WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:09.000 Hei dere, her kommer en liten intro til forelesningen som jeg skal ha nå på mandag 11. oktober 00:00:09.000 --> 00:00:19.100 om kapitalisme. Den tar utgangspunkt i et utdrag av boken som heter Capitalism av Nancy Fraser og Rahel Jaeggi. 00:00:19.100 --> 00:00:26.000 På pensum har dere introduksjonen, og dere har kapittelet "Conceptualising capitalism" 00:00:26.000 --> 00:00:35.000 og kapittelet "Historicising capitalism", som går igjennom 00:00:35.000 --> 00:00:45.200 kapitalismens ulike faser, inkludert det Fraser og Jaeggi mener er dagens fase av kapitalismen 00:00:45.200 --> 00:00:53.800 og hva som kjennetegner den. Nancy Fraser har jeg alt introdusert litt i 00:00:53.800 --> 00:00:59.849 den forrige videosnutten jeg laget. Hun er da fortsatt nålevende 00:00:59.849 --> 00:01:09.100 professor i sosial og politisk teori ved New School for Social Research, dere vet et av disse 00:01:09.100 --> 00:01:21.900 eksiluniversitetene for jødiske intellektuelle under jødeforfølgelsene i Europa på 30-tallet, og fra 00:01:21.900 --> 00:01:31.500 da av og fremover et veldig viktig senter for utviklingen av kritisk teori. Nancy Fraser er en 00:01:31.500 --> 00:01:40.500 som er en viktig representant for dette. I sine tidligere arbeider så diskuterer hun, og 00:01:40.500 --> 00:01:47.500 kritiserer også - ikke minst Jørgen Habermas - fra et feministisk perspektiv. Hun har også skrevet artikler 00:01:47.500 --> 00:01:57.300 med feministisk kritikk av andre tenkere. Man kan være enig eller uenig i det Fraser 00:01:57.300 --> 00:01:59.850 skriver, men hun er som regel alltid verdt å lese. 00:01:59.850 --> 00:02:06.600 Hun har skrevet veldig tankevekkende og viktige artikler om for eksempel Michel Foucault og Richard Rorty 00:02:06.600 --> 00:02:16.500 i sine tidlige artikkelsamlinger. Senere har hun jobbet mye med og mot Axel Honneth. 00:02:16.500 --> 00:02:25.300 De ga ut en ganske innflytelsesrik bok sammen som heter "Redistribution or 00:02:25.300 --> 00:02:32.900 Recognition?" - omfordeling eller anerkjennelse. Og nå i det siste så er hun også i diskusjoner med den 00:02:32.900 --> 00:02:42.800 fjerde generasjonen av Frankfurterskolen. I denne boken om kapitalisme så kan dere se hvordan hun 00:02:42.800 --> 00:02:51.800 takker Hartmut Rosa som en veldig viktig samtalepartner for henne underveis i arbeidet. 00:02:51.800 --> 00:02:59.600 Diskusjonspartneren hennes i denne boken er jo også en representant, kan man si, for den fjerde 00:02:59.600 --> 00:03:09.500 generasjonen av Frankfurterskolens kritiske teori. Rahel Jaeggi er da professor i sosialfilosofi 00:03:09.500 --> 00:03:20.400 ved Humboldt-universitetet i Berlin. I disse utdragene dere leser i denne boken kommer ikke 00:03:20.400 --> 00:03:29.300 egentlig meningsforskjellene mellom disse to tenkerne så veldig godt fram. Det har sin forklaring 00:03:29.300 --> 00:03:36.300 i at jeg tror at de rett og slett er enige om ganske mye når det gjelder selve analysen av kapitalismen. 00:03:36.300 --> 00:03:44.000 Når det gjelder hva vi skal gjøre - altså hva gjør man sett i lys av kritikken mot kapitalismen som 00:03:44.000 --> 00:03:52.900 de reiser - så vil jeg si at de to er mye mer uenig egentlig, også i vurderingen av nmer konkrete aktuelle 00:03:52.900 --> 00:03:58.300 fenomener så er de to uenige. Det kommer mer fram senere i boken, og dere står jo fritt til å lese det 00:03:58.300 --> 00:03:59.550 også hvis dere vil. 00:03:59.550 --> 00:04:08.300 Se for eksempel på hvordan de to vurderer fenomenet Donald Trump forskjellig. Der er hvor Fraser 00:04:08.300 --> 00:04:16.800 ikke ser noe som progressivt i Trump som sådan, men hun ser noen slags løfter i at folk reiser seg 00:04:16.800 --> 00:04:24.600 og protesterer mot de ny-liberale elitene. Hun ser på fenomenet Trump også som et uttrykk for det, mens 00:04:24.600 --> 00:04:31.900 Jaeggi er mer enn tydelig kritisk til selve dette fenomenet, ser mindre progressivt løfterikt i 00:04:31.900 --> 00:04:44.500 den hendelsen. En annen forskjell dem imellom, som kanskje mindre er en uenighet enn en forskjell 00:04:44.500 --> 00:04:54.900 i analytisk inngang, forskjell i betoning, det er at Jaeggi går inn fra et aktør- eller praksisperspektiv. 00:04:54.900 --> 00:04:59.350 Hun analyserer - hun sier litt om det 00:04:59.350 --> 00:05:09.500 også i disse kapitlene her - hun analyserer kapitalismen som et sett av sosiale praksiser. Hun sier hun anlegger 00:05:09.500 --> 00:05:16.500 et praksis-teoretisk perspektiv. Hun har også skrevet bøker om fremmedgjøring og kapitalismen som livsform, 00:05:16.500 --> 00:05:25.100 så det er altså kapitalismen som sosiale praksiser og som livsform som er hennes utgangspunkt, og som hun da analysere og kritiserer. 00:05:25.100 --> 00:05:39.100 Mens man kan si at Nancy Fraser har mer av et struktur- og systemperspektiv i sine analyser av kapitalismen, og bruker 00:05:39.100 --> 00:05:45.800 da uttrykket kapitalismen som en institusjonalisert sosial orden, som et sett av sosiale 00:05:45.800 --> 00:05:53.400 institusjoner. Så det er her et praksis- og aktørperspektiv versus mer et system- og institusjonsperspektiv 00:05:53.400 --> 00:05:59.150 vi møter. Men i disse kapitlene som dere har på pensum så vil jeg si at 00:05:59.150 --> 00:06:10.600 de mer utfyller hverandre enn at de er i noe veldig debatt med hverandre. Her har dere da den fulle 00:06:10.600 --> 00:06:18.500 tittelen på boken "Capitalism. A Conversation in Critical Theory". Dette er da en samtalebok og jeg 00:06:18.500 --> 00:06:26.200 håper da at samtaleformen kan gjøre dette litt tunge teoretiske stoffet tross alt litt mer 00:06:26.200 --> 00:06:35.300 tilgjengelig da. Jaeggi og Fraser konstaterer at kapitalismekritikken er inne i en slags 00:06:35.300 --> 00:06:43.500 høykonjunktur for tiden. Vi ser en boom i kapitalismekritikk. Og sånn har det jo da ikke alltid vært, 00:06:43.500 --> 00:06:50.600 det er derfor det er en boom nå, i motsetning til disse tiårene som har vært forut. Det vil si at på 1970-tallet 00:06:50.600 --> 00:06:59.600 så ble det snakket mye om kapitalisme, kapitalismen sto under skyts. Så har det vært en periode med mer stillhet rundt dette begrepet. 00:06:59.600 --> 00:07:05.400 Nå snakker vi heldigvis, mener Fraser og Jaeggi, mer om kapitalismen. Nå er kapitalismekritikk 00:07:05.400 --> 00:07:13.600 mer i vinden, og det er egentlig ganske opprømte, for ikke å si entusiastiske, over dette. De sier at 00:07:13.600 --> 00:07:19.100 det er veldig mye overfladisk og slagordspreget kapitalismekritikk rundt omkring, og den vil de 00:07:19.100 --> 00:07:25.800 på ingen måte underskrive, men de tenker det er riktig og viktig å snakke om og kritisere kapitalismen. 00:07:25.800 --> 00:07:32.100 Det mener det er nødvendig, så det er jo da fornøyde med at det nå 00:07:32.100 --> 00:07:38.800 er en boom, endelig er vi litt der vi bør være. Og hvorfor ser vi nå denne boomen? Jo, dette 00:07:38.800 --> 00:07:46.600 har å gjøre med at både intellektuelle teoretikere og folk flest ser mange kriser rundt seg. De tenker 00:07:46.600 --> 00:07:53.800 at kapitalismekritikken har blomstret opp henger sammen med at vi lever i et samfunn der vi stadig ser ulike typer av kriser. 