Dette emnet er nedlagt

Pensum/læringskrav

I 6. semester skal det undervises 4 ½ uke i dermatologi/venereologi, 2 ½ uke i blodsykdommer, 2 ½ uke i infeksjonssykdommer, og 6 ½ uke i fordøyelsessykdommer. Videre blir det undervist i endokrine sykdommer med særlig vekt på diabetes mellitus. Ernæringsforstyrrelser, lege-pasientkommunikasjon og allmennmedisinske problemstillinger er andre viktige fagområder.

Følgende fagområder inngår i semesteret: Dermatologi, venereologi, hematologi, infeksjonsmedisin, medisinsk mikrobiologi, klinisk biokjemi og fysiologi (KBF), immunologi, indremedisin, kirurgi, ernæringsmedisin, endokrinologi, radiologi, farmakologi, patologi, medisinske atferdsfag og allmennmedisin.

 Overordnete mål for semesteret

Etter semesteret skal studenten:

  • Ha kunnskap om oppbygging og funksjon av huden, blodets komponenter og av fordøyelseskanalen.

  • Kjenne de viktigste sykdommer i disse organsystemer.

  • Kunne forstå mekanismene for og forklare hvordan forskjellige sykdomsprosesser fører til endringer i kroppens vev og funksjon.

  • Kunne prinsippene for forebygging og behandling av disse sykdommer.

  • Kjenne de viktigste medikamenter som er aktuelle ved sykdommer i de samme organer med hensyn til virkningsmekanismer, indikasjoner, dosering og bivirkninger.

  • Ha ervervet holdninger og ferdigheter nødvendig for kommunikasjon med alvorlig syke og døende pasienter.

  • Kjenne til de vanligste former for normale og patologiske sorgreaksjoner.

  • Ha innsikt i grunnleggende prinsipper for helsefremmende og opplysende arbeid.

  • Kjenne til sammenheng mellom psykisk lidelse/symptomer og reaksjoner/sykdommer i forskjellige organer.

  • Kunne forstå pasientens psykososiale og individuelle situasjon og reaksjonsmønster i forhold til de aktuelle sykdommer.

  • Kjenne til hvilke begrensninger taushetsplikten stiller med hensyn til informasjon til pårørende.

HUD OG VENEREOLOGI

  • Ha innsikt i hudens normale anatomi og fysiologi.

  • Ha innsikt i de spesielle forhold som huden og reproduksjonssystemets funksjon representerer biologisk og sosialt, samt de årsaksforhold som er grunnleggende for helsefremmende og opplysende arbeid.

  • Kunne diagnostisere og behandle de vanligst forekommende hudsykdommer og seksuelt overførbare sykdommer.

  • Ha kunnskap om de seksuelt overførbare sykdommers epidemiologi nasjonalt og internasjonalt, hvordan man gjennomfører smitteoppsporing, hvordan legers meldingsplikt utføres og hvilke forebyggende strategier som brukes i Norge.

BLOD

  • Kjenne hovedtrekkene ved den normale hematopoiese og hemostase.

  • Ha innsikt i patofysiologi ved symptomer på og behandling av anemi og maligne blodsykdommer og kjenne til forandringer i blodet som disponerer for og indikerer infeksjoner, blødningstendens og tromboembolisk sykdom.

  • Ha innsikt i relevante laboratorieundersøkelser (innen klinisk kjemi, mikrobiologi, immunologi, radiologi, patologi og klinisk farmakologi) av vesentlig betydning for diagnostikk og behandling.

  • Kunne demonstrere sin innsikt ved å diagnostisere sykdommer innenfor disse områdene ved hjelp av anamnese opptak, klinisk undersøkelse og enkle undersøkelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, eller ved løsning av relevant PBL-oppgave.

  • Kunne redegjøre for prinsippene for behandling av de enkelte sykdommene.

  • Kjenne til eventuelle forebyggende tiltak.

INFEKSJONSSYKDOMMER

  • Undervisningen skal gi studentene basale kunnskaper om de viktigste grupper av infeksjonssykdommer med hovedvekt på viktige symptomer, enkel diagnostisk utredning og behandlingsprinsipper. Det skal legges vekt på infeksjonssykdommer som man møter i allmennpraksis og som underordnet lege på sykehus.

  • Studentene skal gis nødvendige kunnskaper om forebyggende tiltak mot oppstand av infeksjoner hos den enkelte pasient og mot spredning av epidemiske sykdommer til andre personer.

