Land of the thousand hills

Muraho fra landet med de tusen åser! Rwanda er vakkert, spennende og grønt. 

 

De siste ti dagene har vi bodd i Kaicury, Kigali i Rwanda. Ingen av oss hadde forestilt oss hvor vakker hovedstaden Kigali var før vi kom hit. Byen er spredd på hundrevis av åser, ulike bydeler som alle byr på hver sin utsikt. En forvirrende by hvor man ikke helt forstår hvor som er hvor, og hvor sentrum er. Men etter litt om og men har vi funnet ut at hver ås har sitt sentrum. Kigali ruver 1500 meter over havet så vi får solid høydetrening, en god dose d-vitaminer og slipper heldigvis unna den verste myggen. Kigali er en fargerik by - både i form av natur, kunst, arkitektur og klesstil. Det er en by det er lett å forelske seg i, til tross for litt forvirring (som i begynnelsen av alle forhold).

Astrid skriver om kvinnelig deltakelse i fagforeninger i Rwanda. Hun fikk et kraftig møte med African time ved sitt første intervju. Hele syv timer satt hun hos FN Rwanda og ventet. Men som hun fikk beskjed om fra vakten "In Europe you have clocks, in Africa we have time".
Emilie sin oppgave handler om utdanning som plattform for fredsbygging. Hun har også gjennomført sitt første intervju, med betraktelig mindre ventetid. Forøvrig skulle hun hatt et til intervju samme dag og samme sted - men han dukket rett og slett ikke opp på kontoret den dagen. Bedre lykke neste uke!

Rwanda er et land med en ekstremt sterk historie. I løpet av hundre dager i 1994 ble over en million mennesker massakrert, voldtatt og torturert. Landet har hatt en formidabel utvikling de siste 24 årene, men sårene har enda ikke helt grodd. Mange barn har måttet vokse opp uten foreldre. Enten fordi de ikke er her lengre, eller fordi de har lange fengselsdommer. Samtidig er det sårt for mange at det eneste de føler verden rundt vet om Rwanda er folkemordet. Ikke den høye økonomiske utviklingen, at de har flest kvinner i verden i parlamentet, fokuset på miljø, kunst, natur og fredsbygging.

En av de første dagene tok vi turen til Kigali Genocide Memorial. Det var også der Emilie hadde sitt første intervju noen dager senere. Minnesenteret er verdig og brutalt. Både historiene, bildene av mennesker som mistet livet og traumene mange fortsatt bærer med seg. I en egen avdeling knytter de folkemordet i Rwanda opp mot andre folkemord gjennom historien og i ulike verdensdeler. Dette gir en verdifull innsikt i hva fremmedfrykt og hat kan føre til. 

Som nevnt er naturen i Rwanda slående vakker. I dag har vi vært på safari i Akagera National Park. Her så vi sebraer, antiloper, giraffer, krokodiller, slanger, flodhest vortesvin og aper. 

Rwanda er et land som har høy økonomisk vekst, men også mye fattigdom. Ulikhet er synlig i bybildet. På det minste tjener man 1 norsk krone dagen. 

På mange måter er nordmenn og rwandesere litt like. Begge kan være reserverte i møte med fremmede, men likevel stor åpenhet og raushet når man blir kjent med hverandre. Vi har møtt noen hindringer på vår vei - da spesielt at taxiene ikke kjører på gatenavn, kart eller navnet på stedet du skal. Alt foregår etter kjente landemerker. Hver tur tar deg til nye veier. Det finnes ikke noe taxiselskap, så networking med taxisjåfører er nesten det viktigste man gjør om man skal komme seg fra A til Å. Vi har også måtte lære oss å leve uten plastposer - da Rwanda er forut for de fleste andre land og har innført plastposeforbud (hurra for naturvern!). 

Vi har blitt kjent med mange ulike og spennende mennesker underveis. Svensker som har flyttet hele veien fra kalde Nord til Kigali for å åpne cafè med lokalt ansatte unge uten erfaring. Amerikanere som brauter seg litt frem. Rwandesiske hipstere i Kigalis kunstverden. En hvit amerikaner som konsekvent kaller alle andre hvite for "muzungu"(som betyr hvit). Tyskere som jobber med sosiale utfordringer i Kigali. Sveitsere som jobber med fredsbygging i Rwanda. Rwandesiske fagforeningsmenn som brenner for et anstendig arbeidsliv. Og mange trivelige Rwandesere som har drømmer og ambisjoner for sitt lands fremtid. 

Vi gleder oss til de neste ukene og ser veldig frem til å bli enda bedre kjent med Rwanda!

Hilsen Emilie og Astrid, fra et hostell i Kigali. 

 

Av Astrid Willa Eide Hoem, Emilie Asplund Lindøe
Publisert 25. feb. 2018 22:36 - Sist endret 25. feb. 2018 22:36

Gøy å lese om oppholdet deres, Emilie og Astrid! Og koselig bilde av dere! Lykke til videre!

Ulrikke Bryn Wethal - 5. mars 2018 13:36
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere