Dette emnet er nedlagt

Læringsmål for enkelte blokker

Hjerte/sirkulasjon

Studentene skal etter semesteret ha:

  • Kunnskap om hjertets og karsystemets embryologi og forandringer ved fødsel.
  • Kjennskap til hjertets og karsystemets (arterier, vener, kapillærer, sinusioder, baro/kjemoreseptorer, lymfeårer) og mikroskopiske struktur (cellulære og subcellulære oppbygging).
  • Kunnskap om hjertets normale og patologiske elektrofysiologi.
  • Kunnskap om normal og patologisk sirkulasjon i hjerte og nyrer, inklusive disses regulering.
  • Kunnskap om blodtrykksregulering og årsakene til blodtrykkssykdommen.
  • Kunnskap om hudens blodgjennomstrømning og normal temperaturregulering.
  • Kunnskap og ferdighet relatert til undersøkelser av hjertet og karsystemet.
  • Kunnskap om og forståelse for årsak og utvikling av de vanligste sykdommer i hjertet og karsystemet (atherosclerose, ischemi, infarkt, hyper- og hypotensjon, misdannelser, aneurismer, trombose/emboli, varicer).
  • Kunnskap om de viktigste hjertemisdannelsene (atrieseptumdefekt, ventrikkel-septumdefekt, åpenstående ductus arteriosus, Fallots tetrade)
  • Kunnskap om ischemisk hjertesykdom, hjertforandringer ved hypertensjon, klaffesykdommer, myokarditt og kardiomyopati inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde.
  • Kunnskap om arteriosklerose, karsykdom ved hypertensjon, vaskulitt (temporalisarteritt, Wegeners granulomatose) og aneurismer inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde.
  • Kunnskap om diagnostikk av koronarischemi og infarkt ved hjelp av klinisk undersøkelse og laboratorieundersøkelser.
  • Kunnskap om metoder for revaskularisering av myocard.
  • Kunnskap om årsaksforhold, diagnostikk og behandling ved ødemer og blødning.
  • Kunnskap om årsaker, diagnostikk og behandlingsprinsipper ved dyspne, brystsmerter, slapphet (asteni), uregelmessig hjerteaksjon, svimmelhet, ødem og bilyd over hjertet.
  • Kunnskaper og ferdigheter relatert til akuttmedisin/gjenopplivning.
  • Kjennskap til risikovurderinger og preoperative vurderinger.
  • Kunnskap om lymfesystemets patologi.
  • Kunnskap om og forståelse av valg av behandling og forebyggende tiltak angående hjertesykdom i allmennpraksis.

Lunger/respirasjon

Studentene skal etter semesteret ha:

  • Kunnskap om lungenes- og nedre luftveiers embryologi.
  • Kjennskap til lungenes og nedre luftveiers makroskopiske organisering (topografi og innervasjon) og mikroskopiske struktur (cellulære og subcellulære oppbygning).
  • Kunnskap om normal og patologisk luftveismekanikk.
  • Kunnskap om lungesirkulasjonens normalfysiologi og endringer ved sykdom.
  • Kunnskap om lungenes rolle i syre-base reguleringen.
  • Kunnskap og ferdighet relatert til undersøkelser av lungene og nedre luftveger.
  • Kunnskap og forståelse for årsak og utvikling av de vanligste sykdommer i lungene og nedre luftveger derunder kronisk luftvegssykdom, pneumonier, astma og svulster.
  • Kjennskap til diagnostikk, behandlingsprinsipper og prognose ved de vanligste sykdommer i lungene og nedre luftveger.
  • Kunnskap og forståelse for årsak og utvikling av de vanligste symptomer fra lungene og nedre luftveier (hoste, ekspektorat, dyspne, hemoptyse, hold-smerter) og kjenne de viktigste differensialdiagnoser.
  • Kunnskap om radiologiske metoder for diagnostikk av thoraxpatologi, med hovedvekt på prinsipper for tolkning av normal og patologisk røntgen thorax.
  • Kunnskap om og forståelse av valg av behandling og forebyggende tiltak relatert til lungesykdommer i allmennpraksis.
  • Kunnskap om epidemiologi, agensegenskaper, patogenese og diagnostikk av mykobakterieinfeksjoner (først og fremst tuberkulose)
  • Kunnskap om obstruktive og restriktive lungesykdommer, sykdommer i lungekarsengen, lungeinfeksjoner og bronkial-/lungeneoplasier inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde
  • Kunnskap om pleurale lesjoner (betennelser og neoplasier)

Nyrer og urinveier

Studentene skal etter semesteret ha:

  • Kunnskap om nyrenes og urinvegenes utvikling og vanligste former for misdannelser.
  • Kunnskap om nyrenes og urinvegenes makroskopiske organisering (topografi og innervasjon) og mikroskopiske struktur (cellulære og subcellulære oppbygging).
  • Kunnskap om nyrenes normale funksjon og endring ved sykdomnyrenes konsentrerings- og fortynningsevnenormal og patologisk tubulusfunksjon nyrenes rolle i syre-base-regulering, utskillelse av kroppsfremmede stoffer, inkl. medikamenter
  • Kunnskap om nyrene som endokrint organ.
  • Kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i nyrene.
  • Kunnskap om og forståelse av de vanligste symptomer og sykdommer i nyrer og urinveger:infeksjonssykdommer, dysuriakutt og kronisk nyresvikt stendannelse, inkontinens, anuri, polyuri, blod i urinen (hematuri), forstyrrelser i vannlatingen, forstyrrelser i syre-base-regulering, nyrenes rolle ved høyt blodtrykk
  • Kjennskap til prinsipper og nytteverdi av spesielle undersøkelsesmetoder relatert til symptomer og sykdom i nyrer og urinveger.
  • Være orientert om mer sjeldne og spesielle sykdommer i nyrene og urinvegene, inkl. kreft.
  • Kunnskap og ferdighet relatert til undersøkelser av nyrene og urinvegene i allmennpraksis.
  • Kunnskap om diagnostikk og behandlingsprinsipper ved de vanligste sykdommer i nyrene og urinvegene, om valg av behandling og om forebyggende tiltak angående sykdom i nyrer og urinveger i allmennpraksis.
  • Kunnskap om type II og III hypersensitivitetsreaksjoner. Nefrotoksisk glomerulonefritt. Immunkompleksmediert glomerulonefritt. IgA nefropati.

Publisert 27. apr. 2007 14:18