  • Studentene skal få forståelse av infeksjonssykdommens betydning både nasjonalt og som et av våre største globale helseproblemer.

FORDØYELSE / ERNÆRING / ENDOKRINOLOGI

  • Studentene skal kjenne til sykdommer i mage/tarmkanalen, lever, galleveier og pankreas. De skal ha oversikt over etiologiske faktorer, mekanismer i sykdomsutviklingen og være kjent med hovedtrekkene av de makroskopiske og mikroskopiske vevsforandringer.

  • De skal kjenne til symptomer og tegn ved disse tilstander og de skal lære å vurdere hvilke undersøkelsesmetoder eller blod/blodanalyser og mikrobiologiske undersøkelser som står sentralt ved utredningen.

  • De skal videre kjenne til hvilke typer av operative inngrep som kan utføres og de skal kjenne til de forskjellige grupper av farmaka som benyttes ved behandlingen.

Mulige skadelige følger av alkoholmisbruk og vevsskade forårsaket av medikamenter blir vektlagt.

Diabetes mellitus er en viktig sykdom som blir belyst fra mange sider, ikke minst når det gjelder kostholdsregulering. Fysiske og psykiske aspekter ved sykdommer i tyreoidea blir videre gjennomgått.

Hvordan en lege i allmennpraksis kan møte pasienter med noen av ovennevnte sykdomstilstandene blir belyst ved forelesninger.

Læringsmål

Dermato- venereologi

For å oppnå det overordnede mål for undervisningen må kandidaten fylle følgende mål:

Delmål I - generell hudforståelse/ferdigheter

  • Ha innsikt i hudens anatomi og fysiologi samt patofysiologi og immunregulatoriske mekanismer.

  • Ta opp anamnese, foreta klinisk undersøkelse av hud og genitalia og beskrive utslett og øvrige funn. Ha innsikt i sykdomstypiske efflorescenser og eksanthements utvikling.

  • Beskrive aktuelle dermato-venereologiske prøvetakingsprosedyrer. Kunne ta hudbiopsi. Kjenne til grunnleggende prinsipper for allergitesting (epikutant, intrakutant, serologisk) og relevante tester av urin og blod. Beherske prosedyrer for prøvetaking til påvisning av mikrobielle agens ved dermato-venereologiske sykdommer. Beskrive mikroskopi av utstrykspreparat fra genitalia.

  • Redegjøre for grunnlaget for å stille diagnose og aktuelle differensialdiagnoser.

  • Forklare konstitusjonelle, yrkesmessige og psykososiale forhold som har betydning for den aktuelle sykdommen.

  • Ha kjennskap til aktuell epidemiologi ved dermato-venereologiske sykdommer inkludert hiv-infeksjon, smitteoppsporing, legers meldeplikt og forebyggende strategier i Norge.

Delmål II - vedrørende hudsykdommer - må ha god kjennskap til

  • Eksemer: atopisk eksem, kontakteksemer, seborroisk eksem, nummulat eksem, staseeksem, perianalt eksem, bleiedermatitt.

  • Psoriasis

  • Talgkjertelrelaterte dermatoser: akne, hidrosadenittis, rosacea, perioral dermatitt, pityrosporum folliculitt.

  • Hudinfeksjoner. Bakterielle: impetigo, folliculitt, furunkel, karbunkel, erysipelas, ectyma, borreliose. Virale: herpesinfeksjoner (herpes simplex type I og II, herpes zoster), poxvirus (molluscum contagiosum, ectyma contagiosum), HIV-infeksjoner. Soppinfeksjoner: tinea, candidiasis, pityiasis versicolor.

  • Maligne og premaligne hudtomores: melanom, baso- og spinocellulært karsinom og solare karatoser.

  • Benigne hudtumores

  • Parasittoser (infestasjoner): skabb, lus, lopper, cercacier.

  • Sykdommer i hår: alopeci, hypertrikose, hirsutisme.

  • Sår: ulcus cruris, decubitus.

  • Lysdermatoser

  • Legemiddelreaksjoner

  • Urticaria og erythema multiforme

  • Pityriasis rosea

  • Vitiligo

  • Seksuelt overførbare sykdommer: chlamydiainfeksjon, gonore, syfilis, genital herpes, trichomonasvaginitt, hepatitt B.

  • Uspesifikk uretritt/cervicitt, balanitt, bakteriell vaginose, vulvovaginal candidiasis.

Delmål III - skal kjenne til

  • Autoimmunitet: vaskulitter, lupus erythematosus, lokal (morfea) og systemisk sklerodermi, dermatomyositt.

  • Genodermatoser: Ichtyoser, epidermolysis bullosa.

  • Lichen planus, lichen sclerosus et atroficus

  • Bulløse dermatoser: pemfigus, pefigoid, dermatitis herpetiformis.

  • Psykokutane tilstander: artefakter, parasittofobi, dysmorfofobi, trichotillomani.

  • Hudlidelser i svangerskapet.

  • Lymfogranuloma venereum, ulcus molle, granuloma inguinale.

  • Paraneoplastiske dermatoser.

  • Granulomatøse hudsykdommer.

Delmål IV - behandling

  • Beskrive generelle og spesielle lokalbehandlingsprinsipper - med særlig vekt på deskvamerende, desinfiserende og antiinflammatoriske midler.

  • Kjenne til systemiske behandlingsformer: antimikrobielle, antihistaminika, immunosuppressiva, retinoider.

  • Retningslinjer for behandling av de hudsykdommer nevnt under Delmål II og III.

  • Sårbehandling, spesielt leggsår.

Delmål V - forhold til pasienten

  • På en adekvat måte kunne formidle informasjon om hudsykdommer og SOS til pasient og eventuelle pårørende.

  • Redegjøre for helsefremmende og forebyggende tiltak.

  • Orientere om aktuelle trygderettigheter ved hudsykdommer og SOS.

Hematologi

Anemi:Læringsmål: Ved hjelp av samtale med og klinisk undersøkelse av pasienten, supplert med enkle undersøkelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, skal studenten kunne fastslå den sannsynlige årsaken til anemi, og komme med forslag til eventuelle videre undersøkelser og til behandling. Studenten skal også ha kjennskap til andre årsaker til slapphet enn anemi.

Ferdighetsmål: Kunne gjenkjenne de viktigste forandringene i et utstryk fra perifert blod ved jernmangelanemi og megaloblastisk anemi. Kunne utføre prøve på blod i avføringen.

Blødningstendens:Læringsmål: Kjenne hovedprinsippene for den normale hemostase og de viktigste arvelige er ervervete forandringer i koagulasjonsfaktorer, fibrinolyse og blodplater som kan forårsake blødningstendens. Kjenne hovedprinsippene for behandling og eventuelt forebygging av de enkelte tilstander.

Malign blodsykdom:Læringsmål: Kjenne patofysiologiske forhold ved maligne blodsykdommer og lymfomer og forstå hvordan forstyrrelser i hematopoiesen med malign proliferasjon av cellekloner kan forårsake anemi, infeksjonstendens og blødning. Kunne diagnostisere de enkelte tilstander ved hjelp av anamnese, klinisk undersøkelse og enkle prøver inkludert mikroskopi av blodutstryk.

Kjenne prinsippene for informasjon til pasienter og pårørende om alvorlig og dødelig sykdom. Kjenne forskjeller mellom normale og patologiske sorgreaksjoner. Ha innsikt i psykologiske og sosiale konsekvenser av malign sykdom.

Ferdighetsmål: Kunne palpere forstyrrelse av lymfeknuter og milt. Ved mikroskopi av blodutstryk kunne differensiere mellom akutt og kronisk leukemi og mellom kronisk lymfatisk og kronisk myelogen leukemi.

Blodpropp:Læringsmål: Kjenne de viktigste arvelige og ervervete forandringer ved koagulasjonsfaktorer, koagulasjonshemmere og fibrinolysesystemet som kan forårsake venøs tromboembolisme. Ved anamneseopptak kunne klargjøre familiær trombosetendens og utløsende faktorer, og ved klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser kunne skjelne blodpropp fra andre mulige årsaker til smerter og hevelse i en ekstremitet.

Infeksjonssykdommer

Etter semesteret skal studenten:

  • Ha kjennskap til infeksonssykdommens betydning både nasjonalt og som et av våre største internasjonale helseproblemer.

  • Ha basale kunnskaper om de viktigste grupper av infeksjonssykdommer med hovedvekt på viktige symptomer, enkel diagnostisk utredning og behandlingsprinsipper.

  • Kunne identifisere viktige sykdomsbilder hvor infeksjonsmedisinske problemer er aktuelt.

  • Utrede og behandle infeksjonssykdommer som kan diagnostiseres og behandles i allmennpraksis.

  • Kjenne til det kliniske bildet og kunne identifisere pasienter som kan ha alvorlige infeksjonssykdommer og kjenne til de viktigste diagnostiske og behandlingsmessige muligheter for disse pasienter i sykehus.

  • Ha nødvendige kunnskaper om forebyggende tiltak mot infeksjoner hos den enkelte pasient og mot spredning av epidemiske sykdommer til andre.

  • Ha erfaring i å møte pasienter med ulik bakgrunn (innvandrere, flyktninger, stoffmisbrukere m.m.) på en vennlig og åpen måte.

I smågruppeundervisningen vil følgende emner bli gjennomgått:

  • Spinalundersøkelse

  • Urinundersøkelse

  • Blodutstryk

  • Expectorat undersøkelse/mikroskopi

  • Blodkultur

  • Taking av bakteriologiske prøver - mikroskopi av puss

Mage-tarmsykdommer/ernæring og hormonelle lidelser: (De oppførte mål er noe forskjellig fra semesterutvalgets innstilling. Årsaken er at mye av det som var oppført ble undervist i 4. semester).

Studenten skal etter fullført undervisning i 6. semester kunne:

  • Kjenne til sykdommer som kan gi dysfagi og dyspepsi, samt å kunne diagnostisere disse tilstandene og kjenne til behandlingsprinsippene.

  • Kjenne til årsaker og mulige følger av akutt og kronisk gastritt.

  • Kjenne til årsaker, behandlingsprinsipper og mulige følger av ulcussykdommen.

  • Kjenne til svulster i ventrikkel og øsofagus, kjenne symptomene og forstå nytten av fleksible skop og biopsier i utredningen av symptomer som kan skyldes kreftutvikling.

  • Kjenne til årsaksforhold og symptomer ved akutt og kronisk pankreatitt.

  • Kjenne til svulster i pankreas, vite om symptomer og hvordan disse utredes og behandles.

  • Kunne utrede og kjenne til årsaker til ikterus.

  • Kjenne til den leverskadelige effekten av alkohol og andre toksiske midler, særlig skader forårsaket av legemidler.

  • Kjenne til årsaker og følger av levercirrhose.

  • Kjenne til cøliakisykdommen og prinsippene ved diagnostisering og behandling

  • Kjenne til årsaker og behandling av akutte og kroniske mage-tarminfeksjoner.

  • Kjenne til kroniske tarmsykdommer, særlig ulcerøs colitt, Crohns sykdom og divertikulose.

  • Kjenne til årsaksforhold, symptomer og behandling av appendicitt.

  • Kjenne til svulster i tynntarm, tykktarm og rectum. Kjenne til årsaksforhold og kunne forstå hvordan patologisk anatomiske vevsforandringer ofte kan forklare pasientens symptomer. Videre må studenten kjenne til utredning av og behandling av slike svulster, samt ha kjennskap til prognosen. Studenten må også kjenne til hvordan kostholdet kan påvirke incidensen av kreft, særlig i mage/tarmkanalen.

  • Kjenne til ileusbegrepet, forstå de utløsende årsaker og kjenne til diagnostisering og behandling av de forskjellige ileusformene.

  • Kjenne til diagnose og behandling av skadede pasienter med særlig vekt på bukskader.

  • Kjenne til diabetessykdommen, dens symptomer, diagnostisering og behandling med insulin og perorale antidiabetika. Prinsippene for kostholdsbehandling vektlegges. Studenten skal også kjenne til mulige senkomplikasjoner ved denne sykdommen.

  • Kunne vurdere en pasients ernæringstilstand.

  • Kjenne til sykdommer i tyreoidea, paratyreoidea, hypofyse og binyrer. Kjenne til de kliniske uttrykksformer og nytten av hormonmålinger.

  • Ha kunnskap om hvordan symptomene ved noen av de ovenstående tilstander kan bli presentert for en lege i allmennpraksis.

Anbefalte læremidler

Ved kjøp av kopisamlinger og blandingskompendier hos Kopiutsalget må gyldig semesterregistreringskort fremvises. Kopiutsalget ligger i underetasjen hos Akademika på Blindern. Enkelte kompendier er også å få på Akademika, Domus Medica. Informasjon om åpningstider o.l. finnes i Kopiutsalgets side på internett (akademika.no)

Allmennmedisin

Hunskår, S (red): Klinisk arbeid, 1997. Ad Notam Gyldendal. Tips: Ny utgave kommer høsten 2003.

Anatomi/embryologi

Larsen, W. J.: Human Embryologi., Churchill Livingstone. Mer moderne enn Langmann, mer tekst.

Sadler, T. W.: Langmann's Medical Embryologi, William & Wilkins. Gode Illustrasjoner. Konsis tekst.

