WEBVTT 00:00:00.000 --> 00:00:18.900 Hei. Jeg håper at den gjør opptak, det skal den gjøre. Velkommen til denne videosnutten, uten kamera, om Hartmut Rosa, 00:00:18.900 --> 00:00:37.200 fjerde generasjon av kritisk teori, tysk kritisk teori hvert fall. Det blir en forelesning basert på den danske teksten, altså en 00:00:37.200 --> 00:00:44.700 forelesning som handler mer om akselerasjon enn om resonans. 00:00:44.700 --> 00:00:58.800 Det kan jeg likeså godt si med det samme. Dere har to tekster av Rosa; den danske som, selv om den er fra 2020, faktisk 00:00:58.800 --> 00:01:10.000 helt klart er eldre, om vi er kritisk og liksom handler om akselerasjonsbegrepet og de konsekvenser fremmedgjørelse 00:01:10.000 --> 00:01:18.600 og så videre som den stigende akselerasjonen medfører. Også har vi den engelske teksten som er mer sentrert om resonansbegrepet, 00:01:18.600 --> 00:01:33.300 og også er nyere. Resonansbegrepet blir en form for svar, en mer positiv form for svar faktisk, et forsøk på å skissere 00:01:33.300 --> 00:01:44.000 en måte å forbinde til verden på som er essensielt ikke-fremmedgjørende. Og det kommer liksom først i den engelske teksten. 00:01:44.000 --> 00:01:57.300 Så i dag så blir det den danske teksten, og først og fremst sentrert rundt den negative diagnosen, altså akselerasjonsdiagnosen. 00:02:02.300 --> 00:02:22.800 "Fremmedgjøresle og acceleration" - hele teksten på dansk. Rosa er litt rotete, så det er ikke helt lett å få en klar rød tråd i teksten. 00:02:22.800 --> 00:02:32.800 Men denne teksten beveger seg litt over først diagnostiseringen, altså hva er det hans kritiske prosjekt består av, 00:02:32.800 --> 00:02:44.400 og det består av å påvise at det sen-moderne samfunn er kjennetegnet av akselerasjon på alle nivåer og på alle områder. 00:02:44.400 --> 00:02:59.500 Så det er det første, og så beveger han seg over i en diskusjon av kritisk teori, sin egen teori versus den kritiske tradisjonen 00:02:59.500 --> 00:03:13.000 og så videre. Det akter jeg faktisk å bruke mye tid på; dels hvordan han oppfatter den kritiske tradisjonen, dels kan man si hvordan 00:03:13.000 --> 00:03:27.000 han liksom plasserer seg selv. Hans kritikk, kort, av Habermas og Honneth. Honneth var hans PhD-veileder - hans "doktorvater" 00:03:27.000 --> 00:03:39.600 som det heter på tysk. Så vi skal en kort omvei hvor jeg også introduserer litt om Habermas og Honneth så dere forstår 00:03:39.600 --> 00:03:53.900 hva Rosa kritiserer der, og så videre til fremmedgjørelses-begrepet og det peker da frem mot den neste teksten 00:03:53.900 --> 00:03:59.750 som jeg skal ta for meg i forelesningen på mandag. 00:03:59.750 --> 00:04:10.000 Men jeg skal forsøke å gjøre det litt kortere enn den forrige videosnutten om Frankfurterskolen, eller den tidlige Frankfurterskolen. 00:04:10.700 --> 00:04:28.500 Så vi starter rett på med et sitat. "Man må da bestemt kalde et regime 'totalitært', når det får mennesker til at vågne op midt om natten 00:04:28.500 --> 00:04:37.600 grebet af stor angst og voldsom åndedrætsbesvær, badet i sved og med hjertebanken, fordi de tror de skal dø i næste nu." 00:04:37.600 --> 00:04:48.800 Jeg vet ikke hvor mange av dere som kjenner sånn panikkangst, stressfenomener og så videre, men det er jo, kan man si, noe som 00:04:48.800 --> 00:04:57.549 har utviklet seg til en folkesykdom, ikke minst i de skandinaviske eller vestlige landene. 00:04:59.549 --> 00:05:09.500 Det er jo poenget hans her, at vi har å gjøre med en form for patologi som jo må være samfunnsindusert, siden det er så mange 00:05:09.500 --> 00:05:26.300 mennesker som har det på den måten. I hans optikk er disse patologiske fenomener på sitt vis den eneste responsen til 00:05:26.300 --> 00:05:34.400 en syk samfunnstilstand, nemlig en samfunnstilstand kjennetegnet av akselerasjon på alle områder. 00:05:34.400 --> 00:05:48.000 Og han fortsetter: "Ikke desto mindre kan man være sikker på, at der er flere mennesker, der vågner op om natten på den måde i vores 00:05:48.000 --> 00:05:56.900 såkaldte frie, utviklede vestlige lande end for eksempel i Saddam Husseins Irak eller Nordkorea." 00:05:58.200 --> 00:06:15.900 Han setter tingene på spissen her, må man nok si, men poenget er jo liksom klart. Hans diagnose også, altså akselerasjon, var en 00:06:15.900 --> 00:06:28.700 progressiv kraft, at den brøt med stivnede samfunnsformasjoner, stivnede former for herredømme og var med på å sette 00:06:28.700 --> 00:06:41.500 individet fri, i lang tid i det moderne samfunn førte til økt mobilitet eller henger sammen med økt mobilitet, konkurranse på meritt 00:06:41.500 --> 00:06:57.800 istedenfor askriptive verdier leder til mobilitet, til individualisering, til utdannelse og alskens former for innovasjon og 00:06:57.800 --> 00:07:10.799 teknologisk utvikling, altså skapte autonomi og relasjoner til verden hvor mennesket så og si er selv-lovgivende. 