00:07:53.800 --> 00:07:59.299 De nevner økonomisk krise, for eksempel finanskrisen i 2008 og 00:07:59.299 --> 00:08:11.400 den økonomiske nedgangskonjunkturen etter. De i snakker selvsagt også om krisen for 00:08:11.400 --> 00:08:23.600 klima og miljø, naturen. De snakker om politiske kriser, ikke minst 00:08:23.600 --> 00:08:34.400 framveksten av av høyreautoritære bevegelser og statsledere i mange land, det finnes jo på alle 00:08:34.400 --> 00:08:41.700 kontinenter, Europa, Sør-Amerika og Asia, og særlig Donald Trumps valgseier i 2016 som de 00:08:41.700 --> 00:08:50.100 nevner som eksempel her, og denne boken fra 2018 gis jo ut midt i Trump-perioden. 00:08:50.110 --> 00:08:59.600 Dette er uttrykk for at demokratiet, vår styringsform, er i krise. Så snakker de i tillegg til 00:08:59.600 --> 00:09:05.300 økonomisk krise, klimakrise og politiske kriser så snakker de om krisetendenser, eller "crisis in the 00:09:05.300 --> 00:09:13.300 making" er uttrykket de bruker, i familieliv, sivilt samfunn og kultur. Da sikter de for eksempel til 00:09:13.300 --> 00:09:25.100 hvor vanskelig det er å ha et rikt og meningsfylt familieliv gitt dagens krav fra det kapitalistiske 00:09:25.100 --> 00:09:31.400 arbeidsmarkedet og lønnsarbeidet. De sikter her og til hvordan den kapitalistiske 00:09:31.400 --> 00:09:42.800 økonomien og kravene fra den går ut over levende sivilsamfunn, organisasjonsliv, muligheten til å 00:09:42.800 --> 00:09:51.300 kultivere og opprettholde en kritisk offentlighet, denne type ting. Det er kriser på mange arenaer. 00:09:51.300 --> 00:09:56.900 Et viktig tilleggspoeng for Fraser og Jaeggi er jo at disse krisene er ikke 00:09:56.900 --> 00:09:59.250 isolerte og enkeltstående, og 00:09:59.250 --> 00:10:07.000 skjer ikke uavhengig av hverandre. Poenget deres er at dette reflekterer en underliggende systemkrise. 00:10:07.000 --> 00:10:17.000 Det vil si en krise i det kapitalistiske samfunnssystemet, og de bruker uttrykk som "systemic crisis" og "deeper failure 00:10:17.000 --> 00:10:29.000 the capitalist social formation". I møte med svære påstander som dette, så tenker jeg både at det 00:10:29.000 --> 00:10:38.300 er lov å la seg overbevise, la seg rive med til og med, men samtidig kan man jo prøve å holde 00:10:38.300 --> 00:10:46.100 en viss analytisk kritisk distanse til det som blir sagt. Er dette holdbart? Virker dette rimelig? 00:10:46.100 --> 00:10:55.900 Da kan man jo si at det er faktisk mye belegg for at samfunnene våre er hjemsøkt av en del 00:10:55.900 --> 00:10:59.600 strukturelle problemer og at disse 00:10:59.600 --> 00:11:06.600 problemene kan henge sammen. Det gir ganske god mening å si at 00:11:06.600 --> 00:11:14.300 klimaproblemene og -krisen også er tett knyttet til hvordan vår økonomi og den kapitalistiske økonomien 00:11:14.300 --> 00:11:22.900 fungerer. Det går an, det gir ganske god mening å diskutere og ha det som 00:11:22.900 --> 00:11:27.900 utgangspunkt, og prøve å argumentere for det. Det synes jeg er helt opplagt. 00:11:27.900 --> 00:11:37.000 Samtidig så tenker jeg at denne type sånne svære fortellinger, svære diagnoser om systemkriser osv. 00:11:37.000 --> 00:11:46.900 har også noen svakheter heftet ved seg. De kan jo være litt lite egnet til å fange opp 00:11:46.900 --> 00:11:53.400 at det tross alt i verden i dag også er mer sammensatte og varierte 00:11:53.400 --> 00:11:58.900 utviklingstrekk. 