjonens normalfysiologi og endringer ved sykdom.
  • Kunnskap om lungenes rolle i syre-base reguleringen.
  • Kunnskap og ferdighet relatert til undersøkelser av lungene og nedre luftveger.
  • Kunnskap og forståelse for årsak og utvikling av de vanligste sykdommer i lungene og nedre luftveger derunder kronisk luftvegssykdom, pneumonier, astma og svulster.
  • Kjennskap til diagnostikk, behandlingsprinsipper og prognose ved de vanligste sykdommer i lungene og nedre luftveger.
  • Kunnskap og forståelse for årsak og utvikling av de vanligste symptomer fra lungene og nedre luftveier (hoste, ekspektorat, dyspne, hemoptyse, hold-smerter) og kjenne de viktigste differensialdiagnoser.
  • Kunnskap om radiologiske metoder for diagnostikk av thoraxpatologi, med hovedvekt på prinsipper for tolkning av normal og patologisk røntgen thorax.
  • Kunnskap om og forståelse av valg av behandling og forebyggende tiltak relatert til lungesykdommer i allmennpraksis.
  • Kunnskap om epidemiologi, agensegenskaper, patogenese og diagnostikk av mykobakterieinfeksjoner (først og fremst tuberkulose)
  • Kunnskap om obstruktive og restriktive lungesykdommer, sykdommer i lungekarsengen, lungeinfeksjoner og bronkial-/lungeneoplasier inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde
  • Kunnskap om pleurale lesjoner (betennelser og neoplasier)

Nyrer og urinveier

Studentene skal etter semesteret ha:

  • Kunnskap om nyrenes og urinvegenes utvikling og vanligste former for misdannelser.
  • Kunnskap om nyrenes og urinvegenes makroskopiske organisering (topografi og innervasjon) og mikroskopiske struktur (cellulære og subcellulære oppbygging).
  • Kunnskap om nyrenes normale funksjon og endring ved sykdomnyrenes konsentrerings- og fortynningsevnenormal og patologisk tubulusfunksjon nyrenes rolle i syre-base-regulering, utskillelse av kroppsfremmede stoffer, inkl. medikamenter
  • Kunnskap om nyrene som endokrint organ.
  • Kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i nyrene.
  • Kunnskap om og forståelse av de vanligste symptomer og sykdommer i nyrer og urinveger:infeksjonssykdommer, dysuriakutt og kronisk nyresvikt stendannelse, inkontinens, anuri, polyuri, blod i urinen (hematuri), forstyrrelser i vannlatingen, forstyrrelser i syre-base-regulering, nyrenes rolle ved høyt blodtrykk
  • Kjennskap til prinsipper og nytteverdi av spesielle undersøkelsesmetoder relatert til symptomer og sykdom i nyrer og urinveger.
  • Være orientert om mer sjeldne og spesielle sykdommer i nyrene og urinvegene, inkl. kreft.
  • Kunnskap og ferdighet relatert til undersøkelser av nyrene og urinvegene i allmennpraksis.
  • Kunnskap om diagnostikk og behandlingsprinsipper ved de vanligste sykdommer i nyrene og urinvegene, om valg av behandling og om forebyggende tiltak angående sykdom i nyrer og urinveger i allmennpraksis.
  • Kunnskap om type II og III hypersensitivitetsreaksjoner. Nefrotoksisk glomerulonefritt. Immunkompleksmediert glomerulonefritt. IgA nefropati.

Læringsmål i ukene (basert på uketemaene)

Uke 1 Studentene skal i denne uken tilegne seg kunnskap om hjertets normale anatomi og fysiologi for gjennomblødning av myocard samt dennes regulering og kunnskap om hjertets normale elektrofysiologi. De skal få kjennskap til hvordan man utreder pasienter med brystsmerter og skal kjenne til de viktigste symptomer ved angst og depresjon samt psykiske aspekter ved hjertelidelser og andre kroniske sykdommer. De skal kjenne til de vanligste hjerte bilyder og hvordan disse oppstår. De skal også få kunnskap og ferdigheter relatert til kirurgisk aseptikk.

