Dette emnet er nedlagt

Beskrivelse av innhold i uker

Uke 1 Studentene skal i denne uken tilegne seg kunnskap om hjertets normale anatomi og fysiologi for gjennomblødning av myocard samt dennes regulering og kunnskap om hjertets normale elektrofysiologi. De skal få kjennskap til hvordan man utreder pasienter med brystsmerter og skal kjenne til de viktigste symptomer ved angst og depresjon samt psykiske aspekter ved hjertelidelser og andre kroniske sykdommer. De skal kjenne til de vanligste hjerte bilyder og hvordan disse oppstår. De skal også få kunnskap og ferdigheter relatert til kirurgisk aseptikk.

Uke 2 Studentene skal etter denne uken:

  • kjenne til koronarsyndromets symptomer og etiologi
  • kunne diagnostisere angina pectoris og akutt hjerteinfarkt
  • kjenne til prinsipper for behandling av ischemisk hjertesykdom
  • kunne gjenkjenne de viktigste EKG-tegn på ischemi og infarkt i hjertemuskulatur
  • kjenne de viktigste laboratorieprøver som benytter i infarktdiagnostikken.
  • ha kunnskap om panikklidelser som differensialdiagnose og komplikasjon til ischemisk hjertesykdom.

Uke 3 Studentene skal etter denne uken kjenne de viktigste behandlingsprinsipper og forstå årsaksmekanismer bak de kliniske manifestasjoner av hjertesvikt. De skal også ha fått kunnskap om patologisk anatomiske forandringer i hjertet ved de vanligste hjerte/kar sykdommene. Kjennetegn og sykdomsatferd ved somatoforme lidelser.

Uke 4 Studentene skal i denne uken repetere og utdype basalkunnskaper om normal-tilstanden: lungenes og luftvegenes normalstruktur, lungenes og thorax’ mekaniske egenskaper, luftvegenes betydning i transport av gass til/fra alveolene, fordelingen av luftvegsmotstanden i luftveistreet og sammenhengen mellom lungenes elastiske egenskaper og luftvegsmotstanden. De skal også tilegne seg forståelse av patogenese, mekanismer og diagnostikk ved akutt obstruktiv åndenød, eksemplifisert ved astma, men med differensialdiagnostikk mot hyperventilasjon.

Uke 5 Studentene skal i denne uken tilegne seg kunnskap om lungesirkulasjonens patofysiologi, utrednings- og behandlingsaspekter ved lungesykdommer: førstehjelp og kirurgisk behandling. De skal også tilegne seg kunnskap om kirurgiske lungesykdommer og om patologisk forandret vev ved lungesykdom.

Uke 6 I denne uken skal studentene få innføring i enkelte praktiske og psykososiale aspekter ved akutt syke pasienter. De skal også få en første innføring i anestesiologi. Gjennom ”anestesi”-kurset skal de lære å mestre de viktigste akuttmedisinske prosedyrer og praktiske ferdigheter relatert til førstehjelp (sirkulasjonskontroll, ventilasjon/ frie luftveger). De skal også bevisstgjøres på psykososiale og psykiske aspekter ved akutt sykdom og død, både for pasient og pårørende, for leger og helsepersonell. Kunnskap om psykiske reaksjoner ved kriser og senfølger i form av posttraumatisk stressforstyrrelse.

Uke 7 I denne uken skal studentene tilegne seg kunnskap om nyrenes normalfysiologi og mekanismene for nyrenes evne til å konsentrere eller fortynne urinen. de skal få innsikt i sentrale sykdommer og sykdomsprosesser som kan gi akutt nyresvikt, forstå de patofysiologiske forandringene, lære å kjenne de viktigste sykdomsbildene, kunne stille de viktigste diagnosene og kunne gjøre rede for årsaker.

Uke 8 I denne uken skal studentene få innsikt i årsaker til smerter/plager ved vannlating (dysuri). De skal lære om mikrober, om smittemåte, om utbredelse og om samspillet mellom mikrober og vert. De skal lære å kjenne sentrale sykdomsbilder og hvordan de diagnostiseres, skal kunne undersøke urin og vurdere resultatet av dette og av bakteriologisk undersøkelse. De skal kjenne prinsippene for forebyggelse og for aktuell behandling av urinvegsinfeksjon.