Dermato/venereologi

Faglærerne vil selv komme med anbefalinger ved semesterstart

Harald Moi og Jan Martin Maltau: Seksuelt overførbare infeksjoner og genitale hudsykdommer, 2002. Gyldendal akademisk . ISBN: ISBN 82-05-30108-5.

[edited by] Michael W. Adler; with constributions from Ian Weller ... [et al] : ABC of sexually transmitted diseases , 1999. London: BMJ. ISBN: 0-7279-1368-9. 4th ed. - 75 s. : ill..

Fyrand, Ole: Hudsykdommer : diagnose, pleie og behandling / Ole Fyrand, illustrasjoner: Kari C. Toverud, 1999. Oslo : Universitetsforlaget. ISBN: 82-00-45061-9 (h.). 3. utg. - 227 s. : ill. (Universitetsforlagets medisinske håndbøker). 1. utg. 1987 med tittel: Hudsykdommer i almenpraksis / Ole Fyrand og Per Hjortdahl.

Gawkrodger, David J. : Dermatology : an illustrated colour text / David J. , 1997. New York : Churchill Livingstone. ISBN: 0-443-05328-6. 2nd ed. - VII, 128 s. : ill. .

Klaus Ejner Andersen ... [et al.]: Klinisk dermatologi og venerologi , c2001. København : Munksgaard. ISBN: 87-628-0190-2 (ib.). 304 s. : ill.

Testrup-Pedersen, Andersen, Zachariae: Klinisk dermatolog og venereologi , Munksgaard.

White: Levene's Color Atlas of Dermatology, Mosby. 2nd ed.

Farmakologi

Rang, Dale & Ritter: Pharmacology, 1999, 4. utg. . Churchill Livingstone. Meget god lærebok med hovedvekt på basal farmakologi, men også adekvat, poengtert omtale av kliniske spørsmål. Inneholder også litt toksikologi.

Bertram G. Katzung (ed): Basic & clinical pharmacology, c2001. Lange Medical Books/McGraw-Hill. ISBN: 0-07-117968-2 (h.), 0-8385-0598-8. 8th ed. - New York . XII, 1217 s. ill. "A Lange medical book". God, systematisk bok, vel ajourført, kommer hyppig. Inneholder både basal og klinisk farmakologi og litt toksikologi. Relativt stor lærebok.

Page, Curtis, Sutter Walker & Hoffman: Integrated Pharmacology, 2002. Mosby. 2nd edition. Boken representerer en ny tilnærmingsmåte til farmakologien ved at medikamentomtalen i høy grad knyttes til en kortfattet men poengtert presentasjon av sykdommer. Boken gir et relativt godt inntrykk, men farmakologidelen kan noen steder være for kortfattet.

Hardman, Limbird & Gilman: Goodman & Gilman's the pharmacological basis of therapeutics, 2001. McGraw-Hill. 10th edition. En helt glimrende bok, men vil for de aller fleste være for stor som lærebok for eksamen. Egnet som oppslagsbok for utdyping. Dekker både basal farmakologi / biologi, klinisk farmakologi og terapi samt toksikologi.

Toksikologi

De fleste lærebøkene i farmakologi inneholder også kapitler om toksikologi. Det vil dessuten bli utdelt en del skriftlig materiale på forelesningene. For spesielt interesserte kan nevnes:

Schou: Toksikologi, Nyt Nordisk Forlag. Arbold Busck.

Jacobsen, Kjeldsen & Wickstrøm: Akutte forgiftninger, Universitetsforlaget. God praktisk rettet bok i lommeformat om akutte forgiftninger og deres behandling.

Klaassen: Casarett and Doull's Toxicology: the basic science of poisons, 2001. McGraw-Hill. 6th edition. God, men stor. For helt spesielt interesserte.

Klinisk farmakologi

Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell, Nyeste utgave 2001. Foreningen for utgivelse av Norsk legemiddelhåndbok, Oslo. Boken er et kompendium som dekker alle de medikamenter som er på markedet hos oss, ordnet etter terapeutiske hovedgrupper, og dessuten omtaler av behandlingsprinsipper. Boken sendes (gratis) til alle leger og studenter. Et nyttig supplement til en generell lærebok i farmakologi. Ny utgave hvert annet år. http://www.legemiddelhandboka.no/info.html .

D. G. Grahame-Smith and J. K. Aronson (ed.): Oxford textbook of clinical pharmacology and drug therapy , Oxford 2002. Oxford University Press. ISBN: 0-19-263234-5 (ib.) . 3rd. Meget god lærebok som inneholder generelle prinsipper, behandling av ulike sykdomskategorier samt separat gjennomgang av alle medikamentgrupper..