Uke 2 Studentene skal etter denne uken:

  • kjenne til koronarsyndromets symptomer og etiologi
  • kunne diagnostisere angina pectoris og akutt hjerteinfarkt
  • kjenne til prinsipper for behandling av ischemisk hjertesykdom
  • kunne gjenkjenne de viktigste EKG-tegn på ischemi og infarkt i hjertemuskulatur
  • kjenne de viktigste laboratorieprøver som benytter i infarktdiagnostikken.
  • ha kunnskap om panikklidelser som differensialdiagnose og komplikasjon til ischemisk hjertesykdom.

Uke 3 Studentene skal etter denne uken kjenne de viktigste behandlingsprinsipper og forstå årsaksmekanismer bak de kliniske manifestasjoner av hjertesvikt. De skal også ha fått kunnskap om patologisk anatomiske forandringer i hjertet ved de vanligste hjerte/kar sykdommene. Kjennetegn og sykdomsatferd ved somatoforme lidelser.

Uke 4 Studentene skal i denne uken repetere og utdype basalkunnskaper om normal-tilstanden: lungenes og luftvegenes normalstruktur, lungenes og thorax’ mekaniske egenskaper, luftvegenes betydning i transport av gass til/fra alveolene, fordelingen av luftvegsmotstanden i luftveistreet og sammenhengen mellom lungenes elastiske egenskaper og luftvegsmotstanden. De skal også tilegne seg forståelse av patogenese, mekanismer og diagnostikk ved akutt obstruktiv åndenød, eksemplifisert ved astma, men med differensialdiagnostikk mot hyperventilasjon.

Uke 5 Studentene skal i denne uken tilegne seg kunnskap om lungesirkulasjonens patofysiologi, utrednings- og behandlingsaspekter ved lungesykdommer: førstehjelp og kirurgisk behandling. De skal også tilegne seg kunnskap om kirurgiske lungesykdommer og om patologisk forandret vev ved lungesykdom.

Uke 6 I denne uken skal studentene få innføring i enkelte praktiske og psykososiale aspekter ved akutt syke pasienter. De skal også få en første innføring i anestesiologi. Gjennom ”anestesi”-kurset skal de lære å mestre de viktigste akuttmedisinske prosedyrer og praktiske ferdigheter relatert til førstehjelp (sirkulasjonskontroll, ventilasjon/ frie luftveger). De skal også bevisstgjøres på psykososiale og psykiske aspekter ved akutt sykdom og død, både for pasient og pårørende, for leger og helsepersonell. Kunnskap om psykiske reaksjoner ved kriser og senfølger i form av posttraumatisk stressforstyrrelse.

Uke 7 I denne uken skal studentene tilegne seg kunnskap om nyrenes normalfysiologi og mekanismene for nyrenes evne til å konsentrere eller fortynne urinen. de skal få innsikt i sentrale sykdommer og sykdomsprosesser som kan gi akutt nyresvikt, forstå de patofysiologiske forandringene, lære å kjenne de viktigste sykdomsbildene, kunne stille de viktigste diagnosene og kunne gjøre rede for årsaker.

Uke 8 I denne uken skal studentene få innsikt i årsaker til smerter/plager ved vannlating (dysuri). De skal lære om mikrober, om smittemåte, om utbredelse og om samspillet mellom mikrober og vert. De skal lære å kjenne sentrale sykdomsbilder og hvordan de diagnostiseres, skal kunne undersøke urin og vurdere resultatet av dette og av bakteriologisk undersøkelse. De skal kjenne prinsippene for forebyggelse og for aktuell behandling av urinvegsinfeksjon.

Uke 9 I denne uken skal studentene tilegne seg kunnskaper om nyrenes og urinvegenes embryologi og anatomi, kjenne de viktigste misdannelsene og de viktigste sykdomsbildene som kan ledsage disse. Studentene skal også tilegne seg kunnskaper om de viktigste årsakene til forstyrrelser i vannlatingen. De skal gjenkjenne de viktigste sykdomsbildene og kunne foreslå behandling. De skal kjenne til medikamenter som påvirker blærefunksjon og vannlating. Kjenne symptomer på depresjon og kunne gradere depresjoner.