00:07:10.799 --> 00:07:25.100 Denne autonome relasjonen har nå forsvunnet, tvert imot så er det igjen samfunnet, eller et nytt totalitært tidsregime, som har 00:07:25.100 --> 00:07:40.900 makten over oss. Vi er ikke lengre selv-skapende, men underlagt dette tidsregimet. Det er et maskineri, sier Rosa, som 00:07:40.900 --> 00:07:54.200 knuser oss, ikke minst i arbeidslivet og utdannelsessystemet. Jeg håper dere får lest teksten fordi en attraksjonene er faktisk 00:07:54.200 --> 00:08:03.001 at han er en glimrende fenomenologisk beskriver. Så det er en rekke beskrivelser også av stress blant studenter som jeg tenker 00:08:03.000 --> 00:08:07.230 at dere vil gjenkjenne. Så prøv å få lest teksten. 00:08:10.270 --> 00:08:20.300 Det var en grunnleggende analyse, simpelthen en idé om at samfunnet akselereres tidsmessig tidsmessig på en rekke områder. 00:08:20.300 --> 00:08:30.200 Jeg skal komme litt tilbake til dette, men det er egentlig ikke selve den kritiske diagnosen, hva er akselerasjon står i sentrum her. 00:08:30.200 --> 00:08:42.790 Da må dere lese den andre delen av boken. Her forbinder han seg så til den kritiske tradisjonen, og da vil jeg komme med 00:08:42.800 --> 00:08:50.100 noen poenger her; noen av dem som jeg ikke egentlig fikk helt fram sist hos Adorno, men som også kommer fram her, 00:08:50.100 --> 00:09:00.501 og hvor den tidlige generasjonen i den grad ville være helt enig. Så en ting som kjennetegner den kritiske teori, 00:09:00.501 --> 00:09:11.000 hele den kritiske teori og ikke bare Rosa, men kritisk teori som sådan, er det man kunne kalle - og det skal jeg forklare - er 00:09:11.000 --> 00:09:26.300 en kritikk av ontologi. Altså, en kritikk av andre teorier som forsøker å gi ahistoriske bilde rav hvordan ting er. 00:09:26.290 --> 00:09:37.400 Det er ikke helt den samme kritikk som vi snakket om sist, altså kritikk av empiristiske og positivistiske vitensidealer. 00:09:37.400 --> 00:09:47.300 Her er det mer sånn en teoretisk kritikk av andre teorier som liksom mener de tidløse svar på store spørsmål - hva er mennesket? - 00:09:47.300 --> 00:09:57.100 og som liksom gir tidløse svar på det. Da er poenget her at hvis man er kritisk teoretiker 00:09:57.100 --> 00:10:09.200 så er man også materialist, da har man en eller annen idé om at det presise historiske og teknologiske startet, de presise 00:10:09.200 --> 00:10:24.500 samfunnsomgivelser er med på å avgjøre og forandre vår eksistens hele tiden. Så man må til enhver tid gripe at det man begriper, 00:10:24.500 --> 00:10:36.000 kan man si, i en historisk og samfunnsmessig kontekst. Hvis man skal lage en analyse av kjærligheten, så nytter det ikke å 00:10:36.000 --> 00:10:45.000 snakke om et eller annet essensielt, ahistorisk, menneskelig fenomen som kjærligheten er, nei. Så man går direkte inn i 00:10:45.000 --> 00:10:56.100 de nåtidige omstendigheter for det fenomenet man tenker og nettopp plasserte og så videre, for liksom å være på høyde 00:10:56.100 --> 00:11:05.000 med den tiden man er en del av. Det er faktisk det han sier her: "Den overbevisning at sandhet alltid er historisk bundet og 00:11:05.000 --> 00:11:12.500 afgrænset (...)", altså at det ikke finnes noen ahistorisk og epistemologisk sannhet, eller former for teoretisk analyse og 00:11:12.500 --> 00:11:21.500 moraler tett knyttet til skiftende former for sosial praksis. Altså, skiftende former for liv i et samfunn, menes det her. 00:11:21.500 --> 00:11:29.700 Det er en helt avgjørende overbevisning for denne her filosofiske, kritiske tradisjonen som jeg er en del av, sier Rosa. 00:11:29.700 --> 00:11:42.000 Det betyr også at vi hele tiden må lage vår kritiske teori om. Det er jo også det han mener å gjøre med å bringe dette 00:11:42.000 --> 00:11:55.100 resonansbegrepet inn. Han sier også andre ting, og jeg hopper litt og det blir litt fragmentarisk, men det handler stadig om begreper 00:11:55.100 --> 00:12:15.100 og hvordan han knytter det til den kritiske tradisjonen. Og det han sier her er jo noe han knytter til lidelsen (suffering). 00:12:15.102 --> 00:12:25.000 Det gjør Adorno også. Det fikk jeg ikke helt fram, men også den impulsen er helt klart inspirert av kritisk teori. Tenk på Adornos bok 00:12:25.000 --> 00:12:40.600 "Minima memoralia", altså tanker fra et ødelagt liv - "thoughts from a damaged life" - og den lidelsen ikke minst Adorno selv føler, 00:12:40.600 --> 00:12:53.500 som han liksom prøver å vende om til en kritikk. Men altså, hva sier Rosa her? Det handler om hvilke normer som egentlig brukes 00:12:53.500 --> 00:13:01.800 som grunnlag for kritikk, altså grunnlag for vurdering av sosiale institusjoner og strukturer. 