Annet informasjonsmateriale

Den svenske Socialstyrelsens komitèe för läkemedelsinformtion utgir informasjonshefter om viktige grupper av legemidler og sentrale terapispørsmål. Heftene blir også sendt norske leger, apotek m.v. gjennom Norsk Medisinaldepot. De er også tilgjengelige for studenter.

Spesielle informasjonshefter

(Billige små "aviser" kan være av verdi for praktiserende leger og studenter.)

Drugs and Therapeutics Bulletin, British Consumers Ass. Dept. D/TB. Caxton Hill, Hertford SG13 7LZ, 26 nummer pr. år.

The Medical Letter, The Medical Letter Inc.. 56 Harrison Street, New Rochelle, N.Y. 10801. 26 nummer pr. år.

Fysiologi

Én lærebok i fysiologi og én lærebok om nervesystemet dekker behovet i fysiologi for hele studiet.

Davies/Blakely/Kidd: Human Physiologi, 2001. Engelsk. Meget god. Passe stor.

Berne/Levy: Principles of Physiologi, 2000. Amerikansk. Meget god. Passe stor.

Sand/Sjaastad/Haug: Menneskets fysiologi, 2001. Norsk. God. Litt for liten.

Guyton: Textbook of Medical Physiology, 2000. Amerikansk. God. Stor.

Lingappa/Farey: Physiological Medicine. A Clinical Approach to Basic Medical Physiology , 2000. Amerikansk. Ujevn. Stor.

Sherwood: Human Physiology, 2001. Amerikansk. God, men for lten for de fleste.

Vander/Sherman/Luciano: Human Physiology, 2000. Amerikansk. God, men for liten for de fleste.

Brodal: Sentralnervesystemet, 2001. Norsk. Meget god. Relativt stor.

Purves: Neuroscience, 2001. Amerikansk. Meget god. Relativt stor.

Kadel/Schwartz/Jessel: Principles of Neutral Science, 2000. Amerikansk. Meget god. Meget stor.

Hematologi

Evensen, Stein A., Brinch, Lorentz, Tjønnefjord, Geir E., Wisløff, Finn : Blodsykdommer, 1999. Universitetsforlaget, Oslo.

Immunologi

Bogen, Bjarne og Munthe, Ludvig: Immunologi, Oslo 2000. Universitetsforlaget. 1. utgave, 300 sider. Dette er en bok som er ment å dekke undervisningen i immunologi gjennom hele studiet. Inneholder basal immunologi, klinisk immunologi, blodtypeserologi og transfusjonsmedisin. Gjennomillustrert..

Janeway, C.A. et al.: Immunobiology. The immune system in health and disease, New York 2001. Garland. 5. utgave, 732 sider. Meget god, helt oppdatert, men stor. Klinisk immunologi noe sparsom. Mangler blodtypeserologi og transfusjonsmedisin.

Indremedisin

Bailey: Physical signs, Billedbok med korte kommentarer.

Kumar & Clark: Clinical Medicine, Hovedbok/oppslagsverk.

Giæver, Petter: Lungesykdommer, 2002. Universitetsforlaget. Kortfattet lærebok i lungesykdommer.

MacCleod: Clinical Examination, Propedeutikk.

Oxford Handbook of Clinical Medicine, Grei å ha i frakkelommen.

Schroeder, Torben V ... (red. et al.): Basisbog i medicin og kirurgi, 2001. Munksgaard. 2. utd., København. 816 s. : ill.

Infeksjonsmedisin

Infeksjonskapitlene i de større lærebøker i indremedisin gir stort sett bra dekning av infeksjonssykdommer. I tillegg anbefales:

Grist, NG 6 al.: Diseases of Infection, Oxford University Press.

Iwarson, S. & Norrby, R.: Infektionsmedicin – epidemiologi, klinik och terapi, Säve Förlag.

Som supplerende oppslagslitteratur (referansebøker) anbefales:

Mandell, GL & al.: Principles and Practice of Infectious Diseases, Churchill Livingstone.

Gorbach SL & al.: : Infectious Diseases, W.B Sanunders Co.

Klinisk biokjemi og fysiologi (KBF)

Stokke: Klinisk Biokjemi og Fysiologi, 2000 . Gyldendal Akademisk. Prioritet 1. Kompendiepreget bok, rimelig lett tilgjengelig og dekker det vesentligste (ca. kr 325).

