Feltarbeid i Indonesia

Orangutanger, durianpannekaker og "boleh" 

Hei! Jeg heter Ingeborg og er på feltarbeid i Indonesia. Her ser jeg på hvordan beskyttelse av orangutanger  påvirker forvaltningsformen av konservering på Borneo. Jeg prøver å få perspektivene til ikke-statlige organisasjoner og til sivilt samfunn. Til nå har jeg hatt intervju med ulike organisasjoner og neste uke skal jeg intervjue personer fra lokalsamfunn som bor i konserveringsområder. 

Jeg har reist en del før, da blant annet i Indonesia, men det er noe helt spesielt å dra på feltarbeid. Vi får møte personer i staten og store internasjonale organisasjoner, som vi ellers aldri ville fått sjansen til å møte. Vi får innsyn i mennesker sine liv og kultur, og ikke minst reiser vi med mål om å lære om det temaet vi synes er mest spennende i verden. 

Livet i Indonesia 

Jeg har nettopp flyttet inn til en liten familie i Pangkalan Bun. Bortsett fra sønnen på 1 år er alle jenter. De ler og leker hele tiden og lager veldig god mat. Spesialiteten på Borneo er fisk og da får man servert en hel fisk på tallerkenen. I går fikk jeg prøve Risma (hun jeg bor hos) sin livrett, durianpannekaker. Durian er en frukt som er beryktet for sin forferdelige lukt. Man ser ofte forbudsskilt i heiser og på flyplasser. Jeg har vært veldig spent på å smake frukten, men etter min mening er ikke smaken så mye bedre enn lukta. 

I tillegg til durian har det vært litt forskjellige rare situasjoner og utfordringer. Under intervjuet mitt i dag startet bønnerop fra den nærmeste moskeen og varte ut hele intervjuet.  Jeg har blitt vant til at folk kaller meg for "boleh" som betyr hviting (det er ikke noe negativt). Og jeg har tatt en 9 timers busstur hvor de konstant spilte kleine boyband sanger (Indonesere er ikke redde for å synge med). 

Litt fri må man ha

Det er en del jobb å være ute på feltarbeid. Intervjuer skal forberedes, gjennomføres og transkriberes. Men vi får selvfølgelig god tid til andre ting og. Jeg reiser med to andre studenter, Marie og Georg. Vi har kjørt båt langs flytende elvehus, badet i en foss og kjørt scooter rundt i byen (jeg kjørte for første gang med en ekstremt modig Marie bakpå). Denne helgen har jeg bursdag så Risma og jeg planlegger å dra inn i jungelen. 

Nå har jeg litt over to uker igjen på feltet. Jeg skal prøve å få jobbet og kost meg så mye som mulig før jeg reiser hjem igjen til kalde Norge. 

Stor hilsen fra Ingeborg 

 

Av Ingeborg Helene Bastiansen
Publisert 8. mars 2017 11:24 - Sist endret 8. mars 2017 11:24
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere