Overordnete mål for semesteret
Etter semesteret skal studenten:
- Ha kunnskap om oppbygging og funksjon av huden, blodets komponenter og av fordøyelseskanalen.
- Kjenne de viktigste sykdommer i disse organsystemer.
- Kunne forstå mekanismene for og forklare hvordan forskjellige sykdomsprosesser fører til endringer i kroppens vev og funksjon.
- Kunne prinsippene for forebygging og behandling av disse sykdommer.
- Kjenne de viktigste medikamenter som er aktuelle ved sykdommer i de samme organer med hensyn til virkningsmekanismer, indikasjoner, dosering og bivirkninger.
- Ha ervervet holdninger og ferdigheter nødvendig for kommunikasjon med alvorlig syke og døende pasienter.
- Kjenne til de vanligste former for normale og patologiske sorgreaksjoner.
- Ha innsikt i grunnleggende prinsipper for helsefremmende og opplysende arbeid.
- Kjenne til sammenheng mellom psykisk lidelse/symptomer og reaksjoner/sykdommer i forskjellige organer.
- Kunne forstå pasientens psykososiale og individuelle situasjon og reaksjonsmønster i forhold til de aktuelle sykdommer.
- Kjenne til hvilke begrensninger taushetsplikten stiller med hensyn til informasjon til pårørende.
HUD OG VENEREOLOGI
- Ha innsikt i hudens normale anatomi og fysiologi.
- Ha innsikt i de spesielle forhold som huden og reproduksjonssystemets funksjon representerer biologisk og sosialt, samt de årsaksforhold som er grunnleggende for helsefremmende og opplysende arbeid.
- Kunne diagnostisere og behandle de vanligst forekommende hudsykdommer og seksuelt overførbare sykdommer.
- Ha kunnskap om de seksuelt overførbare sykdommers epidemiologi nasjonalt og internasjonalt, hvordan man gjennomfører smitteoppsporing, hvordan legers meldingsplikt utføres og hvilke forebyggende strategier som brukes i Norge.
BLOD
- Kjenne hovedtrekkene ved den normale hematopoiese og hemostase.
- Ha innsikt i patofysiologi ved symptomer på og behandling av anemi og maligne blodsykdommer og kjenne til forandringer i blodet som disponerer for og indikerer infeksjoner, blødningstendens og tromboembolisk sykdom.
- Ha innsikt i relevante laboratorieundersøkelser (innen klinisk kjemi, mikrobiologi, immunologi, radiologi, patologi og klinisk farmakologi) av vesentlig betydning for diagnostikk og behandling.
- Kunne demonstrere sin innsikt ved å diagnostisere sykdommer innenfor disse områdene ved hjelp av anamnese opptak, klinisk undersøkelse og enkle undersøkelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, eller ved løsning av relevant PBL-oppgave.
- Kunne redegjøre for prinsippene for behandling av de enkelte sykdommene.
- Kjenne til eventuelle forebyggende tiltak.
INFEKSJONSSYKDOMMER
- Undervisningen skal gi studentene basale kunnskaper om de viktigste grupper av infeksjonssykdommer med hovedvekt på viktige symptomer, enkel diagnostisk utredning og behandlingsprinsipper. Det skal legges vekt på infeksjonssykdommer som man møter i allmennpraksis og som underordnet lege på sykehus.
- Studentene skal gis nødvendige kunnskaper om forebyggende tiltak mot oppstand av infeksjoner hos den enkelte pasient og mot spredning av epidemiske sykdommer til andre personer.
- Studentene skal få forståelse av infeksjonssykdommens betydning både nasjonalt og som et av våre største globale helseproblemer.
FORDØYELSE / ERNÆRING / ENDOKRINOLOGI
- Studentene skal kjenne til sykdommer i mage/tarmkanalen, lever, galleveier og pankreas. De skal ha oversikt over etiologiske faktorer, mekanismer i sykdomsutviklingen og være kjent med hovedtrekkene av de makroskopiske og mikroskopiske vevsforandringer.
- De skal kjenne til symptomer og tegn ved disse tilstander og de skal lære å vurdere hvilke undersøkelsesmetoder eller blod/blodanalyser og mikrobiologiske undersøkelser som står sentralt ved utredningen.
- De skal videre kjenne til hvilke typer av operative inngrep som kan utføres og de skal kjenne til de forskjellige grupper av farmaka som benyttes ved behandlingen.
Mulige skadelige følger av alkoholmisbruk og vevsskade forårsaket av medikamenter blir vektlagt.
Diabetes mellitus er en viktig sykdom som blir belyst fra mange sider, ikke minst når det gjelder kostholdsregulering. Fysiske og psykiske aspekter ved sykdommer i tyreoidea blir videre gjennomgått.
Hvordan en lege i allmennpraksis kan møte pasienter med noen av ovennevnte sykdomstilstandene blir belyst ved forelesninger.
MEDISINSKE ATFERDSFAG
I møte med pasienter med kroniske/alvorlige/dødelige sykdommer som gastrointestinale lidelser, diabetes og HIV/AIDS vil fokus i undervisningen være på:
- forståelse av pasientens reaksjon på sykdommen
- kunne skille mellom forskjellig typer sorg som reaksjon på tap av funksjon/helse
- sykdommens innvirkning på psykososiale forhold
- læring av spesielle kommunikasjonsferdigheter overfor slike pasienter (se læringsmål)