00:13:01.800 --> 00:13:16.600 Og igjen, det kan ikke tas fra et ahistorisk standpunkt. Vi må gå konkret til verks og undersøke hvilke tidsmessige former 00:13:16.600 --> 00:13:30.700 for lidelse, hvilke tidsmessige nåtidige patologier - og det er jo klart at han nettopp her tenker på sin egen analyse av 00:13:30.700 --> 00:13:42.300 resonans og fremmedgjørelse, ikke sant. Vi må ta utgangspunkt i denne her konkrete menneskelige lidelse. 00:13:42.300 --> 00:13:49.805 Det er det som er det normative utgangspunktet for den kritiske tradisjon, sier han. Også kommer noe selvfølgelig er 00:13:49.800 --> 00:13:59.700 ganske interessant; "Lidelse er imidlertid ikke identisk med bevidst modstand. Der er derfor altid den mulighed at de sociale aktører 00:13:59.700 --> 00:14:13.300 lider uden rigtig at være klar over det: det er her teorierne om falsk bevidsthed og ideologikritik kommer ind i billedet." 00:14:13.300 --> 00:14:23.200 Og det er jo klart at det er jo - hva skal man si - han åpner jo litt Pandoras eske her, fordi det er jo et kritikkpunkt mot den kritiske 00:14:23.200 --> 00:14:35.000 tradisjonen. At den kritiske tradisjonen liksom tror at samfunnet er helt fryktelig, og det er en stor katastrofe, og det hele er 00:14:35.000 --> 00:14:42.500 infisert med instrumentell rasjonalitet, men herregud, hvis du kikker ut av vinduet så kan du jo se at fleste mennesker 00:14:42.500 --> 00:14:54.000 har det jo bra. De er hvert fall ikke klar over at de lider på den måten de kritiske teoretikerne påstår at de gjør. 00:14:54.000 --> 00:15:08.200 Så det ligger jo en - man skal passe på hvilke uttrykk man bruker, men - man kan si at det ligger, vil noen si, 00:15:08.200 --> 00:15:24.700 en viss arroganse, altså en viss insisterer på at den falske bevissthet hos folk er - hva skal man si - stor og 00:15:24.700 --> 00:15:36.400 utbredt, og at de, oss kritiske teoretikere, faktisk vet bedre enn folk selv hvordan de går rundt og har det. 00:15:36.400 --> 00:15:53.700 Denne impulsen er jo noe som blir kritisert fra andre teoriers side. Så vær oppmerksom på det. Det er jo en ganske stor forklarings- 00:15:53.700 --> 00:16:04.000 byrde, altså å skulle gjøre oppmerksom på at aktører som selv tror de er okey eller har det bra rent faktisk går rundt og lider. 00:16:08.700 --> 00:16:18.200 Og han fortsetter her: den mest lovende vei å gå for sånn en kritisk teori er et eller annet med å prøve 00:16:18.200 --> 00:16:34.000 hvordan det rent faktiske liv som folk har egentlig passer sammen med deres ideer om det gode liv. Poenget er jo selvfølgelig 00:16:34.000 --> 00:16:43.000 at hvis man rent faktisk ser man etter så har folk ikke et særlig bra liv, da må man så fortelle folk at det har de faktisk ikke. 00:16:45.900 --> 00:16:54.000 Da er det jo klart, da må han jo liksom fokusere på de negative fenomenene, fullstendig som Adorno vil gjøre, sant. 00:16:54.000 --> 00:17:04.000 Så vi er underlagt det her nye tidsregimet, og størstedelen av vårt arbeidsliv er heteronomt har vi hørt, altså vi blir hele tiden 00:17:04.000 --> 00:17:13.200 underkastet prosesser, prosedyrer og nye teknologier og så videre som stresser oss og som vi ikke er herre over. Det er ekstremt 00:17:13.200 --> 00:17:23.501 frustrerende, ikke sant. Nå kan jeg igjen ikke finne ut av hvordan trykke opp kompendier, og vår interaksjon med de studerende 00:17:23.501 --> 00:17:36.200 går igjennom digitale media og så videre, det er masse ting å være trist over og bli fremmedgjort av i vårt arbeidsliv. Det er ekstremt 00:17:36.200 --> 00:17:53.200 stressende. Selv om det sikkert er folk som har det verre enn meg, så er det jo ikke helt hykleri eller sutring. 00:17:51.200 --> 00:17:59.900 Det er hvert fall andre, eller mange, som blir stresset på arbeidet eller som student eller på videregående. 00:18:03.900 --> 00:18:13.900 Der har han jo igjen noen ganske gode eksempler, gode fenomenologiske, empiriske analyser av disse fenomenene, 00:18:13.900 --> 00:18:21.900 ikke bare blant studenter, men sånn i det hele tatt så er det en av tingene han er god på. Altså, å rent faktisk beskrive ting. 00:18:21.900 --> 00:18:38.600 Men han er også inspirert av - jeg kan ikke huske hva han heter og kan ikke undersøke det nå - men det er en bestemt bok om 00:18:38.600 --> 00:18:45.000 "the burned out society", jeg tror det er en eller annen fransk psykolog som skrev bok for 10 år siden. Så dette 00:18:45.000 --> 00:18:57.809 "burned out"-fenomenet er liksom noe som han legger ganske mye vekt på. Og det er jo klart, fordi det lukter jo av for mye 00:18:57.809 --> 00:19:10.500 akselerasjon, ikke sant. Det er hvert fall sånn han analyserer det; "burned out"-fenomenet, stress, angst, depresjon. Igjen, det er 00:19:10.500 --> 00:19:22.700 20% av den norske befolkningen, har jeg hørt, har psykiske diagnoser, eller 20% på videregående eller hva, men altså. 00:19:22.700 --> 00:19:37.700 Man kunne faktisk argumentere for - og det er jo det han gjør - at disse diagnosene og sykdommene og patologiene er så 00:19:37.700 --> 00:19:46.400 utbredte at de viser at folk lider. Et stort antall gjør jo det. 00:19:50.000 --> 00:20:01.300 Han fortsetter litt. Igjen hopper jeg litt til et helt annet sted, men han har jo også denne ideen om tre typer kritikk i 00:20:01.300 --> 00:20:12.400 den kritiske tradisjonen. Den første er en kritikk på helhetsplanet, altså noen ideer om at samfunnet er karakterisert av bestemte 00:20:12.400 --> 00:20:24.000 utviklingslinjer. Hos Marx ideelt sett var det jo noe med at verden var programmert, kan man si, kapitalismen vil oppleve stadig 00:20:24.000 --> 00:20:34.500 stigende kriser, og til slutt så vil arbeiderklassen bli tvunget til å gjøre opprør, og resultatet ville bli en ny sosialistisk 00:20:33.500 --> 00:20:43.500 samfunnsformasjon. Altså det har man jo droppet, men det er jo stadig vekk noen ideer om hvordan man kan analysere samfunn 00:20:43.500 --> 00:20:54.400 i forhold til noen funksjonelle analyser. Det finnes også hos Habermas og sp videre. Det gjør han også, og det har jeg ikke 00:20:54.400 --> 00:21:04.199 skrevet her, men det som han kaller dynamisk stabilisering har jo noe å gjøre med en sånn funksjonell analyse 00:21:04.199 --> 00:21:16.000 og de følger som er. Så er det en moralsk kritikk, som han og gjør med distribusjon, altså rettferdighet og materiell likhet. 00:21:16.000 --> 00:21:28.500 Hvordan er godene egentlig fordelt, får alle det samme? Og så er det en etisk form for kritikk som handler om individets 00:21:28.500 --> 00:21:40.500 mulighet for å realisere seg selv, for å unngå i relasjoner til omverdenen eller til andre som er fundamentalt meningsgivende. 00:21:40.500 --> 00:21:52.800 Det er ingen tvil om at det nettopp er treeren her, altså kravet til den enkelte, det gode liv, som en mer kontekstbestemt og 00:21:52.800 --> 00:22:01.600 partikularistisk idé om rettferdighet enn denne her med bare universelle rettferdighetskrav og så videre 00:22:01.600 --> 00:22:09.000 Det er ingen tvil om at det er treeren som han liksom legger merke til og legger vekt på. 00:22:11.000 --> 00:22:22.100 Han sier selv at det handler om å integrere disse tre formene for samfunnskritikk for dermed å fortsette tradisjonen etter de eldre 00:22:22.100 --> 00:22:30.500 versjonene av kritisk teori, som alltid søkte, sier han, "at kombinere en Marx-inspirert funktionel kritik af de inhærente og 00:22:30.500 --> 00:22:41.605 uovervindelige klassemodsætninger i det kapitalistiske samfund (...)". Det vet jeg nå egentlig ikke om jeg synes er så riktig, om han er 00:22:41.605 --> 00:22:49.500 helt på kanten her. "(...) og en moralsk kritik af [samfunnets] grundlæggende fordelingsmæssige uretfærdighed" og 00:22:49.500 --> 00:22:56.800 "en etisk kritik af det fremmedgjorte liv med rod i den unge Marx" og så videre. 00:22:59.800 --> 00:23:11.100 Det er egentlig en del å si her, men jeg skal gjøre det kort. Jeg vil jo si at det som er kjennetegnet på Rosas analyse er en klar 00:23:11.100 --> 00:23:20.000 vektlegging av det som han kaller det etiske, altså det her fremmedgjorte og så videre. Det er hvert fall der han kommer inn 00:23:20.000 --> 00:23:35.300 med sitt resonans-begrep. Det er ikke mulig å gå rundt hvordan godene er fordelt og at det er noen som får mindre del av kaken 00:23:35.300 --> 00:23:48.700 enn andre. Det er simpelthen bare ikke helt det som interesserer han. Jeg mener nok heller ikke at det egentlig interesserer i 00:23:48.700 --> 00:23:58.300 spesiell grad den kritiske teori, den tidlige kritiske teori. Det har jo tradisjonelt vært fokus på fremmedgjørelses-begrepet 00:23:58.300 --> 00:24:07.100 snarere enn universelle rettferdighets-prinsipper som har ligget til grunn for den kritiske teori. Man kan diskutere om det også 00:24:07.100 --> 00:24:11.000 forholder seg slik med Habermas, men det lar vi ligge her. 00:24:13.000 --> 00:24:26.554 Igjen hopper jeg. Men igjen er det her en klar forbindelse til den tidlige kritiske teori med hans måte å bruke natur- og 00:24:26.554 --> 00:24:35.200 kultur-begrepene på, direkte som "Opplysningens dialektikk", altså. "Hvis [de socioøkonomiske 'makrobetingelser'] ikke 00:24:35.200 --> 00:24:44.700 skal overlades til det tilføldige resultat af ukontrollerede, aggregerede kræfter (...)" - det er jo nettopp samfunn som har 00:24:44.700 --> 00:24:53.600 blitt natur, altså noen ting som burde være noe som har mening og noe vi kunne styre finnes klart, men som liksom 00:24:53.600 --> 00:25:02.650 har selvstendiggjort seg for oss og til en viss grad styrer oss: ukontrollerte, aggregerende krefter. 