Pensum/læringskrav

Sjekk pensumlisten for avsluttende eksamen for det semesteret du startet på PSYC6300 - Praktikum!

Pensum til avsluttende eksamen

Vi gjør oppmerksom på at den muntlige eksaminasjonen vil ta utgangspunkt i eksamensoppgaven man har skrevet. Det totale sideantallet for avsluttende eksamen på 2000 til 2500 sider fordeles slik:

1. Tidligere relevant pensum som er felles:

a) Ferdighetskursene: (PSYC4302, PSYC5301, PSYC5300/PSYC5304 del II) - 1200 sider;

b) PSYC6301: Etikk, rolle og profesjon - ca. 200 sider;

2. Spesifikt pensum for de ulike klinikkene: PSYC6300 - Praktikum (se nedenfor) som også inkluderer utdrag fra pensum på fordypningsemnene som hører til hver klinikk - 750 sider;

Totalt ca. 2250 sider

Pensum til avsluttende eksamen fra PSYC6301:

Haldor Øvreiede: Fagetikk i psykologisk arbeid. Kap 1, 2, 3, 10 og 11

Deler fra blandingskompendium: PSYC6301 - Etikk, rolle og profesjon:

Ohnstad, B og Befring, AK: Helsepersonelloven med kommentarer:

Kap. 5: "Taushetsplikt og opplysningsrett"; Kap. 6: "Opplysningsplikter" - 54 sider

Syse,A: Pasientrettighetsloven med kommentarer: Kap.4: "Samtykke til helsehjelp" - 44 sider "Etiske prinsipper for nordiske psykologer" - 13 sider

Til sammen ca. 230 sider

Spesifikt pensum for de ulike klinikkene:

PSYC6300: Pensum til klinikk for barne- og familieterapi

Shirk, S.R. & Russell, R.L. (1996). :Change processes in child psycho- Therapy. Revitalizing treatment and research._ NY: Guildford Press.

Chapter 1: "The domain of child psychotherapy". (5-43).

Chapter 5: "Interpersonal change processes". (155-184).

Chapter 6: "Emotional change processes". (185-225).

Chapter 7: "Cognitive change processes". (226-258). 143 sider

Haavind, H. & Øvreeide, H. (red) (2007). Barn og unge i psykoterapi.

Bind I: Samspill og utviklingsforståelse. Oslo: Gyldendal akademisk.

• Kap. 1. Mæhle, M. "Nyere utviklingspsykologi som ramme og forutsetning for klinisk arbeid med barn". • Kap. 4. Sundet, R. "Psykoterapi uten problem" • Kap. 8. Haaland, K.R. "Skilsmisse og nye familiestrukturer fra et barneperspektiv" 96 sider.

Bind II: Terapeutiske fremgangsmåter og forandring.

• Kap. 7. Grova, B. "Kognitive metoder i terapi med barn og ungdom". • Kap. 9. Hjermann, R. "Psykologisk hjelp til ungdom med krigsopplevelser" 49 sider.

Shirk, S.R. & Karver, M. (2003). Prediction of treatment outcome from relationship variables in child and adolescent therapy: A meta-analytic review. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 71. (452-464). 13 sider

Stoltenberg, S.M.K. (2007). Kasusbeskrivelser og forandringsprosesser i terapi med barn: Bidrag til en kunnskapsbasert klinisk praksis. Tidskrift for Norsk psykologforening, 44. (11-16). 6 sider

Wachtel, E.F. (2004). Treating troubled children and their families. NY: Guildford Press. Kap. 4, 5, 6, 7, 8, 9. 210 sider

Totalt 464 sider

Benum, Kirsten (2003). Møte med den som er alene og redd. Ressursorientert arbeid med fokus på etablering av trygghet og beskyttelse etter langvarige traumer. I: Anstorp, T., Hovland, B. A. og Torp, E. Fra skam til verdighet. Oslo: Universitetsforlaget. (135-160) 25 sider

Dybdahl, R., Christie, H. J. & Eid, J. (2006). Psykososialt arbeid med barn og familier som er asylsøkere og flyktninger i Norge. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. (1300-1308) 9 sider

Dyregrov, A. & Raundalen, M. (2002). Det første møtet: Intervjuing av barn med krigstraumer. I H. Rønnestad & A. Lippe (red), Det kliniske intervjuet. Oslo: Gyldendal Akademiske. (586-609). 24 sider

Hawton, K. &Fortune, S. (2008). Suicidal behavior and deliberate self-harm. In: M.Rutter et al (2008). Rutter’s Child and Adolescent Psychiatry. Oxford: Blackwell Science (648-662) 15 sider

Jensen, T. K. (2007) Hvordan kan vi forstå og hjelpe barn som har vært utsatt for traumer? I H. Øvreeide & H. Haavind, Barn og unge i psykoterapi, bind I: samspill og forståelse. Oslo: Gyldendal Akademiske. (294- 327). 34 sider

Jensen, T. K., Gulbrandsen, W., Mossige, S., Reichelt, S., & Tjersland, O. A. (2005). Reporting possible sexual abuse: A qualitative study on children’s perspectives and the context for disclosure. Child Abuse & Neglect. 29, 1395-1413. 19 sider

Johnsen, A. (2000).Sammen eller alene – en både- og tilnærming i arbeidet med spiseforstyrrelser. I: A.Johnsen, R.Sundet,V.Wie Torsteinsson (red). Samspill og selvopplevelse.Oslo, Universitetsforlaget. (152 – 163) 12 sider

Marvin,R.,Cooper,G.,Hoffman,K. & Powell,B. (2002). The Circle of Security project: Attachment-based intervention with caregiver–pre-school child dyads. Attachment & Human Development,4, (107–124) 17 sider

Moe, V., Moe, R.G. & Smith, L. (2007). Utviklingsmessige og relasjonelle problemer hos sped- og småbarn. I:H.Haavind & H Øvreeide (red) Barn og unge i psykoterapi. Bind 1: Samspill og utviklingsforståelse. Oslo: Gyldendal akademiske. (168-201) 34 sider

Sundet, R (2000). Selvopplevelse og samspill som metafor for terapi med ungdom. I: A.Johnsen, R.Sundet,V.Wie Torsteinsson (red). Samspill og selvopplevelse.Oslo, Universitetsforlaget. (122 – 139) 28 sider

Øverland, S (2006). Selvskading. En praktisk tilnærming. Fagbokforlaget Kap. 3. Klinisk beskrivelse av selvskading, s. 61-78 17 sider Kap. 9. Behandling i institusjon. (202-211) 9 sider Øverlien, C. (2007). Barn som upplever pappas våld mot mamma - vad säger forskningen? Nordisk sosialt arbeid, 27(4), 238-250. 13 sider Totalt 246 sider

Anbefalt tilleggslitteratur:Cleve, E. (2005). En stor og en liten er borte. Kriseterapi med en to år gammel gutt. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Lettlest, engasjerende og svært illustrerende kasusbeskrivelse time for time av en korttidsterapi).

Engel, S. (1999). The stories children tell. Making sense of the narratives of childhood. NY: W.H. Freeman and Company. (Engasjerende og informativ om barns fortellinger).

White, M. & Morgan, A. (2006). Narrative therapy with children and their families. Australia: Dulwich Centre

Publications……………………………………… 136 sider

PSYC6300: Pensum til klinikk for systemisk og kognitiv terapi

Pensumpunkt markert K fins i kompendium

Allen, J.G. & Fonagy, P. Red. (2006): Handbook of Mentalization- Based Treatment. Wiley: England. Kap. 1, Mentalizing in Practice.

Axelsen, E. D. (2007). Psykoterapi og Bestialitetens Historie. Kap. 4, 5 og 6. Oslo: Gyldendal akademisk.

K Benum, Kirsten.: "Kap. 2: Når tilknytningen blir traumatisert. En psykologisk forståelse av relasjonstraumer og dissosiasjon", i (Red) Anstorp, T. et al. Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av det splittede jeg 2006 ss. 22-42.

K Berge, Torkil & Pallesen, Ståle., "Kap. 22: Søvnproblemer" i (Red) Berge, T. & Repål, A. _Håndbok i kognitiv terapi. 2008 ss. 557-589

K Berge, Torkil: "Kap. 13: Kurs i mestrin av depresjon - forebygging av tilbakefall" i (Red) Berge, T. & Repål, A. _Håndbok i kognitiv terapi. 2008 ss. 319-348

Greenberg, L.S. & S.C. Paivo (2003): Working with emotions in psychotherapy. New York: Guilford. Del. I. Theoretical framework. II: Intervention framework.

K Haaland, K. R. LØFT og narrativer I profesjonelle samtaler. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 3 og 5.

