Dette emnet er nedlagt

Læringsmål - fagovergripende og strukturert under fag

Dermato- venereologi

For å oppnå det overordnede mål for undervisningen må kandidaten fylle følgende mål:

Delmål I - generell hudforståelse/ferdigheter

  • Ha innsikt i hudens anatomi og fysiologi samt patofysiologi og immunregulatoriske mekanismer.

  • Ta opp anamnese, foreta klinisk undersøkelse av hud og genitalia og beskrive utslett og øvrige funn. Ha innsikt i sykdomstypiske efflorescenser og eksanthements utvikling.

  • Beskrive aktuelle dermato-venereologiske prøvetakingsprosedyrer. Kunne ta hudbiopsi. Kjenne til grunnleggende prinsipper for allergitesting (epikutant, intrakutant, serologisk) og relevante tester av urin og blod. Beherske prosedyrer for prøvetaking til påvisning av mikrobielle agens ved dermato-venereologiske sykdommer. Beskrive mikroskopi av utstrykspreparat fra genitalia.

  • Redegjøre for grunnlaget for å stille diagnose og aktuelle differensialdiagnoser.

  • Forklare konstitusjonelle, yrkesmessige og psykososiale forhold som har betydning for den aktuelle sykdommen.

  • Ha kjennskap til aktuell epidemiologi ved dermato-venereologiske sykdommer inkludert hiv-infeksjon, smitteoppsporing, legers meldeplikt og forebyggende strategier i Norge.

Delmål II - vedrørende hudsykdommer - må ha god kjennskap til

  • Eksemer: atopisk eksem, kontakteksemer, seborroisk eksem, nummulat eksem, staseeksem, perianalt eksem, bleiedermatitt.

  • Psoriasis

  • Talgkjertelrelaterte dermatoser: akne, hidrosadenittis, rosacea, perioral dermatitt, pityrosporum folliculitt.

  • Hudinfeksjoner. Bakterielle: impetigo, folliculitt, furunkel, karbunkel, erysipelas, ectyma, borreliose. Virale: herpesinfeksjoner (herpes simplex type I og II, herpes zoster), poxvirus (molluscum contagiosum, ectyma contagiosum), HIV-infeksjoner. Soppinfeksjoner: tinea, candidiasis, pityiasis versicolor.

  • Maligne og premaligne hudtomores: melanom, baso- og spinocellulært karsinom og solare karatoser.

  • Benigne hudtumores

  • Parasittoser (infestasjoner): skabb, lus, lopper, cercacier.

  • Sykdommer i hår: alopeci, hypertrikose, hirsutisme.

  • Sår: ulcus cruris, decubitus.

  • Lysdermatoser

  • Legemiddelreaksjoner

  • Urticaria og erythema multiforme

  • Pityriasis rosea

  • Vitiligo

  • Seksuelt overførbare sykdommer: chlamydiainfeksjon, gonore, syfilis, genital herpes, trichomonasvaginitt, hepatitt B.

  • Uspesifikk uretritt/cervicitt, balanitt, bakteriell vaginose, vulvovaginal candidiasis.

Delmål III - skal kjenne til

  • Autoimmunitet: vaskulitter, lupus erythematosus, lokal (morfea) og systemisk sklerodermi, dermatomyositt.

  • Genodermatoser: Ichtyoser, epidermolysis bullosa.

  • Lichen planus, lichen sclerosus et atroficus

  • Bulløse dermatoser: pemfigus, pefigoid, dermatitis herpetiformis.

  • Psykokutane tilstander: artefakter, parasittofobi, dysmorfofobi, trichotillomani.

  • Hudlidelser i svangerskapet.

  • Lymfogranuloma venereum, ulcus molle, granuloma inguinale.

  • Paraneoplastiske dermatoser.

  • Granulomatøse hudsykdommer.

Delmål IV - behandling

  • Beskrive generelle og spesielle lokalbehandlingsprinsipper - med særlig vekt på deskvamerende, desinfiserende og antiinflammatoriske midler.

  • Kjenne til systemiske behandlingsformer: antimikrobielle, antihistaminika, immunosuppressiva, retinoider.

  • Retningslinjer for behandling av de hudsykdommer nevnt under Delmål II og III.

  • Sårbehandling, spesielt leggsår.

Delmål V - forhold til pasienten

  • På en adekvat måte kunne formidle informasjon om hudsykdommer og SOS til pasient og eventuelle pårørende.

  • Redegjøre for helsefremmende og forebyggende tiltak.

  • Orientere om aktuelle trygderettigheter ved hudsykdommer og SOS.

Hematologi

Anemi: Læringsmål: Ved hjelp av samtale med og klinisk undersøkelse av pasienten, supplert med enkle undersøkelser inkludert mikroskopi av blodutstryk, skal studenten kunne fastslå den sannsynlige årsaken til anemi, og komme med forslag til eventuelle videre undersøkelser og til behandling. Studenten skal også ha kjennskap til andre årsaker til slapphet enn anemi.

Ferdighetsmål: Kunne gjenkjenne de viktigste forandringene i et utstryk fra perifert blod ved jernmangelanemi og megaloblastisk anemi. Kunne utføre prøve på blod i avføringen.

Blødningstendens: Læringsmål: Kjenne hovedprinsippene for den normale hemostase og de viktigste arvelige er ervervete forandringer i koagulasjonsfaktorer, fibrinolyse og blodplater som kan forårsake blødningstendens. Kjenne hovedprinsippene for behandling og eventuelt forebygging av de enkelte tilstander.

Malign blodsykdom: Læringsmål: Kjenne patofysiologiske forhold ved maligne blodsykdommer og lymfomer og forstå hvordan forstyrrelser i hematopoiesen med malign proliferasjon av cellekloner kan forårsake anemi, infeksjonstendens og blødning. Kunne diagnostisere de enkelte tilstander ved hjelp av anamnese, klinisk undersøkelse og enkle prøver inkludert mikroskopi av blodutstryk.

Kjenne prinsippene for informasjon til pasienter og pårørende om alvorlig og dødelig sykdom. Kjenne forskjeller mellom normale og patologiske sorgreaksjoner. Ha innsikt i psykologiske og sosiale konsekvenser av malign sykdom.

Ferdighetsmål: Kunne palpere forstyrrelse av lymfeknuter og milt. Ved mikroskopi av blodutstryk kunne differensiere mellom akutt og kronisk leukemi og mellom kronisk lymfatisk og kronisk myelogen leukemi.

Blodpropp: Læringsmål: Kjenne de viktigste arvelige og ervervete forandringer ved koagulasjonsfaktorer, koagulasjonshemmere og fibrinolysesystemet som kan forårsake venøs tromboembolisme. Ved anamneseopptak kunne klargjøre familiær trombosetendens og utløsende faktorer, og ved klinisk undersøkelse og supplerende undersøkelser kunne skjelne blodpropp fra andre mulige årsaker til smerter og hevelse i en ekstremitet.

Infeksjonssykdommer

Etter semesteret skal studenten:

  • Ha kjennskap til infeksonssykdommens betydning både nasjonalt og som et av våre største internasjonale helseproblemer.

  • Ha basale kunnskaper om de viktigste grupper av infeksjonssykdommer med hovedvekt på viktige symptomer, enkel diagnostisk utredning og behandlingsprinsipper.

  • Kunne identifisere viktige sykdomsbilder hvor infeksjonsmedisinske problemer er aktuelt.

  • Utrede og behandle infeksjonssykdommer som kan diagnostiseres og behandles i allmennpraksis.

  • Kjenne til det kliniske bildet og kunne identifisere pasienter som kan ha alvorlige infeksjonssykdommer og kjenne til de viktigste diagnostiske og behandlingsmessige muligheter for disse pasienter i sykehus.

  • Ha nødvendige kunnskaper om forebyggende tiltak mot infeksjoner hos den enkelte pasient og mot spredning av epidemiske sykdommer til andre.

  • Ha erfaring i å møte pasienter med ulik bakgrunn (innvandrere, flyktninger, stoffmisbrukere m.m.) på en vennlig og åpen måte.

I smågruppeundervisningen vil følgende emner bli gjennomgått:

  • Spinalundersøkelse

  • Urinundersøkelse

  • Blodutstryk

  • Expectorat undersøkelse/mikroskopi

  • Blodkultur

  • Taking av bakteriologiske prøver - mikroskopi av puss

Mage-tarmsykdommer/ernæring, hormonelle lidelser og brystkreft:

Studenten skal etter fullført undervisning i 6. semester kunne:

  • Kjenne til sykdommer som kan gi dysfagi og dyspepsi, samt å kunne diagnostisere disse tilstandene og kjenne til behandlingsprinsippene.

  • Kjenne til årsaker og mulige følger av akutt og kronisk gastritt.

  • Kjenne til årsaker, behandlingsprinsipper og mulige følger av ulcussykdommen.

  • Kjenne til svulster i ventrikkel og øsofagus, kjenne symptomene og forstå nytten av fleksible skop og biopsier i utredningen av symptomer som kan skyldes kreftutvikling.

  • Kjenne til årsaksforhold og symptomer ved akutt og kronisk pankreatitt.

  • Kjenne til svulster i pankreas, vite om symptomer og hvordan disse utredes og behandles.

  • Kunne utrede og kjenne til årsaker til ikterus.

  • Kjenne til den leverskadelige effekten av alkohol og andre toksiske midler, særlig skader forårsaket av legemidler.

  • Kjenne til årsaker og følger av levercirrhose.

  • Kjenne til cøliakisykdommen og prinsippene ved diagnostisering og behandling

  • Kjenne til årsaker og behandling av akutte og kroniske mage-tarminfeksjoner.

  • Kjenne til kroniske tarmsykdommer, særlig ulcerøs colitt, Crohns sykdom og divertikulose.

  • Kjenne til årsaksforhold, symptomer og behandling av appendicitt.

  • Kjenne til svulster i tynntarm, tykktarm og rectum. Kjenne til årsaksforhold og kunne forstå hvordan patologisk anatomiske vevsforandringer ofte kan forklare pasientens symptomer. Videre må studenten kjenne til utredning av og behandling av slike svulster, samt ha kjennskap til prognosen. Studenten må også kjenne til hvordan kostholdet kan påvirke incidensen av kreft, særlig i mage/tarmkanalen.

  • Kjenne til ileusbegrepet, forstå de utløsende årsaker og kjenne til diagnostisering og behandling av de forskjellige ileusformene.

  • Kjenne til diagnose og behandling av skadede pasienter med særlig vekt på bukskader.

  • Kjenne til diabetessykdommen, dens symptomer, diagnostisering og behandling med insulin og perorale antidiabetika. Prinsippene for kostholdsbehandling vektlegges. Studenten skal også kjenne til mulige senkomplikasjoner ved denne sykdommen.

  • Kunne vurdere en pasients ernæringstilstand.

  • Kjenne til sykdommer i tyreoidea, paratyreoidea, hypofyse og binyrer. Kjenne til de kliniske uttrykksformer og nytten av hormonmålinger.

  • Kjenne til brystkreftsykdommer.

  • Ha kunnskap om hvordan symptomene ved noen av de ovenstående tilstander kan bli presentert for en lege i allmennpraksis.

Medisinske atferdsfag

  • Kunnskap om hvordan samspillet mellom somatiske, psykiske og sosiale faktorer påvirker symptombilde og sykdomsforløp

  • Kjenne til forskjellige former for sykdomsatferd samt grunnprinsipper for å få pasienter til å endre uhensiktsmessig atferd

  • Kunne gjennomføre strukturerte intervjuer med pasienter med varierende sykdommer med hensyn til kjønn, alder, akutt/kronisk sykdom og prognostisk alvor

  • Fange opp pasientens egentlige anliggende

  • Kunne vurdere somatiske manifestasjoner av angst og depresjon

  • Kunne intervjue fremmedkulturelle/fremmedspråklige, eventuelt ved bruk av tolk

  • Vise respekt overfor alvorlig syke og døende pasienter og deres pårørende

  • Kunne skille mellom det profesjonelle, personlige og private overfor pasienter og pårørende

Publisert 27. apr. 2007 14:55