00:25:02.650 --> 00:25:17.100 Det er natur-begrepet. "[de burde være uformet] af den kollektive viljesdannelse", altså. Forestillingen om autonomi på det store 00:25:17.100 --> 00:25:27.100 plan, altså menneskets samfunnsmessige autonomi, det så allerede Rousseau. Denne forestillingen om autonomi, altså 00:25:27.100 --> 00:25:40.200 evnen til å lovgi for seg selv, evnen til å skape et samfunn for oss selv, og være, kan man si, dette samfunnets egentlige skapere. 00:25:40.200 --> 00:25:48.900 Så å oppnå kontroll med dette samfunnet, den "kan kun bevares hvis de socialt konstruerede livsbetingelser kan forstås som et 00:25:48.900 --> 00:25:58.450 resultat af demokratisk selvstyre." Hvis det samfunnet vi lever i skal forestille å liksom være vårt samfunn, da må det 00:25:58.450 --> 00:26:14.500 være et resultat av noen rasjonelle, meningsfulle, kulturelle prosesser. Her blir han litt konkret politisk, altså: resultat av 00:26:14.500 --> 00:26:30.200 et rasjonelt demokratisk, meningsdannende regime. "Hvis livet skal kunne udformes gennem menneskets selvbestemmelse, 00:26:30.200 --> 00:26:39.400 må naturens 'blinde' restriktioner takles og overvindes ved hjælp af vedenskab, tæknologi, uddannelse og en stærk økonomi." 00:26:39.400 --> 00:26:52.000 Igjen er det en forbindelse helt tilbake til Marx i virkeligheten, og kanskje også i lenger. Det er et eller annet her med at ting 00:26:52.008 --> 00:27:02.250 snudd på hodet, at - jeg gjentar meg selv hele tiden, men - at det som burde ha vært kultur rent faktisk er natur, 00:27:02.250 --> 00:27:11.300 at vi burde ha kontroll, men istedenfor så er det noe som kontrollerer oss, som naturen tradisjonelt har gjort 00:27:11.300 --> 00:27:20.700 Vi får liksom ikke revet oss løs av det naturlige og skapt en egen menneskelig kultur. 00:27:21.700 --> 00:27:32.800 "Dette er oplysning: at skabe et samfund på rationelle præmisser - hvor den enekelte kan agere autonomt." 00:27:36.500 --> 00:27:43.900 Man ville kunne finne en sånn lignende passasje i tidlig kritisk teori. 00:27:46.900 --> 00:27:59.000 Men det er ikke tidlig kritisk teori. Det er jo Rosa. Han befinner seg i en litt annen ende av kjeden, tilbake til - altså; 00:27:59.000 --> 00:28:10.400 Habermas som er andregenerasjon og Honneth som er tredjegenerasjon dytter seg inn her, kunne man si - og Rosa er jo 00:28:10.400 --> 00:28:19.500 ganske kritisk. Poenget mitt er egentlig at Rosa ikke er tettere med fremmedgjørelses-begrepet og så videre, tettere på 00:28:19.500 --> 00:28:30.400 den tidlige kritiske teorien enn han er på Habermas og Honneth. Da skal vi litt kanskje videre ha en anelse om Habermas og Honnets 00:28:30.400 --> 00:28:42.806 prosjekter. Da må dere selv lese eller diskutere det på seminarene og så videre. Det kommer til å gå fort, men altså dere bør jo kjenne 00:28:42.806 --> 00:28:52.104 Habermas, og de av dere som har lest sosiologi må jo ha hørt om Habermas og sondringen mellom system og livsverden. 00:28:52.100 --> 00:29:06.100 Poenget er jo at - det blir jo karikert, men altså - man kan si Habermas legger en positiv komponent til den kritiske analysen. 00:29:06.100 --> 00:29:17.300 Hvor Adorno kanskje ser noe positivt i kunsten, der hvor ikke-instrumentelle relasjoner liksom overvintrer, der er Habermas 00:29:17.300 --> 00:29:32.400 mer positiv og mener simpelthen at det er en form for progressiv, kommunikativ rasjonalitet som er utbredt i livsverden og i våre 00:29:32.400 --> 00:29:43.800 tette forhold, og også på utdannelsesinstitusjoner, i vitenskapen og i deler av det politiske liv. Men samtidig - og det er også her 00:29:43.800 --> 00:29:56.800 hvor han ligner den tidlige kritiske tradisjonen - er det også det han kaller systemverden. Og i systemverden, der oppfører folk seg 00:29:56.800 --> 00:30:07.500 strategisk og instrumentelt, og systemverdenen er kjennetegnet av former for systemrasjonalitet eller funksjonell rasjonalitet, 00:30:07.500 --> 00:30:20.100 at penger og makt fungerer som medier så man ikke behøver å være kommunikativ rasjonell, som liksom kortslutter de 00:30:20.100 --> 00:30:29.400 egentlig positive former for kommunikasjon. Hvis jeg har makt, behøver jeg ikke argumentere. Tenk på haren, for eksempel. 