K Kåver, A. og Nilsonne, Å. (2005). Dialektisk atferdsterapi ved emosjonell ustabil personlighetsforstyrrelse Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 10,11, 12 og 13.

K Polster, E. og Polster, M. (1974). Gestalt therapy integrated. Contours of Theory and Practice. New York: Vintage books. Kap.8.

Safran, J. D., & Muran, J. C. (2000). Negotiating the therapeutic alliance. A relational treatment guide. New York: Guilford. Kapittel 4.

K Steele, Kathy, et al.: "Kap. 7: Faseorientert behandling av kompleks traumatisering. Arbeid med dissosiasjon og traumerelaterte forbier", i (Red) Anstorp, T, Benum, K & Jakobsen, M (2006): Dissosiasjon og relasjonstraumer. Integrering av et splittet jeg 2006. ss.105-121

K Stenmark, H. (2008): Posttraumatisk stressforstyrrelse. I: Berge, T. og Repaal , A. red. Håndbok i kognitiv terapi. Oslo: Gyldendal Akademisk.

500 sider. Revidert 20. januar 2009

PSYC6300: Pensum for klinikk for psykodynamisk terapi

Pensum er nytt fra og med våren 2014. Studenter som har fulgt 12. semester høsten 2013 eller tidligere kan benytte seg av pensumlisten fra høsten 2013 til eksamen.

Grunnbok:

Gullestad, S.E. & Killingmo, B. (2013). Underteksten. Oslo: Universitetsforlaget 2. utgave. Ikke del 2 som er pensum på PSYC4302. (220 sider)

Om terapeutisk metode:

Bouchard, M.A.; Target, M., Lecours, S., Fonagy, P., Tremblay, L.M., Schachter, A., & Stein, H. (2008). "Mentalization in adult attachment narratives: Reflective functioning, mental states, and affect elaboration compared". Psychoanalytic Psychology, 25, 47-66. (19)

Monsen, J.T., (1996). "Affektenes rolle i psykoterapeutisk teori og teknikk II: Om selvutvikling og mangelfull integrasjon av følelser - noen implikasjoner for psykoterapi?" Tidsskrift for norsk psykologforening, 33, 952-960. (8).

Monsen, Jon Trygve & Monsen, Kirsti (1999). Affects and affect consciousness - a psychotherapy model integrating Silvan Tomkins' affect and script theory within the framework of self psychology., In Arnold Goldberg (ed.), Pluralisms in self psychology. Progress in self psychology. The analytic press, Hillsdale,  s 287–307. (20)

Monsen, J.T. & Solbakken, O.A. (2013). Affektintegrasjon og nivåer av mental representasjon: Fokus for terapeutisk intervensjon i Affektbevissthetsmodellen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50/8: 740-751. (12)

Levenson, H. (2010). Brief dynamic therapy. Washington DC: American Psychological Association. kap 1-6. (115)

Hansen, R.S., Bakkevig, J.F., Langvasbråten, B. & Solbakken, O.A. (2013). Følelser som forandrer – Intensiv dynamisk korttidsterapi. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 50/8: 838-844. (7)

Freud, S. (1917). Mourning and melancholia. Standard edition, vol. 14. (21).

Om terapeutisk situasjon og holdning:

Schafer, R. (1983) The analytic attitude. Kap 1-4. New York: Basic Books. (50)

McWilliams, N. (2004). Psychoanalytic psychotherapy: A practitioner’s guide. kap 2, 3. New York: Guilford Press. (46)

Freud, S. (1912). Recommendations to physicians practising psychoanalysis. SE 12; 111-120. (10)

Zachrisson, A. (2012). Terapeutens indre arbeid. Refleksjoner over motoverføring og nøytralitet, metode og etikk. Psykoterapi i utvikling, 81-96. Eds R Ulberg, AG Hersoug & T Knutsen. Oslo: Akademika.(15)

Greenberg, J. R. (1986). Theoretical models and the analyst’s neutrality. Contemporary Psychoanalysis, 22: 89-106. (17)

Om overføring/motoverføring:

Zachrisson, A. (2008). Motoverføring og endringer i synet på den psyko­analytiske relasjonen. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45: 939-948. (20)

Joseph, B. (1985). Transference: The Total Situation. International Journal of Psychoanalysis, 66: 447-454. (8)

Ivey, G. (2008). Enactment controversies: A critical review of current debates. International Journal of Psychoanalysis, 89: 19-38. (19)

Binder, P.E. (2012) Før og nå. Relasjonell psykoterapi og forståelsen av overføring. I R. Ulberg, A.G. Hersoug & T. Knutsen (Red.) Psykoterapi i utvikling. Akademika forlag, 47-61. (14).