Uke 9 I denne uken skal studentene tilegne seg kunnskaper om nyrenes og urinvegenes embryologi og anatomi, kjenne de viktigste misdannelsene og de viktigste sykdomsbildene som kan ledsage disse. Studentene skal også tilegne seg kunnskaper om de viktigste årsakene til forstyrrelser i vannlatingen. De skal gjenkjenne de viktigste sykdomsbildene og kunne foreslå behandling. De skal kjenne til medikamenter som påvirker blærefunksjon og vannlating. Kjenne symptomer på depresjon og kunne gradere depresjoner.

Uke 10 Studentene skal i denne uken lære om diagnostikk og behandling av forskjellige former for restriktiv åndenød og kronisk åndenød og førstehjelp ved respirasjonssvikt. De skal forstå de patofysiologiske mekanismene ved lungesvikt og kjenne grunnlaget for valg av terapi ved lungesvikt. De skal tilegne seg kunnskap om farmakologisk behandling av ikke-infeksiøse lungesykdommer og om makroskopisk anatomiske forandringer ved lungesykdom.

Uke 11 Studentene skal i denne uken tilegne seg forståelse av hostesymptomer, med særlig vekt på infeksjoner, aktuelle agens og antibiotikabehandling. Kunne vurdere angst og depresjon gjennom intervju.

Uke 12 Studentene skal etter denne uken:

  • kjenne til mekanismer for og symptomer ved ulike former for perifere karlidelser•- kjenne til mekanismer for ødemdannelse, og kjenne til ved hvilke tilstander ødem er et viktig symptom
  • kjenne til hvordan perifere karlidelser diagnostiseres og behandles

Uke 13 Studentene skal etter denne uken:

  • kjenne til hovedgrupper av rytmeforstyrrelser og kunne diagnostisere disse ved hjelp av EKG
  • kjenne til de viktigste formene for medfødte hjertefeil
  • kjenne mekanismene bak patologiske bilyder og de viktigste formene for klaffeil

Uke 14 Studentene skal etter denne uken:

  • kjenne mekanismene bak feber og temperaturregulering
  • kjenne til symptomer og tegn på sepsis
  • kjenne til behandling av invasive infeksjoner og sepsis
  • kjenne de viktigste årsakene til sjokkreaksjonen og basalbehandling av sjokkerte pasienter
  • kjenne symptomer på depresjon og kunne gradere depresjonerKunne vurdere angst og depresjon gjennom intervju.

Uke 15 Denne uken skal være en ”teoriuke” der studentene skal være relativt stasjonære, dvs undervisningen konsentrert til ett sted/område. Fokus er basalfag og basal teoretisk forståelse av kroppens regulering av elektrolytter/syre-base og basal kjemikunnskap om syrer og baser. De skal også få kjennskap til informasjons- og folkeopplysningsarbeide samt praktiske, og etiske begrensninger ved slikt arbeid og ved rehabilitering og attføring. De skal ha ervervet kjennskap til informasjons- og helseopplysningsarbeid inklusive praktiske og etiske begrensninger ved slikt arbeid.

Uke 16 I denne uken skal studentene få innsikt i årsaker til kronisk nyresvikt og kjenne sykdomsbildet ved slik sykdom. Forstå patofysiologiske mekanismer ved væskeforstyrrelser, elektrolyttforstyrrelser og syre-base-forstyrrelser, kompenserende mekanismer og hvordan de kan utnyttes i behandlingen. Få kunnskap om nyrenes rolle i omsetning av medikamenter. Få innføring i problemer (medisinske, sosiale, økonomiske) ved langtidsbehandling av nyresvikt (dialyse og transplantasjon).

Uke 17 I denne uken skal studentene få innsikt i de viktigste årsakene til blod i urinen (hematuri) og til stendannelse i urinvegene, til enklere undersøkelser og enklere behandling. Kjenne til de vanligste svulstsykdommer i nyrene. Kjenne til sykdomsbildet ved nyresten, forebygging, håndtering og behandling av pasienter med nyrestensykdom i allmennmedisin.

Uke 18 I denne uken skal studentene få forståelse for årsaker til og mekanismer ved blodtrykksforhøyelse. I tillegg kjenne til prinsipper for hypertensjonsbehandling og sosiale, økonomiske og etiske aspekter relatert til konsekvensene av slik behandling.

Uke 19 I denne uken skal studentene få kunnskap om faktorer som primært og sekundært kan bidra til å forebygge de vanligste sykdommene som det er undervist om i dette semesteret.

Publisert 27. apr. 2007 14:18