00:30:29.400 --> 00:30:41.400 Da skal det gå fort. Det er superrasjonelt. I militæret er det klart makt, det er ingen argumentasjon, den menige soldat skal gjøre 00:30:41.400 --> 00:30:49.800 som generalen sier. Og sånn er det også, kan man si, på supermarkedet. Jeg har ikke lange samtaler med kassedama, 00:30:49.800 --> 00:30:59.500 det står bare en pris og så kan jeg betale. I systemverdenen er det oenger og makt, og de fungerer som noen medier 00:30:59.500 --> 00:31:12.900 som i en viss forstand gjør at vi ikke behøver å kommunisere. Og det syns Habermas er trist, og han bemerker 00:31:12.900 --> 00:31:24.100 hvordan disse to mediene kontant trenger seg inn på de progressive og kommunikative rasjonalitetsformene, altså 00:31:24.100 --> 00:31:37.300 trenger seg inn på de steder hvor vi rent faktisk sammen rasjonelt og kommunikativt må finne ut av hvordan vi skal handle. 00:31:38.300 --> 00:31:51.400 Litt mer "down to earth": for eksempel i utdanningssystemet, der er det klart at vi i vid utstrekning skal begrunne hva 00:31:51.400 --> 00:31:59.400 vi sier rasjonelt. Dere skal ikke ta hva jeg sier for god fisk bare fordi jeg er professor, men fordi jeg er i stand til å argumentere 00:31:59.400 --> 00:32:08.500 for mitt syn. På den andre siden så er det også klart at penger og makt trenger seg på i den verdenen. Først og fremst gjennom 00:32:08.500 --> 00:32:20.700 new public management og så videre, og nye måter å organisere universitetslivet på og store rasjonaliseringer av hvordan vi 00:32:20.700 --> 00:32:30.300 omgås studentene, og så videre. Poenget er altså at det liksom er en livsverden, en kommunikativ rasjonalitet som er noe positivt, 00:32:30.300 --> 00:32:40.907 og så er det systemverdenen, som er noe negativt og hvor systemet koloniserer livsverdenen. Det er Habermas basale 00:32:40.907 --> 00:32:49.700 analyse. Det betyr jo også at det som Habermas vekter som positivt har noe å gjøre med denne kommunikartive rasjonaliteten. 00:32:49.700 --> 00:33:00.300 "Bottom line", det han kaller "det bedre arguments tvangsfrie tvang", altså han mener simpelthen at det i 00:33:00.300 --> 00:33:14.000 diskusjon, dialog, debatt, samtaler og så videre er et i bunn og grunn radikalt rettferdighetsprinsipp på spill. 00:33:14.000 --> 00:33:25.700 At "det bedre argument" simpelthen har en tendens til å sette seg igjennom, og det som er sikkert er at den kollektive fornuft 00:33:25.700 --> 00:33:39.250 bør utfolde seg, og systemet selvfølgelig bør utforme det samfunn som vi ønsker å leve i. Og det er jo klart at det er det 00:33:39.250 --> 00:34:00.600 som skal foregå i et demokrati og i det offentlige rommet. Habermas tidligste bok, hans habitalasjons-skrift, hans tidlige 00:34:00.600 --> 00:34:08.300 doktoravhandling handler om borgerlig offentlighet. Han har skrevet om det offentlige rom og demokratiteorier og så videre 00:34:08.300 --> 00:34:12.500 gjennom hele sin karriere. 00:34:18.000 --> 00:34:32.300 Man savner kanskje å høre litt fra ham etter at det offentlige rom i den grad liksom har blitt karakterisert av nyere sosiale medier, 00:34:32.300 --> 00:34:43.500 men det er jo en annen historie. Men grunne til at jeg forteller dere om Habermas er fordi jeg tror at Cathrine vil snakke om noen av 00:34:43.500 --> 00:34:51.900 disse tingene. Jeg husker da jeg studerte på slutten av 1990-tallet og tidlig 2000-tallet, det var før de sosiale mediene, da var 00:34:51.900 --> 00:35:04.700 Habermas the shit. Han var ekstremt populær. Det var lange diskusjoner om hvordan vi fikk dratt inn folk i demokratiet, sånn at 00:35:04.700 --> 00:35:17.000 alle fikk lov til å være med i disse rasjonelle, meningsdannende, demokratisek debattformene. Interessant nok så må vi vel si at 00:35:17.000 --> 00:35:32.050 at den diskursen hos disse Habermasianerne til en viss grad har forstummet litt etter at de sosiale mediene faktisk har inkludert alle, 00:35:32.050 --> 00:35:42.000 men at det liksom kanskje ikke helt har hatt den effekten som Habermas forestilte seg. Hvert fall er det neppe tvil om at 00:35:42.000 --> 00:35:51.300 de sosiale medier kanskje ikke helt er det helt ideelle sted for det bedre arguments tvangfrie tvang. Jeg skal ikke si mer. 00:35:51.300 --> 00:36:01.100 Jeg håper at det er ting vi kanskje kan diskutere senere. Men, det er Habermas' analyse. Honneth kjenner jeg ikke så godt 00:36:01.100 --> 00:36:06.200 må jeg innrømme, så det er jeg ikke helt komfortabel med å snakke mye om selv. 00:36:06.200 --> 00:36:17.500 Men det er i bunn og grunn en sånn anerkjennelsesteori. Les teksten til Andersen, altså Honneth mener i bunn og grunn at det 00:36:17.500 --> 00:36:30.100 som skaper det gode liv er å bli anerkjent å tre nivåer. Man må bli anerkjent av sin familie, av nære relasjoner, følelsesmessig 00:36:30.100 --> 00:36:40.800 anerkjennelse. Man må ha rettslig anerkjennelse, og særlig politiske rettigheter, rettigheter til utdannelse, 00:36:40.800 --> 00:36:57.000 og være delvis beskyttet på arbeidsmarkedet og så videre, altså nyte garanterte rettigheter, det andre anerkjennelsesnivå. 00:36:57.000 --> 00:37:09.000 Og det siste er det han kaller sosial anerkjennelse, som vel egentlig kanskje minner litt om det tradisjonelle statusbegrepet, altså 00:37:09.000 --> 00:37:16.900 at man også skal anerkjennes som en viktig bidragsyter til det felles. 00:37:20.500 --> 00:37:31.400 Da kommer Rosa så inn med en kritikk av Habermas. Poenget hans er egentlig rett frem at Habermas tror på det bedre arguments 00:37:31.400 --> 00:37:41.000 tvangfrie tvang, på demokratisk dialog og så videre. Så han er naiv, nettopp fordi at disse prosessene nå er akselerert 00:37:41.000 --> 00:37:51.200 i den grad at det simpelthen ikke er tid til det. Det gjelder jo på alle omrpder, mener Rosa, men her er det klart at han fokuserer på 00:37:51.200 --> 00:38:05.000 nettopp de områder som Habermas jo mener virkelig inkarnerer den kommunikative rasjonalitet. Så vitenskapen er jo i stigende 00:38:05.000 --> 00:38:18.000 grad kjennetegnet av publikasjonspress. Vi er stresset. Igjen, hverdagen vår er akselerert. Vi skal hele tiden utgi ting, "publish 00:38:18.000 --> 00:38:27.800 or perish" ikke sant. Vi skal stå til rådighet og vi skal utvikle nettverk og jeg vet ikke hva, og det er liksom det som avgjør 00:38:27.800 --> 00:38:35.100 karrieren, ikke et eller annet god tid hvor man kan skrive sitt livsverk. 00:38:35.100 --> 00:38:47.100 Politikk og demokrati i Habermas' forstand tar tid. Det er ikke tid til det lengre. Beslutningsprosesser og lovgivningsarbeidet 00:38:47.100 --> 00:39:09.300 går hurtigere og hurtigere. Rosa tror jo heller mye på dannelsen av en demokratisk offentlighet hvor det bedre argument kan få lov 00:39:09.300 --> 00:39:20.200 til å utfolde seg. Han sier til sist: "Betydning (..)" - og her mener han språklig betydning, altså bruk av språk og argumenter 00:39:20.200 --> 00:39:27.500 og så videre - "(...) er for langsomt et medie" i et akselerert samfunn. 00:39:29.100 --> 00:39:40.500 Han har også en kritikk av Honneth. Igjen, kan man si, uten virkelig å gå i klinsj, og igjen er det den samme kritikk, at Honneth overser 00:39:40.500 --> 00:39:52.000 akselerasjonen. Fordi at anerkjennelsesstatus er noe man konstant skal kjempe for i virkleigheten. 00:39:52.000 --> 00:40:01.000 Så der status og anerkjennelse i det før-moderne samfunn var noe som var fastlagt ved fødselen, så er det riktig også i det moderne 00:40:01.000 --> 00:40:10.000 samfunn, som Honneth analyserer, at jo det er bra at status i stigende grad blir avhengig av meritter, men har man liksom tatt 00:40:10.000 --> 00:40:20.500 den utdannelsen man skal ta, har man liksom landet jobben, da kan man trygt bli der uten å skulle stresse for å bevare den 00:40:20.500 --> 00:40:34.100 anerkjennelsen, for å bevare sin posisjon. Slik er det ikke lengre. Tvert i mot, selv prestisjefylte posisjoner og jobb-nisjer 00:40:34.100 --> 00:40:46.600 skal konstant forsvares, og vi er i en konstant konkurranse. Jeg er i en konstant konkurranse mot andre forskere, og dere er i en 00:40:46.600 --> 00:40:58.000 konstant konkurranse mot andre studenter. Det er jo selvfølgelig trist, og desidert fremmedgjørende forhold hvor anerkjennelsen 00:40:58.000 --> 00:41:08.708 konstant er noe man skal kjempe for, og igjen, myntet på Habermas, jo heller ikke er en situasjon som peker på 00:41:08.700 --> 00:41:15.000 meningsfulle former for arhumentativ rasjonalitet og så videre. 00:41:18.000 --> 00:41:27.600 Det var kritikk av Habermas og Honneth. Så kommer det noen litt mer, kan man si, abstrakte poenger her. Forbindelse til 00:41:27.600 --> 00:41:34.000 fremmedgjørelses-begrepet, hva betyr det egentlig? Fremmedgjørelse er jo når man ikke kan føle seg hjemme, altså 00:41:34.000 --> 00:41:48.000 føle seg distansert fra omgivelsene sine. Det er det jo også en rekke strukturelle grunner til. En av dem er, mener han, utviklingen 00:41:48.000 --> 00:41:59.190 av nyere medier. I virkeligheten fra telefon og telegraf og så videre, men selvfølgelig, ekstrem akselerert i de nåtidige 00:41:59.200 --> 00:42:13.800 med sosiale medier og så videre, som jo gjør at vi alltid er et annet sted enn vi egentlig er fysisk. Vi er konstant på internett og 00:42:13.800 --> 00:42:23.100 så videre, og det skaper jo mindre intimitet, familiaritet med det stedet vi faktisk er og dem vi faktisk er sammen med. 00:42:23.100 --> 00:42:36.100 Mindre tilstedeværelse fordi vi alltid er forbundet til andre i helt andre tidssoner eller helt andre steder. 