Beskrivelse av innholdskomponenter

Deltakelse i undervisningen

Studentene skal ha minimum 8-10 timer praktisk arbeid med undervisning hver uke. Dette innebærer egen undervisning. observasjon av veileder og observasjon av medstudenter. Studentene kan og bør også observere i andre fag og klasser enn sine egne utover de 8-10 timene i egne fag.

Forventningssamtale

I begynnelsen av praksisperioden skal veileder og studentene gjennomføre en forventningssamtale. Studentene skal uttrykke sine forventninger til praksisperioden og sine refleksjoner og vurderinger rundt egen lærerrolle. Samtalen skal avklare mål, oppgaver og ansvar for veiledning og rammer for studentenes praksis ved skolen. Utviklingsområder fra praksiskortet for PROF1015 bør inkluderes i samtalen, og innholdskomponentene i praksiskortet for PROF3025 skal gjennomgås. I forventningssamtalen skal også veileder gi uttrykk for sine forventninger til samarbeidet med studenten.

Innhold i forventningssamtalen:

  • hva er studentenes forventninger til praksis?
  • hva vurderer studentene som sine sterke og svake sider - hva er de gode til, og hva trenger de å jobbe med?
  • hvilke forventninger har studentene til veiledningen?
  • hvilke forventninger har veileder til studentene?
  • er det noe studentene er spente på/gruer seg til?
  • hvordan skal veiledningen foregå?

Før- og etterveiledning

Veiledningen skal bygge på:

  1. hva studentene sier og gjør i klasserommet, hva som faktisk skjer i undervisningen, og på samspill og samarbeid med elevene.
  2. hva studentene selv har planlagt for sin undervisning.

Veileder og medstudenter bør være til stede i undervisningen og gjøre observasjoner i forhold til det som er avtalt mellom partene.

Innholdet i førveiledningssamtalen

Førveiledning er basert på studentens egne planer for undervisningen slik de er uttrykt i en Undervisningsplan

I veiledningssamtalen er oppgaven for veileder å avklare intensjoner og begrunnelser for undervisningen, stille studenten gode spørsmål, gi råd og bearbeide planene sammen med studenten (-e). Noen ganger kan det være lurt å begynne planlegging sammen med veileder. Studenten skal få hjelp til å se mulige konsekvenser av det planlagte opplegget og eventuelt endre planen. Studenten skal prøve ut mest mulig i praksis – og tilpasse seg skolens egen «profil».

Studenten kan be om spesielt observasjonsfokus fra medstudent og veileder, f. eks instruksjoner, kommunikasjon med enkeltelever, ledelse av helklassesekvens osv. Veileder og medstudent(er) bør være til stede i undervisningen og gjøre observasjoner i forhold til det som er avtalt mellom partene.

Førveiledningen bør foregå senest dagen før undervisningen skal foregå, slik at studentene har mulighet til å forandre planen.

Innholdet i etterveiledningssamtalen

Etterveiledningssamtalen skjer med utgangspunkt i observert undervisning og undervisningsplan. Her vil det være naturlig å se tilbake på førveiledningen. Undervisningen drøftes med utgangspunkt i planene og ut fra observasjoner som er gjort. Det er studentenes vurdering av eget arbeid og refleksjonen rundt hvorfor timen/perioden forløp som den gjorde, som er fokus i denne samtalen.

Studentene melder i evalueringer at de opplever at de har stor nytte av konkret tilbakemelding på atferd og rolleutøvelse i klasserommet, og av gjennomføring av undervisningen i forhold til planer.

Gruppesamarbeid og kollegaveiledning

Praksisopplæringen stiller krav til studentene om samarbeid rundt ulike sider ved planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning. For at samarbeidet og studentveiledningen i praksisgruppen/paret skal fungere godt, bør studentene ta i bruk metoder for kollegaveiledning.

Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet

Les kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet

Oppsummeringssamtale/ vurderingssamtale

Mot slutten av praksis skal det holdes en avsluttende vurderingssamtale med hver student. I samtalen skal hver enkelt student bli informert om det som skal stå i veilederens rapport. Videre skal det trekkes tråder til forventningssamtalen, og det skal legges vekt på studentens utvikling gjennom perioden. Veiledere og studenter bør vurdere forventninger, måloppnåelse og gjennomførte oppgaver. Den enkelte student må få rede på hva han/hun mestrer godt, og hva det bør jobbes videre med. Dette må også ivaretas i de løpende veiledningssamtalene.

Veileder har ansvar for å informere studentene om hvordan de står i forhold til kravene til lærerdyktighet med utgangspunkt i Kvalitetsbeskrivelser og kriterier for vurdering av praktisk lærerdyktighet.

Organisering av veiledning

Praksis skal være veiledet, vurdert og variert, og refleksjon over egen planlegging og gjennomføring av undervisning skal være sentralt i studentens arbeid i praksis. Veiledning fra praksislærer skal ha som siktemål å utvikle studentenes egen forståelse av og kunnskaper om egen undervisning og hva det vil si å være lærer.

Studentene skal ha 8–10 timer deltakelse i undervisning per uke (dette gjelder også ettfagsstudenter). Dette timetallet følges av ca. 4-5 timer veiledning per uke. Veilederne på skolen må sette opp en timeplan som ivaretar veiledningsbehovet for studentene.

Veiledningen i praksisperiodene skal bli ivaretatt på flere måter. Praksiskoordinatoren har hovedansvaret for veiledning og informasjon knyttet til oppgaver som omfatter skolen som helhet. Veilederne har ansvar for veiledning knyttet til undervisningen. Studentgruppen/paret har ansvar for å planlegge undervisning, utføre felles oppgaver, drøfte erfaringer og sortere behov for veiledning.

Studentene skal ha både før- og etterveiledning med veileder i forbindelse med undervisningen. Studenter og veiledere skal forberede seg til veiledningen. Veiledningen skal i all hovedsak skje i timeplanfestet veiledningstid, 4-5 timer per uke. Det bør settes av tid til minst to utdypende veiledningssamtaler hver uke per praksisgruppe/par. I disse samtalene skal planer for undervisningen gjennomgås, observasjoner og erfaringer fra undervisningen drøftes og forbedringer/justeringer i undervisningen tilpasses. Praksiskortet bør brukes som et verktøy i disse samtalene for å sikre at studentene får gjennomført innholdskomponentene.

I tillegg til veiledningen har studentene i praksisparet et gjensidig veiledningsansvar overfor hverandre. Praksisparet har et samlet ansvar for å planlegge undervisning, utføre felles oppgaver og drøfte erfaringer. Undervisningstimer og undervisningsopplegg skal diskuteres med begge til stede.

Former for veiledning/samtaler:

  • forventningssamtale
  • førveiledning
  • etterveiledning
  • gruppesamarbeid og kollegaveiledning
  • oppsummeringssamtale

Overordnede kvalifiseringsområder

I emnet PROF3025 er hovedtemaene undervisning og læring og klasseledelse. I PROF4045 er hovedtemaene vurdering og tilpasset opplæring. Nedenfor er det listet opp tre kvalifiseringsområder for praksisopplæringen som studentene gradvis skal få større innsikt i gjennom praksis i PROF3025 og PROF4045. Studenter og veiledere skal i samråd avklare hvilke deltema som skal inkluderes i de ulike praksisperiodene.

Hovedtema

Deltema

  • Innføring i faglig og sosialt arbeid i praksisklassene - ledelse, planlegging og gjennomføring av egen undervisning
  • ulike undervisningsformer, differensiering og tiltak for tilpasset opplæring
  • læreren som leder av klassen
  • IKT som læringsverktøy i undervisningen
  • utvikling av det sosiale miljø og læringskultur i klassen
  • elevenes delaktighet og medinnflytelse i undervisningen
  • likestilling/likeverd mellom elevgrupper
  • organisering og utnyttelse av det fysiske miljøet i klasserommet
  • Innføring i den øvrige pedagogiske virksomheten på skolen - skolens pedagogiske plattform/grunntanke
  • virksomhets- og utviklingsplaner på skolen
  • pedagogisk tenkning og anvendelse av IKT-utstyr
  • lokale læreplaner
  • skolebasert vurdering, kvalitetssikring og elevvurdering
  • samarbeidsformer mellom lærere og elever, bl.a. elevrådsorganer
  • Innføring i skolen som organisasjon - skolens oppbygning, struktur og ledelse
  • timeplaner, timeressurser og disponible lærertimer
  • IKT-struktur og materielle ressurser
  • skolens fysiske og sosiale miljø
  • møteformer på skolen og organisering av samarbeid mellom lærere
  • lærernes arbeidsvilkår og arbeidssituasjon
  • samarbeidsformer skole/hjem, samarbeid med andre skoler/bedrifter

Politiattest

Alle studenter på Lektorprogrammet må ha levert politiattest ved oppstart av studiet. Studentene kan logge seg inn på Studentweb og forsikre seg om at det foreligger gyldig politiattest.

Praksiskort

I hver praksisperiode har studentene et praksiskort med innholdskomponenter som skal utføres i den aktuelle praksisperioden. Innholdet samsvarer med tematikk og innhold de har vært gjennom eller skal møte på i undervisningen på campus. Hvert praksiskort inneholder også utviklingspunkter som studenten skal notere ned for neste praksisperiode. Praksiskortene bør benyttes som verktøy i forventningssamtaler og brukes aktivt i hele praksisperioden for å sikre at studentene får vært gjennom komponentene.

Praksiskortet ligger på semestersiden.

Progresjon i praksis

Det skal være progresjon i praksisopplæringen, det vil si at studenten gradvis skal få større opplæringsansvar og bli introdusert for og utfordret på stadig flere områder av læreres profesjonsutøvelse. Tilsvarende skal veileders forventninger til studentens kunnskaper og ferdigheter øke etter hvert som de får mer praksiserfaring. Studentene må raskt få prøve seg på egen hånd i klassene og ta et selvstendig ansvar for undervisningen. Veiledningen må ikke være statisk, men bør endre form etter hvert som studentene utvikler sin kompetanse i praksisperioden.

Påhør

Påhør vil si at en faglærer fra ILS eller en fra praksiskolens ledelse er til stede og observerer i en av studentens undervisningstimer, og skal deretter ha en veiledningssamtale med studenten. Et påhør er ikke en eksamen, men en del av vurderingen av praksis. 

Les mer om påhør og påhørsrutiner på siden for "Vurdering og godkjenning av praksis i PROF4045"

Skikkethetsvurdering

Alle studenter i Lektorprogrammet blir kontinuerlig vurdert om de er skikket for yrket. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studieløpet ved Universitetet i Oslo og inngår i en helhetsvurdering av studentenes faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for læreryrket. Det å vurdere en student som ikke skikket, etter en særskilt skikkethetsvurdering, benyttes kun i helt spesielle tilfeller. Les mer om skikkethetsvurdering

Taushetsplikt

Alle studenter er underlagt taushetsplikt om forhold de blir kjent med i skolen under praksisperioden. Studentene undertegner taushetserklæring ved studiestart.

Tvil om egnethet

Praksisansvarlig på ILS må kontaktes så tidlig som mulig dersom det oppstår tvil om en students egnethet. Dersom tvil om egnethet meldes tidlig, kan ILS sette inn et ekstra påhør. Les mer om vurdering av egnehet og tvil om egnethet på siden for "Vurdering og godkjenning av praksis i PROF4045"

Undervisingsplan

Studentene skal få trening i å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. I både 25- og 45-dagerspraksis skal studentene lage planer for undervisningen i tråd med malen for undervisningsplaner. I 8-ukerspraksis i PROF4045 skal den enkelte student lage 4–6 undervisningsplaner. Dokumentet brukes som grunnlag for veiledning av studenten og vurdering av undervisningen. Det skal foreligge en undervisningsplan til hvert påhør. 

Vurdering

Oppstartspraksis i uke 33/ 34 og sammenhengende 8-ukerspraksis utgjør en eksamensdel i PROF4045. For å bestå praksis må studenten:

  • ikke ha for mye fravær i praksisperioden
  • levere praksiskort innen fristen
  • bli vurdert som egnet i praksisperioden

 

Publisert 22. mai 2017 13:13 - Sist endret 27. mai 2019 18:48