Om ulike intervensjonsformer:

Freud, S. (1915). Observations on transference love. SE, 12, 159-171. (13)

Killingmo, B. (2006). A plea for affirmation. Relating to states of unmentalised affects. Scandinavian Psychoanalytic Review.   29, s 13- 21. (8)

Steiner, J. (1994). Patient-Centered and Analyst-Centered Interpretations: Some Implications of containment and countertransference. Psychoanalytic Inquiry, 14: 406-422. (17)

Om terapeutisk allianse:

Råbu, M., Halvorsen, M.S., & Haavind, H. (2011). Early relationship struggles: A case study of alliance formation and reparation. Counseling and Psychotherapy Research, 11, 23-33. (11)

Safran, J.D., Muran, J.C., & Eubanks-Carter, C. (2011). Repairing alliance ruptures. Psychotherapy, 48:1, 80-87. (7).

Om terapeutisk avslutning:

Holmes, J. (2009). Termination in psychoanalytic psychotherapy: an attachment perspective. I J. Salberg (Ed.) Good enough endings. Breaks, interruptions, and terminations from contemporary relational perspectives (pp. 63-82). New York: Routledge. (19)

Råbu, M., Binder, P.E. & Haavind, H. (2013). Negotiating ending. A qualitative study of the process of ending psychotherapy. European Journal of Psychotherapy and Counseling, 15, 274-295. (22)

Om endringsmekanismer:

Strachey, J. (1934). The nature of therapeutic action in psychoanalysis. International Journal of Psychoanalysis, 15, 127-159. (33)

Stänicke, E. & Killingmo, B. (2013). Object trust: A specific kind of analytic change. Psychoanalytic psychology. 30(3), s 423- 437. (15)

Stänicke, Erik (2011). Different ways of moving ahead after analysis: Changes in Experiential Dimensions. Psychoanalytic Psychology. 28, 229- 246. (18)

Om diverse temaer som terapeututvikling og menneskesyn og litt av hvert:

Strømme, Hanne (2012). Confronting helplessness: A study of the acquisition of dynamic psychotherapeutic competence by psychology students. Nordic Psychology.  64(3), s 203- 217. (14)

Schafer, R. (1970). The Psychoanalytic Vision of Reality. International Journal of Psychoanalysis, 51, 279‑297. (19)

Stolorow, R. D. Brandchaft, B. & Atwood, G. E. (1995). Psychoanalytic treatment and intersubjective approach. Kap 5. Hillsdale: The analytic press. (21)

Stänicke, Line Indrevoll & Stänicke, Erik (2012). Psykoanalyse og klinisk helsearbeid, I: Sidsel Kari Gilbert; Erik Stänicke & Fredrik Engelstad (red.), Psyke, kultur og samfunn: Perspektiver på indre og ytre virkelighet, 141–159. Abstrakt forlag. (19)

Hytten, K. & Råbu, M. (2012) Hva skal vi med psykoterapi? I R. Ulberg, A.G. Hersoug & T. Knutsen (Red.) Psykoterapi i utvikling. Unipub forlag, 11-26. (6)

Tilsammen: 861 sider

Anbefalt tilleggslitteratur:

Jessica B. (2004). Beyond doer and done to: An intersubjective view of thirdness. Psychoanalytic Quarterly, 74: 5-46. (41)

Gabbard, G.O. (2009). What is a "good enough" termination? Journal of the American  Psychoanalytic Association, 57, 575-594. (19)

Mitchell, S. A. (1993). Hope and dread in psychoanalysis. New York: Basic Books. Kap 1-3. (78)

Solms, M. (2003). Do unconscious phantasies really exists? In R. Steiner (ed.). Unconscious Phantasty. London: Karnac. (16 s)

Symington, N. (1985). Phantasy Effects that which it Represents. International Journal of Psychoanalysis, 66, 349-357. (9)

Wachtel, P. L. (2008). Relational theory and the practice of psychotherapy. New York: Guilford Press.

Wachtel, P. L. (2011). Therapeutic communication: Knowing what to say when. New York: Guilford Press.

Winnicott, D. W. (1971). Playing and reality. London: Routledge.

Zachrisson, A. (2013). The internal/external issue. What is an outer object? Another person as object and as separate other in object relations models. Psychoanalytic Study of the Child, 67:249-274. (16)

 

PSYC6300: Pensum for klinikk for nevropsykologi

Pensum er nytt fra og med våren 2014.

Lezak forutsettes kjent og legges til grunn.

Bergersen, H., Frøslie, K.F., Stibrant Sunnerhagen, K., & Schanke, A.K. (2010). Anxiety, depression, and psychological well-being 2 to 5 years poststroke. J Stroke Cerebrovasc Dis.,19(5), 364-9. doi: 10.1016/j.jstrokecerebrovasdis.2009.06.005.

 

Cicerone, K. D. (2012). Facts, Theories, Values: Shaping the Course of Neurorehabilitation. The 60th John Stanley Coulter Memorial Lecture.
 Arch Phys Med Rehabil, 93, 188-191.

 

Gracey F, Palmer S, Rous B, Psaila K, Shaw K, O`Dell J, Mohamad S (2008). "Feeling part of things": Personal construction of identity after brain injury. Neuropsychological Rehabilitation, 18 (5/6), 627-650.

 

Kennedy M R T, Coelho C, Turkstra L, Ylvisaker M, Solhberg McKay M, Yorkston K, Chiou H-H, Kan, P.F (2008). Intervention for executive functions after traumatic brain injury: A systematic review, meta-analysis and clinical recommendations. Neuropsychological Rehabilitation, 18(3), 257-299.

 

Kirkevold, M. et al (2012). Fatigue after stroke: Manifestations and strategies. Disability and Rehabilitation, 34, 665-670.

 

Kreutzer, J. S., Marwitz, J. H., Godwin, E.E., & Arango-Lasprilla, J. C. (2010). Practical Approaches to Effective Family Intervention After Brain Injury. J Head Trauma Rehabil, 25(2), 113-120.

 

Lerdal A., Bakken, L.N., Kouwenhoven, S.E., Pedersen, G., Kirkevold, M., Finset, A. Kim, H.S., RN, Poststroke fatigue – a review. Journal of pain and symptom management. 6, 928-949.

 

Levine, B., Schweizer, T.A., O’Connor, C., Turner, G., Gillingham, S., Stuss, D.T., & Robertson, I.H. (2011). Rehabilitation of executive functioning in patients with frontal lobe brain damage with goal management training. Frontiers in Human Neuroscience, 5 (9). doi:10.3389/fnhum.2011.00009

 

Lezak, M. D. (1988). Brain Damage is a Family Affair. Journal of Clinical and Experimental Neuropsychology, 10(1), 11-123.

 

McLeod, J, McLeod, J., Cooper M. & Dryden, M. (2013). Pluralistic Therapy. In W. Dryden and A. Reeves (eds). Handbook of Individual Therapy. 5th ed. London: Sage.

 

Orff, H.J., Ayalon, L., & Drummond, S.P. (2009). Traumatic brain injury and sleep disturbance: a review of current research. J Head Trauma Rehabil, 24(3),155-65. doi: 10.1097/HTR.0b013e3181a0b281.

 

Ownsworth, T., Fleming, J., Strong, J., Radel, M., Chan, W., Clare, L. (2007). Awareness typologies, long-term emotional adjustment and psychosocial outcomes following acquired brain injury. Neuropsychological rehabilitation, 17(2), 129-150.

 

Ruff, R. (2013). Selecting the appropriate psychotherapies for individuals with traumatic brain injury: What works and what does not? NeuroRehabilitation, 32, 771–779. doi:10.3233/NRE-130901.

 

Solbakk, A.K., Schanke, A.K., Krogstad, J.M. (2008). Hodeskader hos voksne: diagnostikk og rehabilitering. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 45, 1098-1107.

 

Wilson, B., Gracey, F., Evans, J. og Bateman, A. (red.) 2009:  Neuropsychological Rehabilitation; theory, models, therapy and outcome. Cambridge University Press, 2009. (368 sider).

 

Yeates, G.N., Gracey, F., & McGrath, J.C. (2008). A biopsychosocial deconstruction of "personality change" following acquired brain injury. Neuropsychol Rehabilitation, 18(5-6), 566-89. doi: 10.1080/09602010802151532.

 

Totalt: 671 sider

Publisert 20. nov. 2013 15:00 - Sist endret 6. feb. 2014 09:08