WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:07.699 Hei alle sammen, her er noen ord i forkant av forelesningen nå på mandag 27. september. 00:00:07.699 --> 00:00:14.900 Da skal vi snakke om Michael Sandel, professor ved Harvard, og hans kritikk av markedssamfunnet. Jeg har også lagt opp på 00:00:14.900 --> 00:00:24.800 pensum et utdrag av Iris Marion Youngs bok "Justice and the Politics of Difference", og hun var ved 00:00:24.800 --> 00:00:39.800 universitetet i Chicago, så vi beveger oss nå over til USA. Vi var inne på det forrige gang; den første 00:00:39.800 --> 00:00:50.400 generasjonen av Frankfurterskolen og flere skikkelser der dro over Atlanteren under nazismen og 00:00:50.400 --> 00:00:59.849 jødeforfølgelse i Europa, i mellomkrigstiden. Adorno og Horkheimer dro først til New York og 00:00:59.849 --> 00:01:06.400 Colombia. Senere hadde de en periode i Los Angeles, men også andre fra førstegenerasjonen dro til USA, 00:01:06.400 --> 00:01:12.500 for eksempel psykologen Heinrich Fromm og Herbert Marcuse, forfatteren av boken "Det endimensjonale mennesket". 00:01:12.500 --> 00:01:19.800 Han ble i USA og ble professor på Berkeley, men flere dro også tilbake igjen til Europa og Tyskland, blant 00:01:19.800 --> 00:01:27.400 annet Adorno og Horkheimer selv, som dro til Frankfurt for å bygge opp Institutt for sosialforskning videre. 00:01:27.400 --> 00:01:36.500 Det også vært utvekslinger over Atlanteren i senere generasjoner av Fankfurterskolen. 00:01:36.500 --> 00:01:49.500 Et eksempel på det er Iris Marion Young, hun er født i 1949 og døde i 2006, og hun var da i 00:01:49.500 --> 00:01:56.900 Chicago som nevnt. Et annet eksempel på dette som vi skal snakke om i påfølgende forelesning Nancy Fraser 00:01:56.900 --> 00:01:59.750 som er født i 1947 og nålevende, 00:01:59.750 --> 00:02:10.100 og som er professor i politisk og sosial teori ved New School for Social Reserach i New York. 00:02:10.100 --> 00:02:18.400 Både Young og Fraser er toneangivende viktige skikkelser innenfor for kritisk teori de siste 00:02:18.400 --> 00:02:27.700 tiårene, og Fraser er jo i diskusjon ihvertfall med tre av generasjonene i Frankfurterskolen. Jeg lærte henne 00:02:27.700 --> 00:02:37.700 først å kjenne som en leser og kritiker av Jørgen Habermas. Flere av hennes viktigste artikler handler om 00:02:37.700 --> 00:02:47.600 Habermas' forhold til feminisme, hvor hennes kritikk er at Habermas i sin samfunnsanalyse i altfor liten 00:02:47.600 --> 00:02:56.600 grad har tenkt inn et kjønnsperspektiv, kvinnebevegelsen og den feministiske samfunnskritikken. Jeg har nevnt 00:02:56.600 --> 00:03:00.700 to artikler her, "What's critical about critical theory?" og "Struggles over needs", 00:03:00.700 --> 00:03:07.900 to veldig kjente artikler av Fraser som er eksempler på disse utvekslingene, kritikken Habermas. 00:03:07.900 --> 00:03:15.000 Men Fraser er også i diskusjon med tredje og fjerde generasjon av Frankfurterskolen. 00:03:17.000 --> 00:03:26.700 Her ser dere noen eksempler på dette. Det er boken "Redistribution or recognition?", "Omfordeling eller anerkjennelse?", som er en utveksling 00:03:26.700 --> 00:03:34.200 mellom Nancy Fraser og Axel Honneth, og som bokens tittel da antyder, det de diskuterer der er egentlig 00:03:34.200 --> 00:03:41.000 hvordan skal man forstå forholdet mellom krav om anerkjennelse når personer eller grupper krever 00:03:41.000 --> 00:03:49.100 å få anerkjennelse for sin kultur, for sin identitet. Denne på den ene siden og på 00:03:49.100 --> 00:03:57.600 den andre siden krav om økonomisk omfordeling. Så det er det den boken kort sagt handler om, der diskuterer 00:03:57.600 --> 00:03:59.800 Fraser med tredje generasjon Frankfurterskolen, Honneth, 00:03:59.800 --> 00:04:06.500 men hun har også diskusjon med fjerde generasjon. Vi ser i 00:04:06.500 --> 00:04:13.200 boken om kapitalisme som er på pensum, der er Hartmut Rosa oppe som en skikkelse som hun diskuterer, 00:04:13.200 --> 00:04:21.700 men det er også her eksempler på andre bøker. Dette er en helt ny bok som heter "Was stimmt nicht mit der Demokratie?", 00:04:21.700 --> 00:04:27.800 "Hva er i veien med demokratiet". Ser ikke ut som den har kommet på engelsk enda. Jeg har ikke lest den, men her ser dere 00:04:27.800 --> 00:04:34.381 at Nancy Fraser også er i utveksling med blant annet Hartmut Rosa. 00:04:34.421 --> 00:04:37.860 Tilsvarende ser vi med Iris Marion Young, her er et 00:04:37.900 --> 00:04:45.000 eksempel på at hun er i diskusjon med Jørgen Habermas boken "Inclusion and Democracy" hvor hun 00:04:45.000 --> 00:04:52.100 skriver om sin idé om kommunikativt demokrati som både er en videreutvikling av men også en 00:04:52.100 --> 00:04:58.600 kritikk av Jørgen Habermas' begrep om såkalt deliberativt demokrati. Dette skal vi snakke mer om i 00:04:58.600 --> 00:04:59.800 senere forelesninger. 00:04:59.800 --> 00:05:08.300 Her er og et annet eksempel på hvordan Young diskuterer med Frankfurterskolen, også da med Axel Honneth i boken "Recognition 00:05:08.300 --> 00:05:18.400 and Power" hvor hun skriver om hva anerkjennelse innebærer i familielivet. 00:05:22.400 --> 00:05:30.100 Nå har vi jo snakket veldig mye om hva kritisk teori er, ikke minst i tradisjonene til Frankfurterskole, og jeg skal her bare prøve å 00:05:30.100 --> 00:05:39.500 rekapitulere og å oppsummere litt. Kritisk teori er grunnleggende sett i opposisjon mot vi kunne kalle positiv 00:05:39.500 --> 00:05:49.100 eller positivistisk sosialteori. En ren positiv sosialteori er en teori der man prøver å 00:05:49.100 --> 00:05:57.500 beskrive samfunnet, forklare hva som foregår i samfunnet, uten å gjøre noen slags verdiantagelser, uten 00:05:57.500 --> 00:05:59.700 å reise noen slags kritikk, 00:05:59.700 --> 00:06:05.800 uten å si noe om hva som er problemene i samfunnet, uten å si noe om hvordan samfunnet kunne vært 00:06:05.800 --> 00:06:15.800 organisert så det skulle vært bedre. Man prøver å holde kritikk, normativ spørsmål, verdispørsmål på en 00:06:15.800 --> 00:06:24.000 armlengdes avstand. Kritiske teoretikere vil si at en sånn rent positiv teori for det første 00:06:24.000 --> 00:06:32.600 ikke kan finnes. Det går ikke an å beskrive og analysere samfunnet på en fullstendig 00:06:32.600 --> 00:06:39.800 verdinøytral måte. Tenk hvis du skal forske på demokratiet Det er det mange samfunnsforskere gjør. 00:06:39.800 --> 00:06:48.400 Det er veldig vanskelig å gjøre det uten å samtidig gjøre noen antagelser om hva demokrati er 00:06:48.400 --> 00:06:54.100 og hvilke krav vi bør stille til et samfunn og en styringsform som vi kaller demokrati. 00:06:54.100 --> 00:06:59.700 I det vi går inn og formulere noen sånne krav, så er vi inne i normative 00:06:59.700 --> 00:07:09.500 verdiforankrede diskusjoner. Allerede da har vi forlatt en ren positiv sosialteori. 00:07:09.500 --> 00:07:16.600 Det å lage en ren positiv teori som ikke på noen måte berører normativ spørsmål og 00:07:16.600 --> 00:07:23.400 verdispørsmål som ikke identifiserer problemer, og reiser kritikk, det er vanskelig å tenke seg at 00:07:23.400 --> 00:07:30.700 det skulle være mulig. Men kritisk teori stiller seg jo også helt uforstående til at dette 00:07:30.700 --> 00:07:39.300 skulle være ønskelig, at det skulle være en god ting at sosialteorien var rent positiv. 00:07:39.300 --> 00:07:45.000 De tenker at det er jo ikke noe å etterstrebe, det er jo veldig viktig vil man si innenfor kritisk teori, at 00:07:45.000 --> 00:07:52.800 når man analyserer samfunnet at man også identifiserer problemer og sier hva som er galt, hvordan 00:07:52.800 --> 00:07:59.400 det kan bli bedre, hva som er undertrykkende i samfunnet, hva som kan bidra til frigjøring. 00:07:59.400 --> 00:08:07.000 Det er ikke bare at det ikke er de facto mulig å lage en ren positiv sosialteori. 00:08:07.000 --> 00:08:15.900 Det er heller ikke noe vi skal strebe etter. Når vi skal forske på demokratiet, så bør vi også 00:08:15.900 --> 00:08:24.300 være opptatt av hvordan samfunnet vårt kan bli mer demokratisk, hva som til hinder for at samfunnet blir 00:08:24.300 --> 00:08:32.200 mer demokratisk. Det er ikke sånn at vi bør heller holde oss unna normativ spørsmål når vi 00:08:32.200 --> 00:08:39.850 driver med sosialteori og samfunnsforskning. Så er det sånn at disse normative premissene 00:08:39.850 --> 00:08:46.300 for eksempel hvilke ideer vi har om hva som er et godt demokrati, ideer vi har om hva som er et godt 00:08:46.300 --> 00:08:53.100 samfunn, hva som er undertrykkende, hva som er frigjørende, denne typen normative premisser, ideer vi 00:08:53.100 --> 00:08:59.100 har hva som er problemer og hvordan det bør være, og kritikk, det kan formuleres primært 00:08:59.100 --> 00:09:09.600 som en implisitt del av sosialteorien. Første generasjon Frankfurterskole, Horkheimer og Adorno, 00:09:09.600 --> 00:09:17.800 de eksemplifiserer denne mer implisitte strategien veldig, det er ikke sånn at de legger ut om sitt 00:09:17.800 --> 00:09:24.400 idealsamfunn, hvordan det ville vært, hvordan samfunnsinstitusjonene ville sett ut i et samfunn som 00:09:24.400 --> 00:09:31.300 ikke var så forkrøplet som samfunnet er under kapitalismen. De legger ikke ut om det, men det ligger mer 00:09:31.300 --> 00:09:37.100 implisitt at de har noen ideer om dette, som de imidlertid av forskjellige grunner ikke tenker at det 00:09:37.100 --> 00:09:40.400 er deres oppgave å sette ord på. 00:09:40.400 --> 00:09:47.200 Normative antagelser er her implisitt. I en del type av kritisk teori så er dette svært engasjert, 00:09:47.200 --> 00:09:57.300 men det er implisitt. I en del andre typer av kritisk teori så er normative premisser og målestokkene 00:09:57.300 --> 00:10:07.900 for kritikk mer eksplisitte. Det er en type av kritisk teori som ikke bare nøyer seg med å si at dette eller 00:10:07.900 --> 00:10:17.900 dette er problemet i samfunnet. De prøver også å sette ord på hvilke mer ideelle ideer 00:10:17.900 --> 00:10:27.400 om samfunnet som de kritiserer ut ifra, som identifiserer problemer ut ifra. 00:10:27.400 --> 00:10:35.700 De utvikler da en normativ teori. De nøyer seg ikke bare med å si 00:10:35.700 --> 00:10:40.250 og ta opp hva som er problemene i samfunnet, men de prøver også å skissere 00:10:40.250 --> 00:10:54.700 hvordan et bedre samfunn ville se ut, hvordan sosialiteten ideelt sett burde arte seg i et bedre 00:10:54.700 --> 00:11:01.700 samfunn enn vårt, og hvordan samfunnet og samfunnsinstitusjoner ideelt sett burde vært organisert 00:11:01.700 --> 00:11:11.600 hadde samfunnet vårt vært bedre, mer rettferdig, mer frigjørende og så videre. Det finnes mange 00:11:11.600 --> 00:11:19.900 eksempler på det som vi alt har berørt i forelesningene som har vært. For eksempel snakket Bjørn så vidt om 00:11:19.900 --> 00:11:26.400 Habermas' idé om den ideale samtalesitasjonen, ideen om herredømmefri kommunikasjon, det er jo et 00:11:26.400 --> 00:11:35.800 eksempel på en idé om hvordan det burde ha vært. Habermas sier jo ikke at det er 00:11:35.800 --> 00:11:40.500 veldig mye herredømmefri kommunikasjon i samfunnet vårt som det er nå, men 00:11:40.500 --> 00:11:48.800 han kritiserer kommunikasjonsformene og sosialitetene i samfunnet som det er nå, ut fra en mer ideell 00:11:48.800 --> 00:11:55.400 idé om herredømmefri kommunikasjon. Han vil si at det finnes ansatser i samfunnet vårt som det er 00:11:55.400 --> 00:12:04.700 nå til den type herredømmefri kommunikasjon, men fremfor alt er dette et ideal og en idé om hvordan 00:12:04.700 --> 00:12:15.000 kommunikasjonen burde ha vært. Dette kan også bli en målestokk som vi 00:12:15.000 --> 00:12:21.900 kritiserer eksisterende kommunikasjonsstrømmer ut ifra. Det same gjelder jo hans begrep om 00:12:21.900 --> 00:12:30.700 deliberativt demokrati, ideen om et inkluderende diskusjonsdemokrati der alle deltar på like fot. 00:12:30.700 --> 00:12:38.500 Alle skjønner jo at det er ikke det demokratiet vi har nå, men han formulerer en sånn idé 00:12:38.500 --> 00:12:45.400 som vi kan strebe etter. Han sier det at i demokratiet på sitt beste som det 00:12:45.400 --> 00:12:53.500 fungerer så er det ansatser til dette, men fremfor alter dette et ideal som vi kan strekke oss 00:12:53.500 --> 00:13:02.800 etter og som vi kan kritisere eksisterende demokratiske praksiser ut ifra. Tilsvarende, Honneth utvikler en 00:13:02.800 --> 00:13:12.600 anerkjennelsesetikk, og det er også da en etikk som vi skal strekke oss etter, og som vi kan 00:13:12.600 --> 00:13:22.100 kritisere eksisterende anerkjennelsesrelasjoner ut ifra. Nancy Fraser utvikler en rettferdighetsteori, 00:13:22.100 --> 00:13:30.300 en teori om hvordan det rettferdige samfunnet bør se ut. Det er et samfunn, Skriver hun, 00:13:30.300 --> 00:13:35.200 der alle har mulighet til å delta på like vilkår, og det krever både kulturell anerkjennelse og 00:13:35.200 --> 00:13:40.400 sosioøkonomisk omfordeling. Så en del av hennes teori dreier seg om å fortelle om hvordan 00:13:40.400 --> 00:13:47.300 et samfunn som er regulert av rettferdighet i denne forstand ser ut. Iris Marion Young, som 00:13:47.300 --> 00:13:55.500 jeg skal komme tilbake til om litt, har tilsvarende og utvikler ideer om rettferdighet. 00:13:55.500 --> 00:14:00.900 Hun beskriver "justice", rettferdighet, som "the institutional conditions that ensure self expression and self determination". 00:14:00.900 --> 00:14:12.100 I et rettferdig samfunn sikrer institusjonene alles mulighet til å uttrykke 00:14:12.100 --> 00:14:19.000 seg selv og til selvbestemmelse. Hun hevder ikke at samfunnet er sånn, men det er 00:14:19.000 --> 00:14:30.100 en mer ideell idé som hun da kritiserer eksisterende samfunn ut ifra. Til og med hos Hartmut Rosa, som 00:14:30.100 --> 00:14:40.400 også har i mye av det han skriver en ganske så implisitt strategi, altså han kritiserer eksisterende problemer og patologier i samfunnet mer 00:14:40.400 --> 00:14:48.400 enn at han gir en beskrivelse av hvordan det bedre samfunnet ville sett ut. Til og med han også har jo formuleringer 00:14:48.400 --> 00:15:00.500 som går inn på dette. Han vil ha et samfunn som sikrer resonante verdensbetingelser for alle. 00:15:00.500 --> 00:15:06.900 Han har resonans som et slags idealkrav til et bedre samfunn. 00:15:12.700 --> 00:15:22.100 Kritisk teori og normativ teori, altså teoretisering som eksplisitt prøver å gi definisjoner av å og 00:15:22.100 --> 00:15:29.100 utbrodere hva et rettferdig samfunn er og lignende, det er ikke det samme. 00:15:29.100 --> 00:15:38.300 Kritisk teori og normativ teori er ikke det samme. En viktig variant av normativ teori er liberal politisk filosofi, 00:15:38.300 --> 00:15:50.300 anglo-amerikansk analytisk politisk filosofi knyttet særlig til liberalismen. 00:15:50.300 --> 00:15:56.700 For at man skal forstå både teksten av Young, som jeg skal snakke om om litt, og egentlig også flere av tekstene på pensum videre, 00:15:56.700 --> 00:16:03.700 så er det viktig å kunne littegrann om hva de liberal politisk filosofi er, og kanskje særlig litt 00:16:03.700 --> 00:16:09.300 om John Rawls, som kanskje er den aller mest sentrale skikkelsen 00:16:09.300 --> 00:16:21.300 innenfor denne tradisjonen. Alle teoriretninger er i diskusjon med andre teoritradisjoner og -retninger, og kritisk teori 00:16:21.300 --> 00:16:29.900 de siste 50 årene har også i høy grad vært i en diskusjon med og kritikk av av liberal politisk filosofi, 00:16:29.900 --> 00:16:42.400 Rawls og tradisjonen etter ham. Samtidig som både første og andre generasjon av Frankfurterskolen var høyst 00:16:42.400 --> 00:16:52.300 virksomme, Adorno ga vel ut sin estetiske teori i 1970 og Habermas ga ut flere av sine viktigste arbeider blant annet om 00:16:52.300 --> 00:17:02.100 legitimitetsproblemer i senkpitalismen tidlig på 70-tallet, og samtidig kom også John Rawls første hovedverk, 00:17:02.100 --> 00:17:09.650 "A Theory of Justice" ut i 1971. 00:17:09.650 --> 00:17:15.700 Rawls har også skrevet senere veldig viktige arbeider, hans andre hovedverk regnes ofte for å være 00:17:15.700 --> 00:17:24.700 "Political Liberalsim" som kom ut i 1993. Bare for at man skal skjønne litt; 00:17:24.700 --> 00:17:33.400 Rawls er en ekstremt viktig referanse hvert fall for kritiske teoretikere som Young og Fraser, som jeg skal snakke mer om. 00:17:33.400 --> 00:17:41.400 For at man skal skjønne både hvorfor Rawls er en viktig referanse for dem og kritikken de reiser 00:17:41.400 --> 00:17:48.700 så må vi bare si littegranne om hva Rawls mener, sånn kritikken deres skal gi litt mer mening 00:17:48.700 --> 00:17:55.800 og det kan være mulig for oss å vurdere den og forstå hva den går i. 00:17:55.800 --> 00:18:05.300 John Rawls bedriver rettferdighetsteori, teori om rettferdighet og urettferdighet. Det er også det Fraser og Young gjør. 00:18:05.300 --> 00:18:09.400 Det er første felles utgangspunkt her. 00:18:09.400 --> 00:18:16.200 John Rawls, i likhet med Fraser og Young, sier at rettferdighet er det viktigste når vi skal vurdere 00:18:16.200 --> 00:18:25.900 samfunnsinstitusjonene våre og om det er bra eller dårlige. Justice is the first virtue of a good society. 00:18:25.900 --> 00:18:33.600 Det er er det som er vårt primære vurderingskriterium, primære kritiske målestokk om du vil, når 00:18:33.600 --> 00:18:44.200 vi ser på samfunnet vårt. Er det rettferdig eller er det urettferdig? Her har Rawls brodd mot 00:18:44.200 --> 00:18:52.324 retningen innenfor politisk filosofi som var helt dominerende da han skrev sin "A Theory of Justice", 00:18:52.364 --> 00:18:57.800 og det var utilitarismen. Utilitiarismen ser ikke på rettferdighet som 00:18:57.800 --> 00:19:06.100 samfunnsinstitusjonenes fremste kjennetegn. Utilitaristene er opptatt av individuell nyttemaksimering og 00:19:06.100 --> 00:19:10.550 hvordan samfunnet kan organiseres på en måte 00:19:10.550 --> 00:19:24.800 som maksimerer individers nytte og reduserer skade. 00:19:24.800 --> 00:19:31.700 Dette er det viktig å ha med seg, at selv om kritiske teoretikere som Young og Fraser er veldig kritiske 00:19:31.700 --> 00:19:37.300 til Rawls, er de samtidig litt på samme banehalvdel, for de sier at det er 00:19:37.300 --> 00:19:43.000 rettferdighet vi skal diskutere. Så er spørsmålet hva rettferdighet betyr og hvilket krav vi skal 00:19:43.000 --> 00:19:54.200 stille til et rettferdig samfunn. Det Rawls er opptatt av, som også Fraser og Young er opptatt av, er at rettferdighet skal knyttes til 00:19:54.200 --> 00:20:01.900 institusjoner og det som Rawls kaller "the basic structure of society". 00:20:01.900 --> 00:20:08.949 Det er vurderingsobjektet vårt her. Vi skal ikke primært vurdere om jeg behandler deg rettferdig. 00:20:08.949 --> 00:20:17.800 Det vi primært skal se på er om samfunnene våre er organisert på rettferdige måter, om de er 00:20:17.800 --> 00:20:35.900 regulert av prinsipper som er rettferdige. Fokuset her er på institusjoner primært. Det som er Rawls sitt utgangspunkt 00:20:35.900 --> 00:20:42.600 at institusjoner, hva betyr det at institusjoner er organisert på en 00:20:42.600 --> 00:20:50.000 rettferdig måte? Jo, sier Rawls, da må de være organisert så de sikrer en rettferdig fordeling, "distribution", 00:20:50.000 --> 00:20:56.300 av goder og det må de gjøre i en situasjon med knappe ressurser. 00:20:56.300 --> 00:21:03.700 Hvis vi har en uendelig mengde av ressurser, så stiller fordelingsproblemet seg annerledes. Da trenger vi jo ikke ta fra noen 00:21:03.700 --> 00:21:09.500 for å gi til de andre, for da kan vi jo bare bruke dette uendelige reservoaret av ressurser som vi har. 00:21:09.500 --> 00:21:14.700 Men i en situasjon med knappe ressurser, så blir ofte fordelingsspørsmål mye vanskeligere. Da kan det være sånn at 00:21:14.700 --> 00:21:23.155 for at noen skal få mer må andre få mindre. Hvordan skal man sikre da en rettferdig fordeling av goder? 00:21:23.195 --> 00:21:27.195 Både der det er knappe ressurser, men også i en situasjon - og det tenker Rawls 00:21:29.600 --> 00:21:36.800 at er et grunnleggende kjennetegn ved det moderne samfunn - i en situasjon der borgerne har ulike, rimelige ideer om 00:21:36.800 --> 00:21:44.700 det gode liv. "Rimelige" er en norsk oversettelse av "reasonable" , og det er et av Rawls favorittuttrykk. 00:21:44.700 --> 00:21:54.200 Det er viktig å se hva han sier her, han sier ikke bare at vi har forskjellige 00:21:54.200 --> 00:22:03.600 verdier, borgere av det moderne samfunn har forskjellige verdier, ulike ideer om det gode liv, men jeg 00:22:03.600 --> 00:22:09.449 også ulike rimelige ideer om det gode liv, 00:22:09.449 --> 00:22:14.900 ulike rimelige verdisett. Det er ikke sånn at vi kan si at noen 00:22:14.900 --> 00:22:23.600 borgere har politiske og etiske synspunkter som vi bare bør avvise fordi de helt totalt urimelige. 00:22:23.600 --> 00:22:29.400 Noen borgere har sikkert det også, men han sier at situasjonen vi er i 00:22:29.400 --> 00:22:38.400 er at veldig mange fornuftige, rimelige borgere faktisk ikke er enige i verdispørsmål, om hva var det vil si å 00:22:38.400 --> 00:22:44.500 leve det gode liv. Pluralismen faktum må også være utgangspunktet vårt, 00:22:44.500 --> 00:22:51.100 vi skal utforme rettferdige samfunnsinstitusjoner, en rettferdig fordeling av goder i en 00:22:51.100 --> 00:23:03.300 situasjon der vi ikke kan ta for gitt at vi alle mener det samme i verdispørsmål. Litt mer om Rawls; 00:23:03.300 --> 00:23:05.800 hvordan tenker Rawls at vi så skal komme 00:23:05.800 --> 00:23:15.200 fram til rettferdighetsprinsipper, altså prinsipper for organisering av av et rettferdig samfunn. 00:23:15.200 --> 00:23:27.300 Han ser da for seg at vi skal underlegge oss et slør av uvitenhet, "a veil of ignorance". 00:23:27.300 --> 00:23:37.700 Vi skal stille oss spørsmål om hvilke rettferdighetsprinsipper ville du valgt om du ikke visste hvem du var 00:23:38.000 --> 00:23:49.400 eller du ikke visste hvilken samfunnsposisjon du hadde. Hvis du visste at du var fattig så 00:23:49.400 --> 00:23:58.700 kan man tenke seg at du ville stemt for rettferdighetsprinsipper som gjorde at du kom bedre ut av det. 00:23:58.700 --> 00:24:06.000 Eller motsatt, hvis du visste at du var rik så vil du stemt for rettferdighetsprinsipper som gjorde at de rike 00:24:06.000 --> 00:24:11.600 kom bedre ut av det. Men Rawls sier at det vi heller skal prøve å forestille oss ,det er en situasjon der vi 00:24:11.600 --> 00:24:18.800 vet ganske lite om hvem vi er og hvilken posisjon i samfunnet vi har. 00:24:18.800 --> 00:24:28.200 Hvilke prinsipper vil vi da tenkt var rettferdige å organisere samfunnet ut ifra. 00:24:28.200 --> 00:24:34.900 Det er på denne måten, tenker Rawls, at vi kommer fram til noen mer upartiske prinsipper, som gjelder uavhengig av hvem vi er, hva slags 00:24:34.900 --> 00:24:39.550 verdier vi har, om vi er fattig eller rik, uansett hvilket kjønn vi har og så videre. 00:24:39.550 --> 00:24:47.300 Her kommer han da fram til , og dette kjempekort så jeg håper ingen er 00:24:47.300 --> 00:24:55.600 Rawls-eksperter her nå, men da kommer han fram til tre prinsipper som vi da ville kunne enes om 00:24:55.600 --> 00:25:04.400 under et sånn slør av uvitenhet, og det er da "justice as fairness"-prinsippene. For det første ville vi 00:25:04.400 --> 00:25:13.100 tenkt oss at alle burde fått den friheten, den individuelle friheten som er forenelig med 00:25:13.100 --> 00:25:21.700 alle andres likerett til frihet. Så individuell frihet ville vi tenkt var riktig, bak dette sløret 00:25:21.700 --> 00:25:28.200 av uvitenhet, men det må ikke være en frihet som går utover andres rett til samme frihet. 00:25:28.200 --> 00:25:33.300 Vi ville gått inn for et prinsipp om rimelig like muligheter, vi ville tenkt oss at godene i 00:25:33.300 --> 00:25:38.500 samfunnet burde vært fordelt sånn at alle får 00:25:38.500 --> 00:25:45.800 rimelige like muligheter. Det er rettferdig godefordeling som gir alle borgerne rimelig 00:25:45.800 --> 00:25:55.000 like muligheter. Så ville vi også blitt enig til sist, det tredje rettferdighetsprinsippet, om at ulikehet, for eksempel ulik fordeling av 00:25:55.000 --> 00:26:03.700 inntekt, bare kan rettferdiggjøres om det er til de verst stiltes fordel. Rawls setter opp her som 00:26:03.700 --> 00:26:14.800 et tredje kriterium at alle typer av ulikhet skal testes ut fra fra om de er til de verst stiltes fordel. 00:26:14.800 --> 00:26:19.900 Vi kan diskutere veldig mye nærmere om hva disse prinsippene betyr, hva de impliserer og hva det innebærer 00:26:19.900 --> 00:26:24.600 mer konkret. Det skal jeg ikke gjøre her. Dette er mer for å eksemplifisere eller for å si 00:26:24.600 --> 00:26:31.900 littegranne om hva Rawls mener, og for å eksemplifisere hva en sånn rettferdighetseori innenfor 00:26:31.900 --> 00:26:36.700 liberalismen fremkommer på en sånn måte som dette her, og hvordan den kan se ut. 00:26:36.700 --> 00:26:41.250 Disse prinsippene da, er de universelle? 00:26:41.250 --> 00:26:50.400 Ja og nei. Det kan jo hende, sier Rawls, at prinsippene vi ville komme fram til 00:26:50.400 --> 00:26:56.400 under et sånt slør av uvitenhet ville vært noen litt andre. Kanskje Rawls tenker litt feil, kanskje han er 00:26:56.400 --> 00:27:04.000 preget litt for mye av sine verdier, eller kanskje han ikke komme fram til de mest upartiske prinsippene, så det kan 00:27:04.000 --> 00:27:10.900 hende at "justice as fairness" er en reviderbar rettferdighetskonsepsjon, som han sier, den er ikke skrevet i stein, 00:27:10.900 --> 00:27:17.100 og han sier også veldig klart at disse prinsippene her vil kunne implementere slitt litt eller 00:27:17.100 --> 00:27:22.000 kanskje til og med veldig forskjellige i forskjellige samfunn, alt etter disse samfunnenes bakgrunnskultur. 00:27:22.000 --> 00:27:31.700 Han sier likevel at de prinsippene vi ville kommet fram til vil nok være ganske like 00:27:31.700 --> 00:27:38.300 disse "justice as fairness"-prinsippene. Det finnes bare begrenset sett av "conceptions of justice" som vil kunne være gangbare 00:27:38.300 --> 00:27:46.200 i et moderne samfunn preget av pluralismens faktum og knappe ressurser, og som vi kunne enes om under 00:27:46.200 --> 00:27:53.900 et slør av uvitenhet, og som ulike mennesker med ulike begrepet om det gode liv vil 00:27:53.900 --> 00:28:00.900 kunne komme fram til en slags overlappende enighet om, sier han. Så det er ikke langt fra at han 00:28:00.900 --> 00:28:07.271 tenker at noen av disse prinsippene er universelle prinsipper. 00:28:08.311 --> 00:28:16.000 Så litt om Iris Marion Young og utraget fra "Justice and the Politics of Difference". 00:28:16.000 --> 00:28:20.900 Jeg skal snakke litt mer om det på forelesningen på mandag også, 00:28:20.900 --> 00:28:26.000 men men litt om det er nå også. Hvis dere har lest for eksempel introduksjonen fra denne 00:28:26.000 --> 00:28:34.100 boken så ser dere hvor viktig Rawls er for Young, på godt og vondt holdt jeg på å si. 00:28:34.100 --> 00:28:39.450 Det er et veldig viktig utgangspunkt for hennes teoretisering. 00:28:39.450 --> 00:28:46.500 Både Young og Rawls bedriver da en type normativ teori. 00:28:46.500 --> 00:28:53.100 De er opptatt av å teoretisere eksplisitt omkring hva som er rettferdig og urettferdig, men Young posisjonerer seg 00:28:53.100 --> 00:29:01.800 i motsetning til Rawls, også som en kritisk teoretiker. Det gjenspeiles egentlig både i hva slags idé om 00:29:01.800 --> 00:29:09.300 rettferdighet hun har, men også hva slags type av teoretiseering og tilnærming hun har til rettferdighetsdiskusjon. 00:29:09.300 --> 00:29:17.200 Det er det som gjør henne til en kritisk teoretiker, som vi skal se. Men det de likevel har felles er at begge ser på 00:29:17.200 --> 00:29:26.600 rettferdighet som den primære, kritiske målestokken når man skal vurdere samfunnsinstitusjoner våre, 00:29:26.600 --> 00:29:34.700 om de er bra eller dårlige, eller om de bør forandres. 00:29:34.700 --> 00:29:38.250 Her står de sammen mot en del andre teoretikere som 00:29:38.250 --> 00:29:47.300 ikke tenker at rettferdighet er det som er det viktigste kritiske vurderingskriteriet. 00:29:47.300 --> 00:29:52.600 Det de er uenig om er mer hvordan skal vi tilnærme oss spørsmål når vi diskuterer rettferdighet og hva betyr rettferdighet. 00:29:52.600 --> 00:30:00.600 Rettferdighet er den primære standarden, det er Young og Rawls enige om. Det andre de er enige om, 00:30:00.600 --> 00:30:04.250 som også er litt viktig å bite seg merke i, 00:30:04.250 --> 00:30:17.600 er at også Young skriver at "rational discourse", altså fornuftig eller rimelig diskusjon eller diskurs om 00:30:17.600 --> 00:30:26.000 rettferdighet gir mening. Rettferdighet er noe vi kan ha diskusjoner om, som vi kan 00:30:26.000 --> 00:30:32.000 diskutere ut fra gode eller ikke fult så gode grunner. 00:30:32.000 --> 00:30:39.800 Noen rettferdighetskrav er mer rasjonelle enn andre. Det ligger i forlengelsen av det Young vil si her. 00:30:39.800 --> 00:30:49.500 For eksempel nazistens krav om rettferdighet kan tenkes er mindre plausible, noe som vi bør gi mindre 00:30:49.500 --> 00:30:59.000 vekt enn anti-nazistens rettferdighetskrav. Det er massevis av krav om at det ene eller andre er 00:30:59.000 --> 00:31:05.500 urettferdig i samfunnet, og det er ikke sikkert alle kravene like rimelige, like holdbare, like plausible, 00:31:05.500 --> 00:31:12.500 og dette er noe vi kan diskutere. Det her også er jo på en måte noe kritisk teori og den 00:31:12.500 --> 00:31:18.800 type normativ teori som Rawls ekkseplifiserer egentlig også har til felles, i motsetning til 00:31:18.800 --> 00:31:28.100 positivister og bestemte typer av empirister, som jo tenker seg at "bør"-spørsmål, spørsmål om hva 00:31:28.100 --> 00:31:32.600 som er rettferdig og ikke rettferdig, rett og galt og sånn, det er egentlig bare spørsmål nærmest om smak og 00:31:32.600 --> 00:31:37.100 behag, altså er det ikke noe vi kan ha rasjonelle oppfatninger om. Og det er helt subjektivt, opp til hver enkelt å 00:31:37.100 --> 00:31:45.000 bestemme. Det er subjektive preferanser og ønskemål, det er ikke noe vi kan ha en rasjonell diskusjon om. 00:31:45.000 --> 00:31:52.900 Det mener både Young og Rawls er feil. Dette er noe vi kan diskutere. Når det gjelder måten vi 00:31:52.900 --> 00:31:59.700 diskuterer dette på, måte vi teoretiserer dette på og hva vi kommer fram til, der er de ikke enige. 00:32:01.700 --> 00:32:04.900 Hvilke typer av mer gjennomgående ankepunkter 00:32:04.900 --> 00:32:16.000 er det så Young har mot Rawlsiansk og tilsvarende rettferdighetsteori? Hva er det hun reagerer? Og hva er det hun tenker en 00:32:16.000 --> 00:32:24.400 kritisk teori om rettferdighet og urettferdighet må gjøre annerledes fra det Rawls gjør? 00:32:24.400 --> 00:32:32.000 For det første er hun veldig motstander av en rettferdighetsteori som er formulert 00:32:32.000 --> 00:32:41.700 for abstrakt og fra utsiden av sosialt liv. Hele den operasjonen som Rawls gjør når han 00:32:41.700 --> 00:32:47.900 sier at vi nærmest skal sette oss utenfor vårt eget samfunn, tenke bort 00:32:47.900 --> 00:32:54.500 samfunnsposisjoner og hvem vi er, vi skal tenke oss nærmest ut av vårt eget samfunn, og så bak et slør av uvitenhet skal vi 00:32:54.500 --> 00:33:02.100 diskutere oss fram til rettferdighetsprinsipper. Young vil være helt fundamentalt uenig i den type 00:33:02.100 --> 00:33:04.850 tankeoperasjoner. Det er ikke på den måten vi utvikler 00:33:04.850 --> 00:33:15.100 en teori om urettferdighet og rettferdighet, tenker hun. I motsetning en sånn tilnærming så forsvarer 00:33:15.100 --> 00:33:26.800 hun da i innledningskapitlet i "Justice and the Politics of Difference" en rettferdighetsteori utviklet i kontekst. 00:33:26.800 --> 00:33:34.700 "The call to be just is always situated in concrete social and political practices." 00:33:34.700 --> 00:33:44.000 Man skal ta utgangspunkt i konkrete sosiale og politiske praksiser, stå i de der man er, og ut fra det reflektere, 00:33:44.000 --> 00:33:51.200 diskutere og teoretisere hva rettferdighet er. Man skal ikke stille seg utenfor den, manvskal stå i den situasjonen og ut fra det 00:33:51.200 --> 00:33:58.800 utarbeide dette. I forlengelsen av dette, skriver hun, "to construct a universal normative 00:33:58.800 --> 00:34:05.800 system", for eksempel en sånn "justice as fairness"-konsepsjon, mer eller mindre universell, 00:34:05.800 --> 00:34:15.500 et sånt universelt normativt system som er utviklet i isolasjon fra det spesifikke samfunnet man 00:34:15.500 --> 00:34:23.400 er en del av, det tenker Young ikke er måten vi bør gå fram på. Men det klart at vi kan jo heller 00:34:23.400 --> 00:34:30.600 ikke bare parafrasere de normene og verdiene som er i samfunnet til enhver tid. Det blir jo 00:34:30.600 --> 00:34:35.199 ikke en veldig kritisk teori hvis vi bare samler opp hvilke verdier og oppfatninger folk har, og så tenker 00:34:35.199 --> 00:34:39.199 vi at det er det som er et rettferdig samfunn. 00:34:42.199 --> 00:34:47.199 Det blir en veldig ukritisk teori, og det er jo en kritisk teori som vi er på jakt etter. Vi trenger en form for kritisk 00:34:47.199 --> 00:34:54.699 distanse likevel til eksisterende praksis og institusjoner i samfunnene våre, for det kan jo være veldig mye galt med dem. 00:34:54.699 --> 00:35:03.300 Vi skal kritisere det da ut fra en eller annen idé om det gode eller rettferdighet som er 00:35:03.300 --> 00:35:13.300 utviklet utifra en eller annen slags filosofisk diskusjon på utsiden av dette, sånn som Rawls gjør da. 00:35:13.300 --> 00:35:23.000 Det er ikke den måten vi skal gjøre det på. Det vi heller skal ta utgangspunkt i er de normative mulighetene, 00:35:23.000 --> 00:35:31.400 "the normative possibilities", som er ikke-realiserte i konkrete samfunn, i konkret sosial og politisk praksis 00:35:31.400 --> 00:35:42.100 er det en del ikke-realiserte muligheter som vi som deltar i disse praksisene i samfunnet føler på, de er ikke realisert. 00:35:42.100 --> 00:35:48.800 Men vi opplever, vi som deltar i praksisene, vi som lever under samfunnssituasjonen, vi opplever disse 00:35:48.800 --> 00:35:59.700 mulighetene som mangler og som ønskemål, som begjær, som noe vi strever etter og som vi gjerne skulle hatt. 00:35:59.700 --> 00:36:04.550 Det er det vi skal ta utgangspunkt i. Immanent i praksisen, og i samfunnet og institusjonene 00:36:04.550 --> 00:36:14.000 finnes det et slikt urealisert potensial nærmest, mangler som vi kan sette ord på når vi 00:36:14.000 --> 00:36:18.100 tenker nærmere på hva det er vi higer etter, og som vi ønsker om, og som vi ikke har. 00:36:18.100 --> 00:36:25.500 Det er utgangspunktet. Her har hun en del nydelig formuleringer, må jeg bare si, av dette her, 00:36:25.500 --> 00:36:32.500 hvordan vi skal gå fram på denne måten. Hun skriver "norms and ideals arise from the yearning that is an expression of feedom. 00:36:32.500 --> 00:36:43.900 It does not have to be this way." Det er en type immanent kritikk hun 00:36:43.900 --> 00:36:50.600 fremholder her som viktig. Vi skal ta utgangspunkt i eksisterende praksis og den lengten vi har og det vi 00:36:50.600 --> 00:36:58.800 drømmer om og lengter etter i samfunnet som de er, og som da ikke er bare 00:36:58.800 --> 00:37:04.800 en parafrasere av hva som er, som da gir oss en kritisk distanse til det som er. 00:37:04.800 --> 00:37:12.200 For vi ønsker om og drømmer om at det kan være annerledes, at en annen verden er mulig. 00:37:12.200 --> 00:37:25.400 Det er det kritiske teoretiker bør ha som siktemål, deg viktigste rolle er å si at det bør ikke 00:37:25.400 --> 00:37:33.900 være sånn, og prøve å sette ord på andre måter det kan være på. En annen måte hun sier dette på er 00:37:33.900 --> 00:37:41.600 at den normative basises til kritisk teori kommer fra idealene og spenningene i disse konkrete samfunnene selv. 00:37:41.600 --> 00:37:48.800 Det er idealer som allerede er der i eller annen slags forstand, kanskje i en eller annen pervertert form, 00:37:48.800 --> 00:37:56.900 men de er der, det er ansatser. Kanskje i og med og prinsipper som vi har men som stadig vekk krenkes, kanskje 00:37:56.900 --> 00:38:03.500 i de prinsippene ligger noen idealer i de konkrete samfunnene. Hun er og veldig 00:38:03.500 --> 00:38:06.550 opptatt av sosiale og politiske bevegelser i 00:38:06.550 --> 00:38:14.700 konkrete samfunn som artikulerer opposisjon og kritikk, og utfordrer hegemoniske ideer i samfunnene, 00:38:13.700 --> 00:38:24.000 og som bringer inn da det viktige kritiske elementet i kritisk teori. 00:38:27.712 --> 00:38:31.500 Så kristiserer Young Rawls også 00:38:31.500 --> 00:38:36.800 på en del andre punkter. Her tror jeg jeg skal ta det ganske kort nå, for nå ble denne 00:38:36.800 --> 00:38:41.500 videosnutten enda litt lengre enn jeg hadde tenkt, og jeg har dårlig stemme som gjerne vil skal holde 00:38:41.500 --> 00:38:47.900 også på forelesningen på mandag. Men bare ganske kort, så starter jeg her igjen på forelesningen på mandag. 00:38:47.900 --> 00:38:59.800 Young har også andre typer av kritikk mot Rawls. Han og tilsvarende teoretikere er blitt altfor 00:38:59.800 --> 00:39:04.600 ukritisk til eksisterende institusjonelle strukturer. 00:39:04.600 --> 00:39:10.600 Har tre rettferdighetsprinsipper; alle har lik rett i frihet, vi skal sikre oss like muligheter, og 00:39:10.600 --> 00:39:14.700 når vi fordeler goder så må vi tenke på de verst stilte. 00:39:14.700 --> 00:39:22.200 Det er ikke sånn at Young er motstander av de prinsippene eller tenker at det var noe ille og mener dette, men hunmener at det er 00:39:22.200 --> 00:39:31.100 altfor uambisiøst, og gjennom sånne prinsipper av den typen så kommer vi ikke dypt nok i 00:39:31.100 --> 00:39:42.500 kritikken av hvordan samfunnsinstitusjonene våre er organisert. For eksempel er 00:39:42.500 --> 00:39:50.200 veldig viktige problemer i samfunnene våre i dag, veldig mange krav og kamper om rettferdighet 00:39:50.200 --> 00:39:56.710 dreier seg om hvem som skal ha makt over beslutninger og hvordan beslutningsprosesser er utformet. 00:39:56.710 --> 00:40:03.950 Dette setter Rawls fullstendig til side gjennom sin teori. 00:40:03.950 --> 00:40:10.800 Det dreier seg da for eksempel helt konkret om hvordan vi utformer politiske prosesser, 00:40:10.800 --> 00:40:19.200 parlamentene våre, valg, byråkratiets makt og rolle i samfunnet, og den type spørsmål. 00:40:19.200 --> 00:40:26.000 Kjempeviktige rettferdighetsspørsmål, tenker Young, blir på måte bare satt til side i Rawls teori, og er ikke egentlig ordentlig temaer. 00:40:26.000 --> 00:40:32.900 Andre typer rettferdighetsspørsmål dreier seg om arbeidsdeling, hvordan arbeidsdelingen er i samfunnet. Det mener Young er 00:40:32.900 --> 00:40:41.600 kjempeviktige rettferdighetsspørsmål. Young er, i likhet med Fraser, gammel feminist og veldig opptatt av feministiske 00:40:41.600 --> 00:40:46.700 spørsmål, så vaker litt i bakgrunn arbeidsdeling mellom kjønnene. 00:40:46.700 --> 00:40:51.900 Det er jo et klassisk rettferdighetssspørsmål hvis du kommer fra feministisk teori, det er 00:40:51.900 --> 00:40:59.500 på en måte ikke et spørsmål en gang hos Rawls. I det hele tatt det at vi har et samfunn som består av en hierarkisk arbeidsdeling der noen 00:40:59.500 --> 00:41:04.600 oppgaver og roller er viktigere enn andre, gir bedre lønn, gir mer selvbestemmelse, 00:41:04.600 --> 00:41:12.400 gir mer selvrealisering, og det systemet det må opp til debatt tenker Young. Det samme er da 00:41:12.400 --> 00:41:21.500 spørsmål knyttet til kultur. Kultur og kulturelle relasjoner, kulturell anerkjennelse, hvordan vi rangerer 00:41:21.500 --> 00:41:27.500 ulike kulturelle uttrykksformer og kulturelle praksiser, det er også rettferdighetsspørsmål. 00:41:27.500 --> 00:41:37.900 Hun tenker at Rawls teori ikke treffer disse tingene i det hele tatt, og blir altfor ukritisk til de eksisterende 00:41:37.900 --> 00:41:45.100 måtene dette fungerer på, for eksempel også til de eksisterende kulturelle rangeringene. 00:41:45.100 --> 00:41:51.300 Tredje punkt her, det henger sammen med punkt en og to, 00:41:51.300 --> 00:41:58.000 alt henger sammen med alt, i en teori så henger jo ting sammen forhåpentligvis. 00:41:58.000 --> 00:42:03.800 Dette henger sammen med at Rawls er for opptatt av rettferdighet i betydningen fordelingsrettferdighet, 00:42:03.800 --> 00:42:11.800 han er altfor opptatt av distributive spørsmål, distribusjon av materielle goder, når det er mange andre ting som også 00:42:11.800 --> 00:42:16.600 er viktig å diskutere og kritisere for at samfunnet vårt skal bli rettferdig,blant annet knyttet til 00:42:16.600 --> 00:42:25.100 dette med beslutningsprosesser, arbeidsdeling og kultur. Sånne spørsmål må også tas oppom vi skal kunne 00:42:25.100 --> 00:42:31.900 sikre et samfunn der alle er sikret muligheter for "self expression" og "self determination", et samfunn som er fritt, 00:42:31.900 --> 00:42:43.200 ikke bare fra "maldistribution" og som ikke er "oppressive" og ikke er preget av "domination". 00:42:43.200 --> 00:42:49.400 Dette er da termene hun ikke vil erstatte "distributions", fordelingsspråket med, men som 00:42:49.400 --> 00:42:55.900 kommer i tillegg og som er veldig viktige ting som må diskutere når vi snakker om rettferdighet. 00:42:55.900 --> 00:43:03.899 Hun har og et fjerde punkt her om at noen har jo prøvd å utvide 00:43:03.899 --> 00:43:11.300 diskusjoner om fordeling til å si at jo, noe rettferdighet dreier seg om fordeling grunnleggende 00:43:11.300 --> 00:43:16.500 sett, det er bare at vi må inkludere flere objekter for fordeling. Kanskje det er sånn at Rawls snakker 00:43:16.500 --> 00:43:21.700 for mye om fordeling av inntekter og posisjoner, men vi kan jo også snakke om fordeling av rettigheter ,fordeling av 00:43:21.700 --> 00:43:29.100 selvrespekt, fordeling av makt, men Young er opptatt av at dette i og for seg feilrepresenterer 00:43:29.100 --> 00:43:38.100 hva dette er for noe. Dette er ikke ting som kan distribueres på samme måte som inntekt. Sosialt liv, sier hun, skapes 00:43:38.100 --> 00:43:45.900 av regler og relasjoner og rettferdighet bør være en diskusjon av hvilke nasjoner og hva slags type 00:43:45.900 --> 00:43:54.400 relasjoner og regler vi har, og ikke bare om hvordan vi skal fordele ting. Det er en feiltilnærming til sosialt liv, det er 00:43:54.400 --> 00:44:04.100 en feil sosial teori, feil sosial ontologi som ligger til grunn for dette distributive paradigme i rettferdighetsteorien. 00:44:04.649 --> 00:44:11.100 Så er det et par punkter til her også, jeg tror at jeg avslutter her nå, så kommer jeg sterkere tilbake på forelesningen. 00:44:11.100 --> 00:44:15.400 Da starter vi med Young og så fortsetter vi enda mer med Sandel.