00:11:58.900 --> 00:12:05.200 Bare om vi holder oss til den politiske arenaen; det er ikke sånn at det er entydig at stadig får høyreautoritære 00:12:05.200 --> 00:12:13.500 bevegelser mer og mer makt. Nå vi nettopp sosialdemokratisk valgseier, og til dels grønn, 00:12:13.500 --> 00:12:21.400 Tyskland og Norge, nå er det ikke lenger Trump som styrer styrer i USA, og så videre. Man kan også trekke frem 00:12:21.400 --> 00:12:28.700 hendelser som gir et litt mindre mørkt bilde av utviklingstrekkene. Det er klart at Fraser og Jaeggi 00:12:28.700 --> 00:12:34.700 må trekke frem litt det verste av det som skjer for å få sin mørke 00:12:34.700 --> 00:12:40.000 historie til å gå opp her. Det er litt selektive valg av hendelser kanskje for å få denne svære 00:12:40.000 --> 00:12:48.900 krisediagnosen til å fremstå som veldig overbevisende. Så er det også alltid litt 00:12:48.900 --> 00:12:54.400 problematisk å forklare alt som skjer i samfunnet ut fra en faktor. Her er da denne faktoren 00:12:54.400 --> 00:12:59.400 kapitalisme. Så går an å spørre seg hvorfor er det så viktig å redusere alt til en faktor og et system? 00:12:59.400 --> 00:13:09.400 Er det viktig i seg selv å gjøre det? Og er det sånn? 00:13:09.400 --> 00:13:14.800 Er dette den beste måten analysere hva som skjer i verden på i dag? Det går an å diskutere. 00:13:14.800 --> 00:13:21.300 Jeg tenker at Jaeggi og Fraser legger fram en god sak i denne boken, men prøv å stille dere 00:13:21.300 --> 00:13:31.700 denne typen spørsmål også. Dette er egentlig litt relatert til den en-faktor-forklaringen 00:13:31.700 --> 00:13:38.400 som legges litt fram denne boken her. Det er jo helt opplagt at en 00:13:38.400 --> 00:13:48.000 sånn helt generell overordnet kapitalismeteori, den er nyansert og innsiktsgivende helt klart, men den er 00:13:48.000 --> 00:13:57.200 likevel ganske generell og abstrakt. Den har mindre å si oss og mindre forklaringskraft i møte 00:13:57.200 --> 00:13:59.500 med konkrete fenomener og hendelser. 00:13:59.500 --> 00:14:08.900 La oss si for eksempel i samfunnsforskningen da, for eksempel 00:14:08.900 --> 00:14:18.400 sier de at politiske kriser i dag det er knyttet til kapitalismen og hvordan 00:14:18.400 --> 00:14:27.500 kapitalismen fungerer, og det kan jo godt hende. Men la oss si, i noen tilfeller så gjør folk opprør mot 00:14:27.500 --> 00:14:35.000 politiske eliter og stemmer på protestpartier, for eksempel. I andre tilfeller så gjør de det ikke. 00:14:35.000 --> 00:14:42.800 Hvis vi for eksempel har som spørsmål at vi skal forklare hvorfor folk gjorde opprør mot lederne 00:14:42.800 --> 00:14:49.200 sine i dette tilfellet. I møte med et sånt forskningsspørsmål så har simpelthen ikke denne type 00:14:49.200 --> 00:14:55.300 kapitalismeteori som Fraser og Jaeggi presenterer her så veldig mye de skulle sagt. Det de sier 00:14:55.300 --> 00:14:59.400 er at under kapitalismen som den er nå, så er det sånn 00:14:59.400 --> 00:15:08.400 folk flest av og til blir seg bevisst de problemene og krisetendensene som er med systemet som det 00:15:08.400 --> 00:15:16.584 er nå, og som eliten forvalter, og så gjør de opprør, mens andre ganger i dette systemet så gjør de ikke opprør. 00:15:16.624 --> 00:15:25.304 Så da kan jo ikke denne teorien om at av og til skjer det opprør og av og til ikke en teori som kan forklare 00:15:25.300 --> 00:15:33.300 og skille mellom og gi gode forklaringer på når opprør blir gjort og ikke, og hva som 00:15:33.300 --> 00:15:37.500 kan forklare at det skjer i noen tilfeller og ikke de andre. Det er en veldig 00:15:37.500 --> 00:15:49.700 generell teori som gir innsikter og mye, men som kan være litt vanskelig redskap å bruke når man skal forklare mer konkrete hendelser 00:15:49.700 --> 00:15:54.800 som samfunnsforskerne gjerne er opptatt av å ville si noe om og analysere. 00:16:00.500 --> 00:16:09.722 Fraser og Jaeggi ser lyst på at vi nå er inne i en boom for kapitalismekritikk, 00:16:09.102 --> 00:16:15.702 men de er også opptatt av å prøve å forstå og forklare hvorfor det var stille så lenge. 00:16:15.700 --> 00:16:22.000 Hvorfor ble det snakket så lite om kapitalisme gjennom mange år? Og hvorfor sto kapitalismekritikken 00:16:22.000 --> 00:16:32.900 lenge så lavt i kurs? Her er det flere faktorer, tror de, som spiller inn. En faktor er at analyser av 00:16:32.900 --> 00:16:43.900 kapitalisme og kapitalismekritikk naturlig nok knyttes til marxisme og sosialisme, og det er "ismer" 00:16:43.900 --> 00:16:56.280 som ble diskreditert etter Sovjetunionens og Østblokkens fall rundt 1990. Dette var en historisk periode 00:16:56.300 --> 00:17:04.599 der de som sa at de var sosialister, eller at ihvertfall var kritiske til kapitalismen, 00:17:04.599 --> 00:17:14.900 ble assosiert med disse regimene. Hvis du ikke ønsker deg kapitalisme, hva er det da du ønsker? 00:17:14.900 --> 00:17:23.000 Da må det være disse disse regimene som ble kalt, og gjerne kalte seg selv, for sosialistiske. 00:17:23.000 --> 00:17:31.400 Dette var ikke regimer som frigjorde folk, som sosialismen hevder at den skulle gjøre. 00:17:31.400 --> 00:17:40.700 Dette var regimer som tilbød folk ufrie liv og som var svært dysfunksjonelle. 00:17:40.700 --> 00:17:50.550 Planøkonomien viste seg å ikke være noe godt alternativ til den kapitalistiske økonomien i det hele tatt, 00:17:50.550 --> 00:17:56.200 hvert fall ikke som den fungerte i Østblokken. Da er det sånn at i det du da kommer 00:17:56.200 --> 00:18:00.700 og sier at jeg nå skal jeg snakke om kapitalismen og kapitalismekritikk, så 00:18:00.700 --> 00:18:06.300 kommer du i en posisjon hvor du faktisk må forsvare disse regimene, at at det skulle 00:18:06.300 --> 00:18:13.900 være en mer gangbar vei. Det satte en demper for snakk om kapitalisme og kapitalismekritikken 00:18:13.900 --> 00:18:17.263 gjennom mange år. Det ble oppfattet sånn at denne kapitalismekritikken og 00:18:17.303 --> 00:18:21.550 hva kapitalismekritikerne ønsket seg, det hadde jo faktisk blitt forsøkt satt ut i live, 00:18:21.550 --> 00:18:30.200 og fungerte veldig dårlig. Det er en en forklaring som opplagt må inn her. 00:18:30.200 --> 00:18:39.400 Så sier Fraser og Jaeggi at det er sånn at marxistisk kapitalismekritikk og marxistisk kapitalismeanalyse 00:18:39.400 --> 00:18:43.800 av den med ortodokse typen - det skal vi snakke mer om på forelesning på mandag - 00:18:43.800 --> 00:18:54.700 den har en del reelle problemer, og fordi man har assosiert kapitalismekritkk med denne type ortodoks analyse 00:18:55.400 --> 00:19:02.700 så har man beveget seg bort fra dette. Hvis det er dette kapitalismekritikk er, da er ikke det noe gangbart eller noe man vil holde 00:19:02.700 --> 00:19:11.000 på med, for det er så store reelle problemer med denne type teorianalyser. Fraser og Jaeggi mener 00:19:11.000 --> 00:19:19.500 den er simplistisk, overforenklende vil det si da, på mange forskjellige måter. Den har fokusert 00:19:19.500 --> 00:19:26.800 altfor mye bare på klasse og klassemotsetninger, mindre på andre urettferdighetsakser knyttet for 00:19:26.800 --> 00:19:37.300 for eksempel kjønn, seksualitet og etnisitet. Det var en kapitalismeanalyse som var altfor lite var for 00:19:37.300 --> 00:19:45.300 variasjoner internt innenfor den kapitalistiske samfunnsformasjonen, mellom land, 00:19:45.300 --> 00:19:54.800 eller variasjon historisk over tid. Dette var en overforenklende analysemåte på 00:19:54.800 --> 00:19:55.900 mange måter. 00:19:55.900 --> 00:20:00.500 Så lenge kapitalismekritikk har blitt assosiert med den, så er det ikke rart at man ikke vil holde på med den. 00:20:00.500 --> 00:20:12.360 Jaeggi og Fraser mener også den ortodokse analysen var økonomistisk. Det henger sammen med at den fokuserer altfor 00:20:12.360 --> 00:20:20.800 mye kun på klasse, kun på økonomi, ikke på det bredere settet av praksiser og institusjoner som 00:20:20.800 --> 00:20:29.100 utgjør da det Jaeggi vil kalle kapitalismen som livsform. 00:20:29.100 --> 00:20:34.200 Den ortodokse analysemåten kan også beskyldes for å være deterministisk. 00:20:34.200 --> 00:20:45.300 Den ser på utviklingstrekkene innenfor kapitalismen som objektive og lovmessige, og at det automatisk vil 00:20:45.300 --> 00:20:51.500 være sånn at krisene i kapitalismen gjør at vi over tid vil gå fra kapitalisme til proletariatets 00:20:51.500 --> 00:20:56.199 diktatur, som Marx sa, og over i det kommunistiske samfunnet. Denne type idéer om 00:20:56.199 --> 00:21:05.300 samfunnsmessige lover som følge av krisen i kapitalismen, det er også en ortodoks analysemåte som Fraser og Jaeggi vil bort fra. 00:21:05.300 --> 00:21:12.500 Fordi det er disse reelle problemene med ortodoks kapitalismekritikk og -analyse 00:21:12.500 --> 00:21:17.400 er grunnen til at kapitalismekritikk lenge har stått litt lavt i kurs. Det har vært gode 00:21:17.400 --> 00:21:23.100 grunner for det. Men det er viktig å kritisere kapitalisme, mener Fraser og Jaeggi, så man må lage 00:21:23.100 --> 00:21:31.700 bedre analyser en denne ortodokse. Så er det en tredje faktor som de trekker inn for å forklare 00:21:31.700 --> 00:21:38.700 at man har snakket for lite om kapitalisme og latt være å kritisere 00:21:38.700 --> 00:21:46.200 kapitalismen som man burde. Det sier de da er en slags politisk-økonomisk forklaring. 00:21:46.200 --> 00:21:52.500 Nå lever vi i en ny fase av kapitalismen. Det skal snakke mer om på forelesningen. 00:21:52.500 --> 00:21:56.250 De kaller det en finansialisert kapitalisme. 00:21:56.250 --> 00:22:06.000 Den kalles gjerne for kunnskapsøkonomi, preges av IT, finans og den type næringer. 00:22:06.000 --> 00:22:14.300 Dette er da en kapitalisme som ser veldig forskjellige ut fra de bildene vi gjerne har av kapitalisme 00:22:14.300 --> 00:22:22.600 knyttet for eksempel til industrikapitalisme, fabrikker osv. Fordi den ser så annerledes ut så kan man 00:22:22.600 --> 00:22:29.600 nesten glemme at det er kapitalisme det snakk om fortsatt, og derfor begynne å kalle det andre ting 00:22:29.600 --> 00:22:36.300 og tenke at dette er et helt annet system, vi lever ikke lenger under kapitalismen fordi vi lever 00:22:36.300 --> 00:22:45.700 ikke lenger under industrikapitalismen. Det at denne fasen, finansialisert kapitalisme, 00:22:45.700 --> 00:22:55.900 kan være vrien å kjenne igjen som den kapitalismen den er, det gjør at det lenge var mindre 00:22:55.900 --> 00:23:02.000 snakk om kapitalisme og mindre kritikk av kapitalismen. 00:23:02.000 --> 00:23:06.900 En fjerde viktige faktorer som spiller inn når vi skal 00:23:06.900 --> 00:23:17.600 forklare hvorfor kapitalismekritikk lenge ikke har vært så i vinden, det er, sier Fraser og Jaeggi, 00:23:17.600 --> 00:23:26.200 det intellektuelle hegemoniet til liberalpolitisk filosofi. Altså tradisjonen etter John Rawls, 00:23:26.200 --> 00:23:35.500 forfatteren av "A Theory of Justice" i 1971. Husker eg snakket om den i forrige undervisningsvideo. 