Ganrot, P.O., Grubb, A., Stenflo, J.: Laurells klinisk kemi i praktisk medisin, Lund 1997. Studentlitteratur. Prioritet 2. 7. uppl., (ca. kr. 800-900). Stor omfattende bok, dekker det meste.

Stakkestad, Åsberg/Norsk forbund for klinisk kjemi: Brukerhåndbok i klinisk kjemi, Haugesund 1996. Akademisk Forlag. Prioritet 3. (ca kr. 300-400). Parameter-orientert brukerhåndbok med betydelig oppslagsverdi.

Kirurgi

Burkitt & Quick: Essential Surgery. Problems, diagnosis and managment, 2002. 3rd editon ("Best buy"). Volum: 704 sider. Layout: Godt illustrert og veldisponert bok der stoffet er oversiktlig fremstilt. Boken har dertil den vesentlige fordel at Third edition er utgitt i 2002, dvs. boken er helt nylig revidert. Den er velskrevet, omfattende og grundig, men slett ingen "murstein". Faglig profil: Stoffet dekker kardiovaskulær kirurgi, urologisk kirurgi og gastroenterologisk kirurgi, samt traumer. Nevrokirurgi og ortopedisk kirurgi er ikke dekket. Pris: Per oktober 2002: kr 499,-.

Schroeder, Schultze, Hilsted og Aldersville: Basisbog i Medicin & Kirurgi, 2002. 2. utgave. Volum: 816 sider. Layout: Illustrasjonene er enkle, men rimelig gode. Likevel mangler fullfarge og anatomiske bilder og layout preges av relativt mye tekst i forhold til illustrasjoner. Likevel er boken veldisponert og oversiktlig. Faglig profil: Stoffet dekker både indremedisin og kirurgi. For kirurgens vedkommende dekkes thoraxkirurgi, gastroenterologisk kirurgi, urologisk kirurgi, men det er også egne kapitler om plastikkirurgi, ortopedisk kirurgi og nevrokirurgi. Boken er derfor vesentlig mindre faglig dyptpløyende enn Essential Surgery og vil være uegnet som oppslagsverk, idet dybdestoffet mangler. Innenfor det stoffet som er tatt med er boken likevel rimelig oppdatert, idet 2. utgave, 2. opplag er revidert i 2002. Pris: Per oktober 2002: kr 859,-.

Bertil Hamberger (Karolinska Sjukhuset, Stockholm) og Ulf Haglund (Akademiska Sjukhuset, Uppsala) (red): Kirurgi (tidligere kalt "Franksson"), Volum: 547 sider. Layout: Illustrasjonene er rimelig gode, men enkle, hovedsakelig strektegninger og skisser i svart/hvitt. Stoffet er velredigert og didaktisk fremstilt. Faglig profil: Thoraxkirurgi, urologi, endokrin kirurgi og gastroenterologisk kirurgi, samt traumatologi er rimelig godt dekket. Ortopedisk kirurgi og nevrokirurgi dekkes ikke. Mindre grundig enn Essential Surgery. Pris: Per oktober 2002: kr 659,-.

Hamilton Bailey: Physical Signs: Demonstrations of Physical Signs in Clinical Surgery , 18. edition. Volum: 518 sider. Layout: Boken er svært godt illustrert med autentiske fargebilder av vanlige og sjeldne kliniske tilstander. Selve bokens hovedintensjon er å presentere kliniske tegn så nær virkeligheten som mulig. Stoffet er derfor organisert organvis og gjennomgår hele kroppen, dvs. i prinsipp alle subspesialiteter, dog uten spesiell vekt på nevrokirurgi eller ortopedi. Faglig profil: Dette er mer en oppslagsbok enn en systematisk lærebok. Boken er et svært godt supplement både for studenter og leger under spesialutdanning. Den har allikevel størst verdi i studietiden, idet en kan slå opp og lese seg til reell klinisk erfaring som en ellers bare kan oppnå ved tilstedeværelse på sykehus. Pris: Per oktober 2000: GBP 40 (norsk pris ukjent) .

Medisinske atferdsfag

Kringlen, Einar og Finset, Arnstein: Den kliniske samtalen - kommunikasjon og pasientbehandling, 1999. Universitetsforlaget.

Vaglum, Per, Ekeberg, Øivind, Finset, Arnstein, Hauff, Edvard, Moum, Torbjørn (redaktører): Innføring i medisinske atferdsfag, 2000. Cappelen Akademisk forlag.

Mikrobiologi

Miklos Degré ... [et al.] (red.) ; : Medisinsk mikrobiologi, Oslo 2000. Gyldendal Akademisk. ISBN: 82-00-45056-2 (ib.). [illustrasjoner: Karl F. Kaltenborn, Kari C. Toverud]. - 2. utg. - 739 s. : ill. 1. utg. Oslo : Universitetsforl., 1994.

Medical microbiology / Patrick R. Murray ... [et al.]: St. Louis c2002 . Mosby. ISBN: 0-323-01213-2 (h.). 4th ed. - X, 826 s. : ill. .

Patologi

Basislitteratur i patologisk anatomi gjennom hele studiet, supplert med kompendier

Kumar, Cotran, Robbins: Basic pathology, 1997 . Saunders. 6. utg. 775 sider. Dette et en lærebok i generell og spesiell patologi som dekker og definerer hovedtemaene i tilstrekkelig detalj til at studentene kan forstå og lære seg klinisk medisin gjennom hele studiet. Boken legger særlig vekt på forståelse av sykdommenes årsak og utvikling med kliniske eksempler, er godt illustrert og godt oppdatert. Den er noe kortfattet.

Cotran, Kumar, Collins: Patholigic Basis of Disease , 1999. Saunders. 5. utg., 1425 sider. Dette er en utvidelse av Basic Pathology av noen av de samme forfatterne og er bygd opp på samme måte, men er mer utfyllende med flere detaljer og flere relasjoner til klinisk medisin. Dette er en meget anbefalelsesverdig bok som vil være svært nyttig også i lang tid etter avsluttet studium. Den er lettlest og lett å finne frem i.

Rubin & Faber : Pathology, 1999. Lippincott-Raven. 3. utg., 1664 sider. Kan sammenlignes med Patholigic Basis of Disease. Har tallrike og gode illustrasjoner, er godt oppdatert og er en bok også for tiden etter avsluttet studium.

Rubin & Faber: Essential Pathology, 2000. 3. utg., ca 850 sider. Alternativ til Basic Pathology.

Støttelitteratur for makroskopisk og mikroskopisk patologi

Makroskopisk patologi

R.A. Cooke and Brian Stuart: Colour Atlas of Anatomical Pathology, 1995. Churchill Livingstone. 2 nd. Edition, 261 s.

Mikroskopisk patologi

C. Milikowsky and Irwin Berman : Colour Atlas of Basic Histopathology, 1997. Appleton avd Lange. 1 st. Edition, 615 s.

Ivan Damjanov: Histopathology, A colouratlas and textbook, 1996. Williams and Wilkins. 500 s.

H.G. Burkitt, A. Stecens, J.S. Love, B. Young: Weaters Basic Histopathology. A colour atlas and text, 1996. Churchill Livingstone . 3 rd. Editon,288 s.

Skullerud, K. Mæhlen, J., Torvik, A.: Kompendium i neutropatologi for medisinske studenter,

Radiologi

Armstrong, Peter : Diagnostic imaging , Oxford 1998. Peter Armstrong, Martin L. Wastie. Blackwell Science. ISBN: 0-86542-696-1 (ib.). 4th ed. VII, 460 s. : ill. 450 sider, innbundet. Stort sett meget gode bilder, poengtert og ganske kort tekst.

Daffner, R.H.: Clinical radiology: the essentials, Baltimore 1999. Williams & Wilkins . 2. utg. Fin og lettlest bok vel tilpasset studentenes behov.

Petterson, H. m.fl.: Nordisk Lærebok i Radiologi, 1993. Studentlitteratur. 4. utg. 910 sider, innbundet. Tettpakket med informasjon, stort sett meget gode bilder. En del detaljer om radiologisk teknikk som ikke er relevant for studenter.

Sutton, David : Radiology and imaging for medical students / David Sutton, 1998. Edinburgh: Churchill Livingstone. ISBN: ISBN 0-443-05917-9. 7th ed. 271 s. : ill. 250 sider, paperback. Grei tekst, til dels dårlig papir-reproduksjon av røntgenbildene.

Samfunnsmedisin

Noreik, K., Stang, G. (red): Lærebok i sosialmedisin , 2000. Gyldendal Akademisk .

Lov om folketrygd, Grøndahl Dreyer lovdata. Studentutgave i trygderett. Siste utgave.

Tellnes, G.: Trygdemedisinsk håndbok, 1994. Gyldendal Norsk Forlag.

Publisert 1. sep. 2003 12:15 - Sist endret 28. okt. 2003 10:47