WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:10.900 Hei dere. Litt om politisk krise og demokrati fra meg her, som en intro til forelesningene nå på mandag 18. oktober. 00:00:11.900 --> 00:00:17.500 Som jeg snakket om på forrige forelesning så er Fraser og Jaeggi opptatt av at 00:00:17.500 --> 00:00:26.900 det er noen grunnleggende betingelser og forutsetninger for kapitalismen, og uten at disse betingelsene er der, 00:00:26.900 --> 00:00:36.900 så vil ikke den kapitalistiske økonomien fungere. Det gjelder for det første det de kaller sosial reproduksjon, 00:00:36.900 --> 00:00:46.700 eller det Fraser kaller etisk liv. Det kapitalistiske arbeidet, lønnsarbeidet, kapitalistisk 00:00:46.700 --> 00:00:56.600 utbytting vil ikke kunne foregå uten at det er ulønnet arbeid i familien. Sosialisering og omsorg 00:00:56.600 --> 00:00:59.849 av barn vil ikke kunne foregå uten at det er et 00:00:59.849 --> 00:01:06.300 levende sivilsamfunn, sosiale relasjoner, meningsfullt sosialt samkvem på ulike arenaer i samfunnet. 00:01:06.300 --> 00:01:15.700 Folk gidder ikke bare være kapitalistiske lønnsarbeidere. De er avhengige av for å 00:01:15.700 --> 00:01:22.900 leve og ha meningsfylte liv så trenger vi bredere sett av sosiale relasjoner og å kunne møte hverandre og 00:01:22.900 --> 00:01:30.800 se hverandre på andre måter enn i lønnsarbeidet. Så kapitalismen på en måte parasitterer på 00:01:30.800 --> 00:01:37.400 at dette fungerer på et eller annet vis. Selv om kapitalismen ikke bidrar selv til at dette skal fungere, 00:01:37.400 --> 00:01:44.200 snarere det motsatte, så er de helt avhengige av at denne sosiale produksjon faktisk fungerer. 00:01:44.200 --> 00:01:53.700 Tilsvarende kan man si om forhold til natur og miljø; kapitalismen er avhengig av en natur og 00:01:53.700 --> 00:01:59.200 tilgang til råvarer og naturressurser og så videre. 00:01:59.200 --> 00:02:07.900 Historisk sett så er ikke dette noe som kapitalisten har betalt for, 00:02:07.900 --> 00:02:16.000 naturen har vært gratis og noe man bare kunne hente fra og høste fra, og så sette inn i produksjon og utbytting. 00:02:16.000 --> 00:02:21.800 Så det er den andre betingelsen, og den siste er at også politikken og et politisk system, 00:02:21.800 --> 00:02:28.600 lovverk og så videre, er en uhyre avgjørende forutsetning og betingelse for at kapitalismen kan fungere. 00:02:28.600 --> 00:02:35.200 Kapitalistisk økonomi trenger et politisk system og et lovverk som beskytter det, som beskytter 00:02:35.200 --> 00:02:45.800 kontraktsrelasjoner, som gjør arbeiderne frie så de kan selge sin arbeidskraft, og alle de tingene der. 00:02:45.800 --> 00:02:54.000 Det er politikken som muliggjør kapitalismen. Det er politiske 00:02:54.000 --> 00:02:59.750 beslutninger og politiske prosesser og lover og regler som 00:02:59.750 --> 00:03:09.500 sikrer kapitalismen. Så er det samtidig sånn at måten kapitalismen fungerer på, og kanskje også i tiltagende grad, 00:03:09.500 --> 00:03:14.900 altså måten det fungerer på i dag, bidrar til å undergrave disse helt nødvendige 00:03:14.900 --> 00:03:22.200 betingelsene for den kapitalistiske økonomien selv. Kapitalismen undergraver her sine egne 00:03:22.200 --> 00:03:32.900 mulighetsbetingelser, og det er derfor det blir da kriser 00:03:32.900 --> 00:03:40.200 av ulike typer, som miljø- og klimakrise og økonomiske kriser, men også politisk krise. 