00:23:35.500 --> 00:23:42.900 Det som har kjennetegnet denne tradisjonen det husker vi også fra Iris Marion Youngs kritikk av det distributive 00:23:42.900 --> 00:23:51.200 paradigme, det kommer inn her veldig. Fraser og Jaeggi har en tilnærming til liberalpolitisk filosofi som er ganske lik det Young har. 00:23:51.200 --> 00:23:56.150 Det som kjennetegner denne filosofien er at den fokuserer på fordeling, 00:23:56.150 --> 00:24:03.300 ser på rettferdighetsspørsmål primært som fordelingsspørsmål, og fokuserer på 00:24:03.300 --> 00:24:14.550 fordelingsutfall, for eksempel urettferdig og ulik inntektsfordeling. Det er ikke at det i seg selv er feil eller 00:24:14.550 --> 00:24:21.550 uviktig å kritisere urettferdig og ulik inntektsfordeling. Det klart Fraser og Jaeggi mener det er viktig. 00:24:21.550 --> 00:24:31.600 Det heller ikke et problem at ikke en del Rawlsianere, venstre-Rawlsianere som Jaeggi og Fraser sier, 00:24:31.600 --> 00:24:38.100 at ikke de kan være radikale politiske i den forstand at de ønsker seg svært radikale omfordelinger 00:24:38.100 --> 00:24:47.300 av inntekt, for eksempel. De nevner G. A. Cohen, som er en viktig i radikal skikkelse i tradisjonen etter Rawls. 00:24:47.300 --> 00:24:52.100 Han har skrevet en veldig artig bok som heter "How can you be a socialist when you are so rich". 00:24:52.100 --> 00:24:56.100 Han er et eksempel på en som er fryktelig radikal 00:24:56.100 --> 00:25:02.600 i sin tilnærming til skattlegging og inntektsfordeling, for eksempel. Men det som kjenner han og andre i denne 00:25:02.600 --> 00:25:08.900 liberale politiske filosofiske tradisjonen, om de nå måtte være aldri så radikale i en del henseender, det 00:25:08.900 --> 00:25:21.500 er at de ikke analyserer kapitalismen i noen særlig grad. Det systemet som produserer 00:25:21.500 --> 00:25:29.800 disse urettferdige inntektsutfallene, for eksempel. Det blir ikke analysert, økonomien ses på 00:25:29.800 --> 00:25:36.900 som bare en svart boks, man ser ikke på mekanismen i det økonomiske systemet i kapitalismen som 00:25:36.900 --> 00:25:44.500 skaper disse fordelingsutfallene man er så kritisk og skeptisk til. 00:25:44.500 --> 00:25:52.500 Det gjør at kapitalismekritikken og kapitalismeanalysen har helt ut av siktet. Det ikke noe som liberalismen som politisk filosofi 00:25:52.500 --> 00:25:56.050 har vært noe særlig opptatt av. 00:25:56.050 --> 00:26:09.200 Femte faktor er kritisk teori selv og utviklingstrekk internt i kritisk teori, som Fraser og Jaeggi er veldig skeptiske til. 00:26:09.200 --> 00:26:17.000 De skriver at kritisk teori har blitt fragmentert og liberalisert i en bestemt forstand, 00:26:17.000 --> 00:26:25.100 etter Habermas, eller etter den tidligere Habermas. Det husker dere fra en tidligere forelesning, da la Bjørn fram 00:26:25.100 --> 00:26:33.300 Jørgen Habermas' sosialteori og kapitalismeanalyse. Han er opptatt der av systemenes kolonialisering av 00:26:33.300 --> 00:26:39.200 livsverden. Systemene er da her marked og stat, og han kritiserer hvordan disse systemene 00:26:39.200 --> 00:26:45.900 kolonialiserer, som han kaller det, livsverden. Dette, skriver Fraser og Jaeggi, var liksom det 00:26:45.900 --> 00:26:54.500 siste forsøket innenfor kritisk teori på å analysere samfunnet som en sosial totalitet og prøve å 00:26:54.510 --> 00:27:04.300 diagnostisere samfunnsformasjonen vi lever under i stort. Kanskje med unntak av Axel Honneth, 00:27:04.300 --> 00:27:14.359 han trekker de også inn, men det største og viktigste forsøket på dette finner vi på begynnelsen av 1980-tallet og Jørgen Habermas. 00:27:14.000 --> 00:27:20.100 Dette har ligget altfor dødt, mener Fraser og Jaeggi, innenfor kristisk teori. 00:27:20.100 --> 00:27:32.200 Det er få som har forsøkt seg på dette her. Kanskje vil noen si at Hartmut Rosa nå prøver seg litt på dette her igjen, men de trekker ikke fram han. 00:27:32.200 --> 00:27:42.000 Kritisk teori har blitt fragmentert i ulike disipliner og delområder. Noen kritiske teoretikere har nærmest blitt 00:27:42.000 --> 00:27:47.900 moralfilosofer, noen driver med rettsteori, noen driver med politisk teori, men dette store prosjektet med å 00:27:47.900 --> 00:27:56.000 kombinere sosialteori og normativ kritikk og bredere samfunnsanalyse har ligget litt dødt, 00:27:56.000 --> 00:28:01.200 og kapitalismekritikken har da lidd under dette, for det også gjort at man har blitt mindre 00:28:01.200 --> 00:28:09.600 interessert i å analysere og kritisere liberalisme. Kritisk teori har ikke bare blitt fragmentert, den har også blitt liberalisert i den forstand at 00:28:09.600 --> 00:28:20.400 man har blitt veldig opptatt av å enda mer kritisere det grunnleggende, liberal politisk filosofi og det distributive paradigme. 00:28:20.400 --> 00:28:30.100 Så er man blitt opptatt av å utvikle nye synteser og drive med med utveksling og læring på tvers av kritisk teori og 00:28:30.100 --> 00:28:36.500 liberal politisk filosofi. Jeg må si for egen regning at det er faktisk veldig mye spennende som 00:28:36.500 --> 00:28:43.900 skjer akkurat i de utvekslingene der, men det synes ikke Fraser og Jaeggi så mye. 00:28:43.900 --> 00:28:50.500 De synes sikkert også at det kan være spennende ting der, en de mener at i hovedsak så er det 00:28:50.500 --> 00:28:55.300 et problem med dette her, fordi dette er gjort at kritisk teori har blitt mye mindre opptatt av for eksempel 00:28:55.310 --> 00:29:02.600 å kritisere kapitalismen, noe som det jo burde være viktig for en kritisk teori å gjøre, mener de. 00:29:02.600 --> 00:29:09.500 Siste og sjette faktor som spiller inn her for å forklare at det i mange år var så lite kapitalismekritikk 00:29:09.500 --> 00:29:21.700 det er post-strukturalismens fremvekst og sterke stilling lenge. Den tok plassen, mener de, som liberalismens offisielle motpart, den ble 00:29:21.700 --> 00:29:35.700 "the official opposition" til liberalismen. Post-strukturalismen her kan ses i skikkelser som Michel Foucault, 00:29:35.700 --> 00:29:41.300 Judith Butler, som Bjørn skal snakke om senere, og da tror jeg det riktig å si at Fraser og Jaeggi 00:29:41.300 --> 00:29:52.700 er sikkert fulle av beundring for teoretikere som dette også. Men de mener at disse typer teorier er svake 00:29:52.700 --> 00:29:58.500 når det gjelder å analysere politisk økonomi og samfunnsinstitusjoner. 00:29:58.500 --> 00:30:05.900 De kan være veldig gode til til å formulere kulturkritikk og språkkritikk, de har bidratt veldig 00:30:05.900 --> 00:30:11.400 viktig der, men når det gjelder akkurat analyse av materielle forhold, økonomi, 00:30:11.400 --> 00:30:19.900 institusjonell analyse er de mye svakere, vil disse to si, og dette har igjen da ført til mindre fokus på 00:30:19.900 --> 00:30:26.700 kapitalisme og kapitalismekritikk. Så mange som har villet drive med 00:30:26.700 --> 00:30:33.900 samfunnskritisk analyse har drevet og beskjeftiget seg med post-strukturalisme. Det har kapitalismekritikken lidd 00:30:33.900 --> 00:30:42.200 under, mener de. Da avslutter jeg, og så sees vi forhåpentligvis på forelesningen nå på mandag.