Uke 10 Studentene skal i denne uken lære om diagnostikk og behandling av forskjellige former for restriktiv åndenød og kronisk åndenød og førstehjelp ved respirasjonssvikt. De skal forstå de patofysiologiske mekanismene ved lungesvikt og kjenne grunnlaget for valg av terapi ved lungesvikt. De skal tilegne seg kunnskap om farmakologisk behandling av ikke-infeksiøse lungesykdommer og om makroskopisk anatomiske forandringer ved lungesykdom.

Uke 11 Studentene skal i denne uken tilegne seg forståelse av hostesymptomer, med særlig vekt på infeksjoner, aktuelle agens og antibiotikabehandling. Kunne vurdere angst og depresjon gjennom intervju.

Uke 12 Studentene skal etter denne uken:

  • kjenne til mekanismer for og symptomer ved ulike former for perifere karlidelser•- kjenne til mekanismer for ødemdannelse, og kjenne til ved hvilke tilstander ødem er et viktig symptom
  • kjenne til hvordan perifere karlidelser diagnostiseres og behandles

Uke 13 Studentene skal etter denne uken:

  • kjenne til hovedgrupper av rytmeforstyrrelser og kunne diagnostisere disse ved hjelp av EKG
  • kjenne til de viktigste formene for medfødte hjertefeil
  • kjenne mekanismene bak patologiske bilyder og de viktigste formene for klaffeil

Uke 14 Studentene skal etter denne uken:

  • kjenne mekanismene bak feber og temperaturregulering
  • kjenne til symptomer og tegn på sepsis
  • kjenne til behandling av invasive infeksjoner og sepsis
  • kjenne de viktigste årsakene til sjokkreaksjonen og basalbehandling av sjokkerte pasienter
  • kjenne symptomer på depresjon og kunne gradere depresjonerKunne vurdere angst og depresjon gjennom intervju.

Uke 15 Denne uken skal være en ”teoriuke” der studentene skal være relativt stasjonære, dvs undervisningen konsentrert til ett sted/område. Fokus er basalfag og basal teoretisk forståelse av kroppens regulering av elektrolytter/syre-base og basal kjemikunnskap om syrer og baser. De skal også få kjennskap til informasjons- og folkeopplysningsarbeide samt praktiske, og etiske begrensninger ved slikt arbeid og ved rehabilitering og attføring. De skal ha ervervet kjennskap til informasjons- og helseopplysningsarbeid inklusive praktiske og etiske begrensninger ved slikt arbeid.

Uke 16 I denne uken skal studentene få innsikt i årsaker til kronisk nyresvikt og kjenne sykdomsbildet ved slik sykdom. Forstå patofysiologiske mekanismer ved væskeforstyrrelser, elektrolyttforstyrrelser og syre-base-forstyrrelser, kompenserende mekanismer og hvordan de kan utnyttes i behandlingen. Få kunnskap om nyrenes rolle i omsetning av medikamenter. Få innføring i problemer (medisinske, sosiale, økonomiske) ved langtidsbehandling av nyresvikt (dialyse og transplantasjon).

Uke 17 I denne uken skal studentene få innsikt i de viktigste årsakene til blod i urinen (hematuri) og til stendannelse i urinvegene, til enklere undersøkelser og enklere behandling. Kjenne til de vanligste svulstsykdommer i nyrene. Kjenne til sykdomsbildet ved nyresten, forebygging, håndtering og behandling av pasienter med nyrestensykdom i allmennmedisin.

Uke 18 I denne uken skal studentene få forståelse for årsaker til og mekanismer ved blodtrykksforhøyelse. I tillegg kjenne til prinsipper for hypertensjonsbehandling og sosiale, økonomiske og etiske aspekter relatert til konsekvensene av slik behandling.

Uke 19 I denne uken skal studentene få kunnskap om faktorer som primært og sekundært kan bidra til å forebygge de vanligste sykdommene som det er undervist om i dette semesteret.

Publisert 19. mai 2004 14:38 - Sist endret 21. juli 2004 12:34