00:03:40.200 --> 00:03:48.700 Der er det sånn at Fraser og Jaeggi særlig er opptatt av vår tids fremvekst av høyereautoritære 00:03:48.700 --> 00:03:55.500 bevegelser, og de mener selvsagt at disse bevegelsene er dypt urovekkende og problematiske, 00:03:55.500 --> 00:03:59.800 men de ser dem også som et uttrykk for en protest 00:03:59.800 --> 00:04:05.700 mot hvordan arbeiderne behandles under kapitalismen. Folk vil ikke finne 00:04:05.700 --> 00:04:13.500 seg i det lenger og gjør opprør mot nyliberalisme og liberale eliter. Det er den måten Fraser og Jaeggi ser det på. 00:04:13.500 --> 00:04:18.899 Så tenker de at det er helt avgjørende å kunne mobilisere mot politiske kriser som dette her, 00:04:18.899 --> 00:04:28.800 og i denne mobiliseringen står vi ikke uten redskaper. Det er ting å 00:04:28.800 --> 00:04:35.300 spille på også i den kapitalistiske samfunnsformasjonen, og det er fordi varelogikken 00:04:35.300 --> 00:04:41.700 står sterkt, men den gjennomsyrer ikke alt. Det er konkurrerende verdiordener, snakke Fraser og Jaeggi om, som kan 00:04:41.700 --> 00:04:50.600 mobiliseres her for politisk og sosial endring, i sosial strid, og gjennom sosiale bevegelser. 00:04:50.600 --> 00:04:58.400 I møte med politiske kriser er det politikkens veridorden de tenker seg at man skal mobilisere. 00:04:59.000 --> 00:05:07.600 Dette er da snakk om verdier, ideer og idealer som politisk likhet, ideen om at det finnes allmenne goder - fellesgoder - som 00:05:07.600 --> 00:05:14.900 vi alle ønsker oss og som vi alle kan mene viktig, men også og ikke minst ideen om demokrati. 00:05:14.900 --> 00:05:26.800 Det beste i møte med politiske kriser er ikke minst at vi mobiliserer det beste 00:05:26.800 --> 00:05:34.400 fra tenkning og idealene vi har om hva et demokratisk styresett, et demokratisk samfunn og demokratiske 00:05:34.400 --> 00:05:45.600 prosesser innebærer. Og med det kom vi over i det som skal være tema for det 00:05:45.600 --> 00:05:50.800 videre jeg skal si nå og for forelesningen på mandag, og det er nemlig da dette demokratiet som skal mobiliseres. 00:05:50.800 --> 00:05:59.000 I så fall bør vi være veldig opptatt av hva det er for noe. Vi snakker mye om demokrati men hva kan det bety 00:05:59.000 --> 00:06:03.000 og hva vil vi at det skal bety? 00:06:04.000 --> 00:06:11.000 Hva demokrati er, det er det helt sentrale spørsmålet i pensumbidraget av David Held. 00:06:11.000 --> 00:06:19.200 Han er kanskje den demokratiteoretikeren som er mest lest her i verden, han har skrevet 00:06:19.200 --> 00:06:28.000 noen veldig mye brukte lærebøker og introduksjoner til demokratiteori, og flere artikler. 00:06:28.000 --> 00:06:36.100 Han anlegger i den artikkelen, og i mye annet han skriver, ofte et historisk perspektiv på ulike demokratimodeller. 00:06:36.100 --> 00:06:42.600 Han viser hvordan ulike historiske epoker har blitt kjennetegnet av ulike modeller for demokrati, 00:06:42.600 --> 00:06:51.700 og han starter med å presentere den republikanske demokratimodellen, som var rådene i antikken, i de 00:06:51.700 --> 00:06:57.700 greske bystater og frem mot italiensk renessanse. Så beskriver han fremveksten av den liberale 00:06:57.700 --> 00:07:01.700 demokratimodellen på 1600-tallet og fremover. 00:07:01.700 --> 00:07:09.600 Han beskriver også framveksten av sosialistiske ideer om demokrati i kjølvannet av 00:07:09.600 --> 00:07:17.300 Marx og framveksten av sosialistiske bevegelser. Og så ender han opp med å beskrive, 00:07:17.300 --> 00:07:26.800 og veldig varmt forsvare, det han tenker er og bør være dagens demokratimodell. Det er da 00:07:26.800 --> 00:07:32.600 et kosmopolitisk demokrati hvor vi da ikke bare er opptatt av demokrati innenfor rammen av 00:07:32.600 --> 00:07:40.800 nasjonalstaten, men også er opptatt av å demokratisere internasjonale og overnasjonale organisasjoner, 00:07:40.800 --> 00:07:47.500 og også opptatt av å bygge flere og sterkere og mer demokratisk og rettferdig slike institusjoner. 00:07:47.500 --> 00:07:53.100 Han forsvarer at sånn bør det være, og han mener at det er mye av 00:07:53.100 --> 00:07:59.299 det vi også ser i dag. Det siste kan jo i hvert fall sikkert diskuteres. 00:07:59.299 --> 00:08:08.100 Det er selvfølgelig også innvendinger mot ideen om å overnasjonalt demokrati. Mot alle disse demokratimodellene 00:08:08.100 --> 00:08:16.300 står det diskusjon om og kan det være kritikk av og uenighet om. Jeg tenker dette er en 00:08:16.300 --> 00:08:24.800 sånn historisk framstilling som jeg synes er opplysende, og jeg tenker at den har veldig mye for seg. 00:08:24.800 --> 00:08:35.100 Fordi det er sånn at disse ulike demokratimodellene vokser fram gjennom et bestemt historisk forløp. 00:08:35.100 --> 00:08:41.100 Det er sånn at det var først på 1600-tallet og fremover denne ideen om det liberale 00:08:41.100 --> 00:08:46.800 demokrati, som vi i dag synes vi kjenner så godt, den vokste fram, og vi hadde 00:08:46.800 --> 00:08:53.800 helt andre ideer om demokrati før. Den soosialistiske kritikk av liberale demokratier 00:08:53.800 --> 00:08:59.500 vokser også fram i en bestemt historisk periode. I kjølvannet Marx' arbeider på 1800-tallet og framveksten av 00:08:59.500 --> 00:09:06.000 arbeiderbevegelsen så fikk vi fikk vi dette, og også disse diskusjon og overnasjonalt demokrati. 00:09:06.000 --> 00:09:10.900 Det er klart at det finnes det tenkere, ikke minst liberale tenkere, som tidligere har vært inne på sånne 00:09:10.900 --> 00:09:18.000 ideer - Kant og andre - men det er sånn at disse diskusjonene og forsøk på å liksom implementere, 00:09:18.000 --> 00:09:25.400 forsøk på faktisk å skape overnasjonale demokratiske instruksjoner, det er også en ganske ny greie. 00:09:25.400 --> 00:09:32.700 Dette hadde jo særlig vind i seilene kanskje på 1990-tallet da David Held kanskje hadde sin storhetstid. 00:09:32.700 --> 00:09:39.500 Det er en historisk dimensjon her som er veldig viktig, og som Held får godt fram. 00:09:39.500 --> 00:09:44.600 Samtidig er det også viktig å huske på, for det første, at det i alle historiske perioder 00:09:44.600 --> 00:09:52.400 gjerne har fantes flere konkurrerende modeller om demokrati, og at det har stått strid om hva demokrati skal være. 00:09:52.400 --> 00:10:00.500 Det fantes forsvarere av republikansk demokrati også under det liberale demokratiets fremvekst. 00:10:00.500 --> 00:10:00.500 også under det liberale demokratiets fremvekst. 00:10:00.500 --> 00:10:08.500 Det finnes jo forsvarere av liberalt demokrati også etter at den sosialistiske kritikken 00:10:08.500 --> 00:10:14.700 vokste fram og så videre. Så det at disse ulike modellene ikke bare er gjennom et 00:10:14.700 --> 00:10:22.300 historisk forløp, men også kan eksistere samtidig, det går kanskje bittelitt tapt i den fremstillingen hans, 00:10:22.300 --> 00:10:31.000 og også dette at det bare er én demokratimodell for hver historiske epoke. 00:10:31.000 --> 00:10:38.800 Det er jo simpelthen ikke riktig. Et siste poeng her nå er 00:10:38.800 --> 00:10:45.500 at den ideen om at demokrati kan bety mye forskjellig, kanskje er det 00:10:45.500 --> 00:10:51.600 selvsagt for mange av dere - liksom at det kan stå strid om hva demokrati er, at vi kan diskutere hva 00:10:51.600 --> 00:11:00.400 demokratiet skal og bør bety og sånn - men det er ikke alltid at det legges til grunn, tenker jeg. 00:11:00.400 --> 00:11:06.400 En ting er jo hverdagsprat, der driver vi jo ikke å problematiserer og 00:11:06.400 --> 00:11:11.400 utbroderer og definerer begreper så mye alltid - sånn sett tar vi for gitt litt at vi vet hva demokrati er - 00:11:11.400 --> 00:11:16.800 men jeg synes jo også det er mer problematisk i mediedekning, i politikk, og også ærlig talt i mye 00:11:16.800 --> 00:11:22.400 samfunnsforskning så har man en ganske selvsagt tilnærming til hva demokrati er. 00:11:22.400 --> 00:11:29.600 Demokrati er "free and fair elections" eller demokrati er liksom det representative demokrati. 00:11:29.600 --> 00:11:34.400 Og bare så det er sagt, dette er veldig viktige bestanddeler, tenker jeg. Både frie valg og 00:11:34.400 --> 00:11:40.300 representativt folkeforsamlinger tror jeg er veldig viktige bestanddeler i et demokrati. Men det er 00:11:40.300 --> 00:11:46.700 også andre ting som kan være viktig i et demokrati, og det ikke gitt hvordan dette skal forstås, fordi 00:11:46.700 --> 00:11:52.700 det er veldig mange som har tenkt mye og diskutert rundt dette. Ett av målene for dette 00:11:52.700 --> 00:11:59.550 kurset er at vi i hvert fall her skal være litt mer opptatt av å tenke på hva demokrati betyr, 00:11:59.550 --> 00:12:03.255 ulike betydninger og hva vi tenker at det bør bety. 00:12:06.250 --> 00:12:09.000 Veldig ofte når det snakkes om demokrati, så 00:12:09.000 --> 00:12:16.900 settes det likhetstegn ganske uten videre mellom demokrati og liberalt demokrati. Man snakker om demokrati i sin 00:12:16.900 --> 00:12:23.400 alminnelighet, men det man egentlig har i tankene er liberalt demokrati i en eller annen forstand. 00:12:23.400 --> 00:12:28.600 Hvis det er kanskje en viktig ting man skal lære av Held-artikkelen, så er det jo at demokrati er ikke bare 00:12:28.600 --> 00:12:34.700 liberalt demokrati, det finnes flere demokratimodeller. Dette kompliseres ytterligere av at 00:12:34.700 --> 00:12:41.500 liberalt demokrati også kan bety veldig mye forskjellig og henspiller på mye forskjellig, og blir 00:12:41.500 --> 00:12:46.100 brukt på ulike måter. Av og til når man snakker om liberalt demokrati, så snakker man egentlig bare om 00:12:46.100 --> 00:12:53.800 vestlige demokratier i sin alminnelighet, eller, litt bredere til og med, demokratier i verden i dag. 00:12:53.800 --> 00:12:58.700 Det er ganske generelt snakk om demokratiene som vi har nå, og så kaller 00:12:58.700 --> 00:13:02.600 man det for "liberal democracy". 00:13:02.600 --> 00:13:07.600 I andre sammenhenger så snakker man om liberalt demokrati som noe 00:13:07.600 --> 00:13:14.100 mye mer spesifikt, og gjerne da knyttet til de helt spesifikke tankene og teoriene om demokrati 00:13:14.100 --> 00:13:21.500 til de liberale politiske filosofer, for eksempel klassiske liberalere som John Stuart Mill 00:13:21.500 --> 00:13:31.300 eller Kant, som jeg alt har nevnt, eller kanskje nyere liberale tenkere som John Rawls, som jeg jo har snakket en del om på 00:13:31.300 --> 00:13:39.800 tidligere videoer og forelesninger. Det er veldig viktig at man får klargjort hva det er 00:13:39.800 --> 00:13:44.300 man snakker om, fordi det er veldig forskjellig å snakket om liberalt demokrati i betydningen 00:13:44.300 --> 00:13:50.100 demokratiene vi har i verden i dag og liberalt demokrati i betydningen som for eksempel John Rawls 00:13:50.100 --> 00:13:58.800 så det for seg. Det klart at det John Rawls mener om demokrati, styresett og politikk er jo ikke det 00:13:58.800 --> 00:14:04.600 det vi ser i verden i dag. Det er ikke to sider av samme sak. Det er veldig forskjellige ting, og Rawls 00:14:04.600 --> 00:14:11.900 har jo krav til et rettferdig samfunn og til et demokrati som mange av dagens demokratier Ikke 00:14:11.900 --> 00:14:16.300 lever opp til. Så her er det viktig å holde tunga rett i munnen, og gjerne klargjøre litt når vi 00:14:16.300 --> 00:14:24.100 diskuterer så vi ikke snakker forbi hverandre. Det liberale demokratiet kan også være 00:14:24.100 --> 00:14:29.000 en bestemt demoktatimodell. Det er jo på den måten David Held bruker det, og det er jo da knyttet 00:14:29.000 --> 00:14:35.300 til disse liberale tenkerne, og han prøver å kondensere ut noen mer allmenne pilarer i en liberal 00:14:35.300 --> 00:14:42.700 demokratiforståelse i sin skisse til en sånn modell. Og igjen, hovedpilarer i et liberalt 00:14:42.700 --> 00:14:50.300 demokrati er da individuelle rettigheter. Liberalere vektlegger for det første 00:14:50.300 --> 00:14:58.300 betydningen av sivile og politiske friheter, tankefrihet, ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og stemmerett. 00:14:58.500 --> 00:15:07.600 Liberalere vektlegger for det andre valg av representanter til parlamentet. Liberaldemokratiet er i høy grad og typisk 00:15:07.600 --> 00:15:14.300 et representativt demokrati knyttet til ideen om at vi velger representanter - folkevalgte - til et 00:15:14.300 --> 00:15:24.300 parlament, og at regjeringen utgår fra det parlamentet. Dette skjer da gjennom jevnlige frie valg. 00:15:24.300 --> 00:15:27.900 En tredje pilar man kan trekke fram med liberale demokratier er 00:15:27.900 --> 00:15:37.500 maktfordelingsprinsippet, at statsmakten skal deles inn i flere statsmakter, typisk da den 00:15:37.500 --> 00:15:42.800 lovgivende makt, den utøvende makt - som er da i regjering og forvaltning - og den dømmende makt - 00:15:42.800 --> 00:15:49.700 uavhengige domstoler. Ideen er da at disse statsmaktene skal være relativt uavhengig av hverandre og 00:15:49.700 --> 00:15:59.450 kunne kontrollere hverandre. Det er viktig i et demokrati ut fra slik liberalere ser det. 00:15:59.450 --> 00:16:06.600 Så kan man selvfølgelig knytte andre kjennetegn til hva det liberale demokratiet er. Fraser og Jaeggi vil typisk si at 00:16:06.600 --> 00:16:12.800 liberale demokratier - og det gjelder egentlig enten det er de demokratiene vi har i verden i dag eller 00:16:12.800 --> 00:16:23.800 i og for seg en del av teorien til de liberale tenkerne - beskytter også kapitalistens frihet og 00:16:23.800 --> 00:16:34.000 rettigheter, altså beskytter privat eiendomsrett og kontraktsfrihet. Liberale demokratier er 00:16:34.000 --> 00:16:42.400 sånn sett litt høyredreid, kunne man sagt litt flåsete. Det liberale demokratiet er på en måte 00:16:42.400 --> 00:16:49.700 den politiske forutsetningen for den kapitalistiske økonomien. Det er jo da et litt kritisk punkt 00:16:49.700 --> 00:16:59.400 fra deres side, at dette er også et kjennetegn ved liberale demokratier, 00:16:59.400 --> 00:17:06.900 at det forsvarer på en måte kapitalistenes interesser. Så er klart at dette her 00:17:06.900 --> 00:17:15.800 det kan - og bør sikkert også - nyanseres. Det er jo mange langt ut på venstresiden som samtidig 00:17:15.800 --> 00:17:23.300 vil si at de støtter mange sider ved det liberale demokratiet, som er for mange liberale, sivile, 00:17:23.300 --> 00:17:30.600 politiske friheter og som støtter maktfordelingsprinsippet. Så kan jo hende at de likevel er opptatt 00:17:30.600 --> 00:17:35.900 av andre ting i tillegg, for eksempel at de tenker at det representative demokratiet bør suppleres 00:17:35.900 --> 00:17:44.100 med mer direkte demokrati, eller de er kanskje opptatt av ikke bare at de 00:17:44.100 --> 00:17:50.400 skal ha sivile, politiske friheter, men at at vi også skal ha sosiale rettigheter, sosial likhet, 00:17:50.400 --> 00:17:55.400 rettferdig fordeling av materielle goder og den type ting. Men de vil jo likevel si at de også 00:17:55.400 --> 00:17:58.900 forsvarer liberalt demokrati og 00:17:58.900 --> 00:18:04.800 viktige bestanddeler og pilarer i liberalt demokrati. Det er jo derfor viktig at det går veldig 00:18:04.800 --> 00:18:12.000 godt an å tenke seg at man kan forsvare liberalt demokrati samtidig som man eksperimenterer og 00:18:12.000 --> 00:18:17.000 er interessert i å forsvare sider av andre demokratimodeller. Så det er viktig å tenke når man tenker seg disse 00:18:17.000 --> 00:18:22.500 demokratimodellene at man ikke tar en veldig sånn "enten/eller"-tilnærming. 00:18:22.500 --> 00:18:30.500 Modellene er på en måte litt idealtyper, og det lov å bruke elementer fra de ulike modellene. 00:18:30.500 --> 00:18:37.200 Samtidig så står jo modellene litt i motsetningforhold til hverandre. Det er klart at 00:18:37.200 --> 00:18:46.900 hvis du for eksempel forsvarer mye mer direkte demokrati, så står det i et spenningsforhold til ideen 00:18:46.900 --> 00:18:51.900 innenfor liberalt demokrati, hvor det er helt tydelig at det er den folkevalgte 00:18:51.900 --> 00:18:59.050 forsamlingen og de representative demokratiet prosedyrene som skal være de viktige. 00:18:59.050 --> 00:19:07.300 Så det er altså den liberale demokratimodellen, men det er i tillegg til andre demokratimodeller. 00:19:07.300 --> 00:19:16.300 En annen hovedmodell er den republikanske demokratimodellen. Innenfor denne modellen er man 00:19:16.300 --> 00:19:23.500 opptatt av at demokrati ikke bare dreier seg om å stemme ved valg og velge folkevalgte til 00:19:23.500 --> 00:19:34.200 parlamentet,. Et ordentlig demokrati, der er borgerne aktivt og direkte med i politiske prosesser over tid og på bred front. 00:19:34.200 --> 00:19:44.500 Ut fra republikanske idealer ser man på politisk liv som høyverdig og viktig, og 00:19:44.500 --> 00:19:51.800 som det gode liv, mens man innenfor liberal teori er mer tilbøyelig til å se på demokratiet mer som en 00:19:51.800 --> 00:19:59.350 beslutningsmekanisme, og så er det sånn at borgerne egentlig lever ut og realiserer 00:19:59.350 --> 00:20:06.900 seg selv mer på andre sosiale arenaer. Så tenker man innenfor republikanisme at det virkelig er politikken, 00:20:06.900 --> 00:20:15.200 det er der det skjer og det er der vi bør være. Og det er en dyd, til og med, å være aktiv deltagende borger. 00:20:15.200 --> 00:20:22.000 David Held snakker om den republikanske demokratimodellen ikke minst ut fra de greske bystatene i 00:20:22.000 --> 00:20:27.800 antikken. Der var det jo sånn at veldig mange ikke fikk lov å ta del i dette aktive politiske livet. 00:20:27.800 --> 00:20:36.000 Fremmede, fattige og kvinner var utelukket fra dette, så det var egentlig ganske få som faktisk 00:20:36.000 --> 00:20:40.500 fikk være borgerne, og mange vil si at derfor var ikke dette egentlig et demokrati 00:20:40.500 --> 00:20:46.000 sånn sett i det hele tatt. Men det er klart du kan tenke på det republikanske demokratiet uten denne 00:20:46.000 --> 00:20:53.800 type ekslusjoner og skjevheter der også. De gruppene som ble utelukket fra demokratiet i Athen tas med 00:20:53.800 --> 00:20:58.000 som aktive deltagere i politikken. 00:20:58.000 --> 00:21:05.000 Der også da en mer sosialistisk demokratimodell man kan tenke seg. Det sosialister 00:21:05.000 --> 00:21:12.500 typisk har vært opptatt av er at demokratiet kan ikke bare gjelde den politiske sfæren, det 00:21:12.500 --> 00:21:22.900 kan ikke bare dreie seg om valg til parlamenter. Demokratiet må også gjelde andre samfunnsarenaer og 00:21:22.900 --> 00:21:30.000 ikke minst må det gjelde økonomien, arbeid og produksjon. I dag er det sånn, det husker vi 00:21:30.000 --> 00:21:35.600 både fra Young og Fraser og Jaeggi, de sier at veldig viktige beslutninger vedrørende 00:21:35.600 --> 00:21:45.100 samfunnsutviklingen blir tatt av kapitalistene. Viktige beslutninger for hvor bedrifter 00:21:45.100 --> 00:21:51.800 legges, hva man skal bruke overskuddet til, hvem som får mye og hvem som får lite - disse 00:21:51.800 --> 00:21:56.700 beslutningene blir ikke tatt i parlamentet i det politiske systemet, de blir tatt på den økonomiske 00:21:56.700 --> 00:22:04.100 arenaen av eierne av produksjonsmidlene, grovt sagt vil sosialister si. 00:22:04.100 --> 00:22:13.100 Derfor så må man også demokratisere økonomien og arbeidslivet. 00:22:13.100 --> 00:22:20.700 En fjerde modell som Held er innom er dette med kosmopolitisk demokrati, at demokrati ikke bare 00:22:20.700 --> 00:22:25.700 skal gjelde innenfor rammene av nasjonalstaten, men også gjelde internasjonalt og i overnasjonale institusjoner. 00:22:25.700 --> 00:22:35.500 I tillegg til det som Held opererer med som hovedmodeller, så kan man operere med andre typer og modeller for demokrati også. 00:22:35.500 --> 00:22:40.800 Vi som bor her i Skandinavia og Norden bør jo vite litt om hva 00:22:40.800 --> 00:22:46.000 sosialdemokratiet er. Vi snakker jo oftere om våre demokratier som sosialdemokratier, og de er vel en god 00:22:46.000 --> 00:22:52.300 blanding, tenker jeg, av liberal demokratimodell; vi er opptatt av individuelle rettigheter, 00:22:52.300 --> 00:22:58.800 maktfordeling, Stortinget er ekstremt viktig i det norske styringssystemet. 00:22:58.800 --> 00:23:04.700 Samtidig så har vi jo elementer opplagt også fra en republikansk modell i de skandinaviske 00:23:04.700 --> 00:23:12.400 sosialdemokratier. Vi er opptatt av bredere deltakelse og inkludering av interessegrupper og 00:23:12.400 --> 00:23:22.000 sivilsamfunn. Vi er jo også inspirert av den sosialistiske modellen, dels så har vi jo 00:23:22.000 --> 00:23:28.600 vært opptatt av arbeidslivsdemokrati og at arbeiderne på ulike måter skal ha innflytelse i for 00:23:28.600 --> 00:23:35.500 eksempel norsk arbeidsliv, og vi er opptatt i det hele tatt av at demokratiet har og bør ha en sosial 00:23:35.500 --> 00:23:41.300 dimensjon. Vi ser oftest at velferdsstaten er ikke noe som kommer i tillegg til et demokrati, 00:23:41.300 --> 00:23:47.200 velferdsstaten er nødvendig for at vi skal ha et reelt demokrati. Vi trenger sosiale ordninger, 00:23:47.200 --> 00:23:53.700 velferdsordninger, økonomisk omfordeling for at demokratiet skal fungere som det bør, og 00:23:53.700 --> 00:23:58.650 demokratiet bør være sosialt i den i den forstand. 00:23:58.650 --> 00:24:05.200 Så det var sosialdemokratiet, men du kan også tenke deg mer sånn sivilsamfunnsdemokrati, 00:24:05.200 --> 00:24:11.600 demokrati som vektlegger sosiale bevegelser enda sterkere enn vi gjør også 00:24:11.600 --> 00:24:17.700 skandinaviske og nordiske land. Vi er for eksempel har veldig opptatt av partene i arbeidslivet, men vi er 00:24:17.700 --> 00:24:26.900 mindre opptatt av å inkludere andre og bredere i sivilsamfunnet, vil jeg si. Du kan også tenke deg 00:24:26.900 --> 00:24:36.800 enda andre typer av demokrati knyttet til ideer om direkte demokrati. 00:24:36.800 --> 00:24:43.100 Direkte demokrati kan også være inspirert av republikansk tenkning, sosialistisk tenkning, 00:24:43.100 --> 00:24:49.800 men som kan få nye former og formuleres på nye måter. 00:24:49.800 --> 00:24:56.300 Vi skal jo se senere, ikke nå på mandag men neste mandag, skal jeg ta opp Hélène Landemores forslag 00:24:56.300 --> 00:24:59.750 til å fornye direkte demokrati, 00:24:59.750 --> 00:25:07.500 hennes forslag til hvordan det kan revitaliseres gjennom bruk av lekfolkskonferanser, gjennom 00:25:07.500 --> 00:25:17.600 bruk av digitale plattformer, og gjennom mye annet spennende også som hun foreslår. 00:25:21.600 --> 00:25:27.800 Da var kommet til siste her. Håper jeg ser mange av dere på 00:25:27.800 --> 00:25:36.000 forelesningen nå 18. oktober. Da skal vi snakke litt om gruppearbeidet fram mot denne konferansen 18. og 19. november, 00:25:36.000 --> 00:25:42.200 og ellers skal jeg snakke litt videre om demokrati. Her skal vi egentlig 00:25:42.200 --> 00:25:50.500 introdusere og diskutere enda noen demokratityper. Kommunikativt demokrati forsvarer Iris Marion Young, 00:25:50.500 --> 00:25:54.900 som da er en kritikk av deliberativt demokrati, som dels kan knyttes litt til det Bjørn har 00:25:54.900 --> 00:25:58.200 snakket om tidligere, og jeg til dels og, om 00:25:58.200 --> 00:26:10.500 Jørgen Habermas, men også til Cristina Lafont og hennes nye forsvar av deliberativt demokrati. 00:26:10.500 --> 00:26:17.900 Vi skal snakke om agonistisk demokrati, som Chantal Mouffe forsvarer, og som er formulert 00:26:17.900 --> 00:26:24.900 både som en kritikk, egentlig vil jeg si, av liberalt demokrati og deliberativt demokrati. 00:26:24.900 --> 00:26:30.000 Flott om dere fått sett eller til og med lest pensumtekstene av Young og Mouffe 00:26:30.000 --> 00:26:40.000 til forelesningen. Jeg håper det skal gå greit å følge likevel, men det hadde vært ekstra bra om dere hadde mulighet til det.