00:42:36.100 --> 00:42:49.100 Det skjer en avkobling av tid og sted, og det er, mener Rosa, fundamentalt fremmedgjørelse. Kanskje det også ligger litt nostalgi 00:42:49.100 --> 00:42:58.500 der, men det kan dere jo selv bedømme. Konstant utskifting av tingsriket, altså konstant utskifting av ting og teknologier 00:42:58.500 --> 00:43:06.900 rundt oss. Tingene mister deres individualitet, sier han, fordi vi ikke lengre investerer i dem fordi de konstant blir skiftet ut. 00:43:06.900 --> 00:43:19.900 Jeg har nettopp lært hvordan jeg får bort svarte flekker når jeg printer her på instituttet, jeg hadde nettopp lært printeren å kjenne, 00:43:19.900 --> 00:43:27.000 og plutselig så blir den skiftet ut med et eller annet teknologisk monster som jeg overhodet ikke aner hvordan fungerer. 00:43:27.000 --> 00:43:38.000 Og det er jo dypt frustrerende og fremmedgjørende for meg. Men dere kjenner slike ting. I det hele tatt må man si at vi er 00:43:38.000 --> 00:43:49.700 omgitt av stadig mer teknologi som vi ikke har noen som helst sjanse til å forstå hvordan virker. 00:43:49.700 --> 00:44:03.100 Vi bor i stigende omfang i omgivelser hvis innside vi ikke forstår, hvis måte å være produsert på vi simpelthen ikke forstår 00:44:03.100 --> 00:44:10.500 og vi derfor heller ikke kan gjøre til vår egen, som vi ikke kan tilegne oss, sier han. 00:44:10.500 --> 00:44:21.500 "Overload" av informasjon - et annet punkt - så har han litt betraktninger som dere skal lese selv, men han mener altså 00:44:21.500 --> 00:44:27.700 grunnleggende at man også blir fremmedgjort fordi man konstant blir distrahert i det senmoderne samfunn. Det er liksom 00:44:27.700 --> 00:44:36.200 en eller annen fornemmelse av spilletiden, en manglende evne til å fokusere, som også er fremmedgjørende. 00:44:38.400 --> 00:44:49.000 Og nå tror jeg nok at jeg beveger meg mot de siste lysbildene. Ja, så det er faktisk det siste. 00:44:49.000 --> 00:44:56.408 Det var da gøy, man kan ikke gå tilbake altså. Det var irriterende. Det beklager jeg. 00:44:57.000 --> 00:45:06.600 Men altså, bemerk at dette fremmedgjørelses-begrepet - hvis jeg ikke husker hva som står på det siste lysbildet - altså han begynner 00:45:06.600 --> 00:45:19.000 egentlig å kikke på det her med fremmedgjørelse som en form for mangel på relasjon til verden. 00:45:20.000 --> 00:45:31.100 Altså, det kommer liksom til å handle om verdensrelasjoner, istedenfor å bevege seg opp på samfunnsplanet og gi større 00:45:31.100 --> 00:45:43.700 analyser. Så vi er litt tilbake her hos Adorno, og Adornos ideer om at menneskets forhold til verden er kjennetegnet av 00:45:43.700 --> 00:45:53.000 mye mer distanse og instrumentalitet til den ytre natur og så videre. Også instrumentalisering, eller vold mot, eller 00:45:53.000 --> 00:46:03.700 disiplin innenfor natur, stadig stigende fremmedgjørelse og distanse til andre mennesker - at det egentlig handler om 00:46:03.700 --> 00:46:11.300 relasjoner til den ytre natur, til den indre natur, til andre mennesker og så videre, verdensrelasjoner, og det er jo egentlig den veien 00:46:11.300 --> 00:46:25.000 som Rosa er på vei han allerede har. Altså, en forståelse av fremmedgjørelse som handler om manglende kontakt til 00:46:25.000 --> 00:46:36.400 omverdenen. Det blir jo den form for fremmedgjørelse som han så mener, eller som han så tyder i den andre teksten. 00:46:36.400 --> 00:46:49.400 Og det står også til sist i den danske boken, men som han så tyder som en mangel på resonante verdensforbindelser, resonante 00:46:49.400 --> 00:46:59.200 relasjoner til tingene rundt oss. Det er det vi skal snakke mer om på mandag. 00:46:59.200 --> 00:47:09.300 Dette var liksom bare en første omgang, konsentrert omgang, og igjen altfor lang. Jeg beklager. 00:47:09.300 --> 00:47:22.400 Introduksjonen til Hartmut Rosa. Igjen, forelesningen mandag: Jeg kommer til å sentrere meg om den engelske teksten. 00:47:24.400 --> 00:47:34.700 Prøv å få lest alt, men fokuser på den engelske teksten til mandag. Prøv også å få lest teksten til 00:47:34.700 --> 00:47:45.000 Simon Susen. Jeg syns den faktisk gir et ganske godt overblikk over noen av de kritiske punktene mot Rosa. 00:47:45.000 --> 00:47:52.200 Okay. Bra. Vi sees på mandag. Jeg håper at dette har virket. Hei.